Sverige: Krise i kraftforsyninga. Må kjøre i gang kjernekraft og oljekraftverk.

7
Ringhals kjernekraftverk / Foto: Vattenfall

Sverige fører angivelig en «grønn energipolitikk» og har vedtatt å legge ned atomkraftverk og satse på ikke minst vindkraft. Men i juni 2020 må landet kjøre i gang igjen kjernekraft og oljekraftverk, skriver Teknisk ukeblad. Hva er det som skjer?

24. juni meldte E24 at fra dagen etter ville strømprisen i Sør- og Midt-Sverige være 55 ganger høyere enn i Norge.

Hovedforklaringen ligger i de store begrensningene i overføringskapasitet fra Sør-Norge til Sverige, sier analytiker Markus Herranen i Gasum til Montel.

Montel skriver at forskjellen i spotprisen mellom Oslo og Stockholm da var på 80 euro per MWh. I Sør-Norge var prisen 1,44 euro/MWh, mens den i Sør-Sverige var på 80,10 euro/MWh.

Dette har fått Svenska Kraftnät til å betale Vattenfall store beløp for å sette i gang igjen kjernekraftverket Ringhals 1, Ringhals krevde 300 millioner kroner for å gjøre dette, skriver Montel. De seks reaktorene til Vattenfall går på bare en tredel av den installerte kapasiteten.

Et av mange problemer i det svenske kraftmarkedet er at den såkalt «grønne elektrisiteten» i sol- og vindkraft er ustabil. Den krever stabil kraft til å takle svingningene i forsyninga, og det betyr olje eller krafnekraft. Samtidig har jo landet vedtatt å fase ut kjernekraft og legge ned oljekraftverk.

Samtidig har svenske strømkunder siden 2003 betalt vindkraftbaronene 50 milliarder kroner i form av såkalte elsertifikater. 90 milliarder SEK er investert i svensk vindkraft. Men det rekker ikke. 5-10 milliarder er allerede tapt i avskrivninger, og vindkraftverkene viser seg å ha mye kortere levetid enn først antatt.

Rask vekst og økt elektrifisering har tatt svenskene på senga.

Mangel på kapasitet i det svenske strømnettet begynner å sette bom for nyinvesteringer. I Uppsala, Stockholm, Malmø og i Mälardalen beskriver ekspertisen situasjonen som akutt: – En brutal oppvåkning, sier Eva Vitell i Vattenfall til fplus. «Akut elbrist stoppar investeringar i hela landet«.

I 2018 skrev Sivert Göthlin i nettmagasinet Klimatsans at Sverige risikerer brist på elektristet i 2020 når to aggregater på Ringhals skal stoppes: Sverige riskerar elbrist.

«Elbrist har vi inte haft i Sverige sedan år 1970. Då hade vi förbud för viss elanvändning under ett par månader i början av året och sparkampanj. Orsaken var kombinationen två torra år i rad, fel på ett par nya oljekraftverk samt kall vinter med snabbt växande elförbrukning. Då var det brist på energi men nu blir det främst effektbrist vid höglast. Skulle detta inträffa kan vi räkna med s k ‘roterande frånkoppling’ av abonnenter – ett par timmar i taget för olika samhällen.»

Dette er tydeligvis ingen spøk. Svenske myndigheter og etater har utarbeidet forklaringer og retningslinjer for roterende frakopling og strømbrist. Slik som her og her og her.

Blackout eller strømutkopling blir mer og mer vanlig i Europa fordi energipolitikken er feilslått. I et land som Belgia er det også snakk om rullerende strømutkopling.

Energikrisa i Europa er også et klassespørsmål. Beregninger sier at opp mot 120 millioner  innbyggere i EU, det vil si hver femte EU-borger, lever i energifattigdom, det vil si at de bruker mer enn 10 prosent av inntekten til energi.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. En grundig varslet katastrofe i årvis. En politikerstyrt katastrofe. De har jaktet på enhjørninger og andre fabeldyr. En sterk tro gir likevel ingen fangst. Svensk som industrinasjon i alvorlig krise. Stokholm har for dårlig strømforsyning. Her er en god forklaring av situasjonen av Dr.ing. Lars Bern. https://youtu.be/mMjpX-kQ_BU

  2. Mari says:

    Siden jeg flyttet har prisene, ikke bare på strøm men også mat og klær blitt hevet 6 ganger. Lønn derimot har ikke gått opp. Tar man i betraktning at arbeidskontrakter kun blir gitt på 3, 6, 9 og 12 måneder (man må søke om å få ny kontrakt etter at eksisterende kontrakt har løpt ut) må jeg si at i den sammenheng har lønn faktisk gått ned for lønn må reforhandles også. De fleste arbeidsgivere foretrekker å bruke vikarbyråer derfor er risikoen for å få tilbake samme stilling ikke for gode med mindre man sitter på attraktiv kompetanse.
    Kort og godt, EU arbeidstakere er fattig.
    Vanlige lønner ligger på mellom 1.100 (minimumslønn) og 2.000 Euro. Har du attraktiv kompetanse kan lønn gå opp til 2.500 Euro.
    Vanlig husleie ligger på 600 til 700 Euro men kan gå opp til 1.500 Euro i storbyene.
    Så kommer elektrisitet, helseforsikring, Tele (telefon, internett og TV), mat og klær opp på det.
    Folk må søke om stønad til å dekke helseforsikring, barnehage og bokostnad som blir gitt på etterskudd. Hver gang du søker må du legge til dokumentasjon på inntekt og kopi av regninger. Mottar man bursdagsgave eller Julegave på kontoen må det bli spesifisert av giveren at det er en gave og hvilken sammenheng. Det blir fortsatt regnet som inntekt.
    Prisene er basert på situasjonen i Nederland, Tyskland og Frankrike. Andre EU land vet jeg ikke om priser og inntekt.

  3. Allerede før MDG-studenter selv har testet ubrukelige solcellepanel / vindturbiner promoterer de at det er det verden “trenger”

  4. “When men choose not to believe in God, they do not thereafter believe in nothing, they then become capable of believing in anything.” sa G.K.Chesterton.

  5. tjatta says:

    Hørte en låt på youtube. “palastinalied”. Tysk middelaldertro/ musikk med engelsk oversettelse

  6. Ringhals 1 legges som kjent ned fra nyttår. Da forsvinner 881 MW for godt fra nettet, eller ca. 1,2 millioner hestekrefter som for mange gir et bedre pekepinn på kreftene i sving. Mange som ønsker vind- og solenergi velkommen har tydeligvis vanskelig for å innse at det er enorm forskjell på kraft man kan regulere og ikke. Et synkront vekselstrømnett som det nordiske er avhengig av et stort antall store generatorer som står og spinner javnt på samme turtall og dermed leverer den samme frekvensen (50 Hertz) for at det skal være stabilt. Men disse store generatorene leverer også enorm rotasjonsenergi og pga. den store massen også stor treghet i systemet. Rotorene (den bevegelige delen) i Ringhals 1 sine to generatorer har hver en masse på flere hundre tonn som spinner med en hastighet på 3000 omdreininger/minutt hvis den har 3 poler, eller 1500 omdr. ved 6 poler osv. (jeg kjenner ikke de tekniske detaljene).

    Dersom det potensielle forbruket i systemet er høyere enn produksjonen blir generatorene tyngre å dra rundt og hastigheten vil minske. Frekvensen/Herzen minsker. Det må reguleres med økt produksjon, men treghetene i disse store generatorene gjør likevel at systemet blir mer stabilt og holder seg innenfor gitte rammer tidsnok til at man kan få igang mer regulerbar produksjon.
    Vind- og solenergi leverer ikke slike “tjenester” som å være regulerbare og ha stor treghetsmasse. Tvert om, de opererer ikke synkront med strømnettet (turtallet og Herzen) men må reguleres med elektronikk (syntetisk frekvens) som ikke leverer treghet i systemet. Dette problemet med uregulerbar kraft snakkes det ikke så mye om, men det fortjener også mer oppmerksomhet.

    Svenskene har nå tydeligvis opplevd en smertegrense for hvor lite atomkraft man kan ha i nettet i SE3 uten at det fører til uakseptable forstyrrelser i frekvensen. Men dette er sommerstid hvor forbruket er lavt og har ligget på 10-13 GW i det siste. En kald vinterdag vet Svenska Kraftnät at forbruket kan komme opp i over 27 GW. Når Ringhals 1 er lagt ned sitter man igjen med bare 6837 MW atomkraft. De kommer til å bli utrolig sårbare for feil ved de gjenværende 6 atomreaktorene.

  7. tjatta says:

    Den eneste reelle løsningen på “det grønne skiftet” er minsket energiforbruk. Mao minsket forbruk pr hode eller færre hoder. Nå kan man argumentere for at de superrike burde fordele sin kapital og alle blir fornøyd. Dette er en illusjon. Det vil bare aktivisere kapitalen og føre til en enorm forbruksøkning med tilløpende energiforbruk til produksjon, transport og detaljsalg. Da dette ikke er et filosofisk eller politisk dogme, men årsak/virkning konsept vil det tvinge seg fram. Fredelig eller på andre måter

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere