Sverige: Krise i kraftforsyninga. Må kjøre i gang kjernekraft og oljekraftverk.

0
Ringhals kjernekraftverk / Foto: Vattenfall

Sverige fører angivelig en «grønn energipolitikk» og har vedtatt å legge ned atomkraftverk og satse på ikke minst vindkraft. Men i juni 2020 må landet kjøre i gang igjen kjernekraft og oljekraftverk, skriver Teknisk ukeblad. Hva er det som skjer?

24. juni meldte E24 at fra dagen etter ville strømprisen i Sør- og Midt-Sverige være 55 ganger høyere enn i Norge.

Hovedforklaringen ligger i de store begrensningene i overføringskapasitet fra Sør-Norge til Sverige, sier analytiker Markus Herranen i Gasum til Montel.

Montel skriver at forskjellen i spotprisen mellom Oslo og Stockholm da var på 80 euro per MWh. I Sør-Norge var prisen 1,44 euro/MWh, mens den i Sør-Sverige var på 80,10 euro/MWh.

Dette har fått Svenska Kraftnät til å betale Vattenfall store beløp for å sette i gang igjen kjernekraftverket Ringhals 1, Ringhals krevde 300 millioner kroner for å gjøre dette, skriver Montel. De seks reaktorene til Vattenfall går på bare en tredel av den installerte kapasiteten.

Et av mange problemer i det svenske kraftmarkedet er at den såkalt «grønne elektrisiteten» i sol- og vindkraft er ustabil. Den krever stabil kraft til å takle svingningene i forsyninga, og det betyr olje eller krafnekraft. Samtidig har jo landet vedtatt å fase ut kjernekraft og legge ned oljekraftverk.

Samtidig har svenske strømkunder siden 2003 betalt vindkraftbaronene 50 milliarder kroner i form av såkalte elsertifikater. 90 milliarder SEK er investert i svensk vindkraft. Men det rekker ikke. 5-10 milliarder er allerede tapt i avskrivninger, og vindkraftverkene viser seg å ha mye kortere levetid enn først antatt.

Rask vekst og økt elektrifisering har tatt svenskene på senga.

Mangel på kapasitet i det svenske strømnettet begynner å sette bom for nyinvesteringer. I Uppsala, Stockholm, Malmø og i Mälardalen beskriver ekspertisen situasjonen som akutt: – En brutal oppvåkning, sier Eva Vitell i Vattenfall til fplus. «Akut elbrist stoppar investeringar i hela landet«.

I 2018 skrev Sivert Göthlin i nettmagasinet Klimatsans at Sverige risikerer brist på elektristet i 2020 når to aggregater på Ringhals skal stoppes: Sverige riskerar elbrist.

«Elbrist har vi inte haft i Sverige sedan år 1970. Då hade vi förbud för viss elanvändning under ett par månader i början av året och sparkampanj. Orsaken var kombinationen två torra år i rad, fel på ett par nya oljekraftverk samt kall vinter med snabbt växande elförbrukning. Då var det brist på energi men nu blir det främst effektbrist vid höglast. Skulle detta inträffa kan vi räkna med s k ‘roterande frånkoppling’ av abonnenter – ett par timmar i taget för olika samhällen.»

Dette er tydeligvis ingen spøk. Svenske myndigheter og etater har utarbeidet forklaringer og retningslinjer for roterende frakopling og strømbrist. Slik som her og her og her.

Blackout eller strømutkopling blir mer og mer vanlig i Europa fordi energipolitikken er feilslått. I et land som Belgia er det også snakk om rullerende strømutkopling.

Energikrisa i Europa er også et klassespørsmål. Beregninger sier at opp mot 120 millioner  innbyggere i EU, det vil si hver femte EU-borger, lever i energifattigdom, det vil si at de bruker mer enn 10 prosent av inntekten til energi.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelHva skjer når Israel skal annektere Vestbredden?
Neste artikkelOm å misforstå det meste