Kraftkrise i Belgia. Nesten halvparten av landets stømforsyning borte foran vinteren.

0
Atomkraftverket i Doel ved Antwerpen i Belgia. Shutterstock.

Seks av Belgias sju atomreaktorer er stengt foran vinteren. En kriseplan omfatter tre timers rullerende utkoplinger av strømforsyningen til landets husstander, redusert industriproduksjon og å slå av lyset på motorveiene. Dette skriver Jan Herdal Oljekrisa.no. Han fortsetter:

«Deler av landets to atomkraftverk er i dårlig forfatning. Det er brukt lite penger på vedlikehold og oppgraderinger. Allerede i 1999 ble det vedtatt at Belgias atomkraft skulle fases ut. Total utfasing innen 2025 ble bekreftet av dagens regjering i mars i år. Atomkraftverkene leverer i full drift ca. 55 prosent av Belgias strømforbruk.

I oktober ble det oppdaget at betongen var svekket i atomkraftverket i Tihange ved Liege. Samtlige tre reaktorer ble stengt. Fra før er tre av fire reaktorer ved landets andre atomkraftverk, Doel ved Antwerpen, stengt for planlagt vedlikehold.

Engie Electrabel, som eier atomkraftverkene, kjører en annonsekampanje der de ber industrikunder om å bruke mindre strøm. Myndighetene har opprettet en krisegruppe. De hevder at forsyningen er under kontroll ut desember, men at den fortsatt er uviss for januar og februar. Situasjonen følges uke for uke.»

Den alvorlige situasjonen i Belgia burde ikke komme som noen overraskelse. Den ble varslet allerede våren 2018.

På en konferanse i mai i Amsterdam sa Tor Martin Anfinnsen fra Statoil/Equinor at Europa står overfor mulig blackout på grunn av energimangel. Dette skriver Bloomberg. Han varslet alvorlig knapphet i Storbritannia, Tyskland og Belgia. Uten økt import av gass vil det oppstå krise i kraftproduksjonen, sa han.

Nå kan man innvende at Anfinnsens talte som gaseksportør, men ikke desto mindre hadde han rett. Den energimangelen han varslet om har inntrådt nå for Belgias vedkommende.

Avisa The Guardian skriver også om kraftkrisa i Belgia. Landet taper 40 prosent av strømforsyninga og det er lagt opp til drastiske kriseplaner.

Energipolitikken i Europa har i lang tid vært ideologisk styrt og den har bygd på helt urealistiske forutsetninger. Nå møter europeiske kraftkunder virkeligheten på en stadig mer ubehagelig måte.

 

Forrige artikkelIS-leir i Syria stappfull av våpen fra USA
Neste artikkelUSA trapper opp den brutale økonomiske krigen mot Iran
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).