Stopp!

0
Vindkraftvandalene i virksomhet på Øyfjellet. Foto: MOTVIND Norge

Av: Eivind Salen, MOTVIND Norge.

Stortinget har tatt ferie. Regjeringen har tatt ferie. Fornuften har tatt ferie. Anstendigheten har tatt ferie. Vår statsmakt med energimyndighetene og apparatet rundt dem, er ikke til å kjenne igjen.

Riksmediene tar de sterkes parti mot de svake. Maktpersoner får slippe til med bred spalteplass, hvor de henger ut vanlige folk og snakker nedsettende om Motvind, fordi de blant alle velskrevne innlegg og henvendelser finner en eller annen ute av stand til å formulere seg.

Når de ressurssterke rakker ned på de ressurssvake, har vi et samfunn på ville veier.

Vi gidder ikke gå inn på sånne diskusjoner. Vi sier Stopp. De forsøker å så splid mellom oss, vi gidder ikke. Glem det.

Vi står samlet. Vi vokser og blir sterkere. Vi nærmer oss 15 000 medlemmer, medlemsstørrelsen til FRP og SV, to partier som har beveget seg veldig bra i vindkraftsaker. Alle partier må gjøre det.

Vindkraftutbyggingen som den foregår i Norge er helt umulig å forsvare. Og alle vet det.

Det er bløff. Det er løgn. Det er svindel. Det er ran av natur og verdier fra fellesskapet, til gigantiske kapitalinteresser. Og det er med et skittent skinn av grønt skifte. Gusjegrønn kvalme.

Det kommer meningsmålinger. Selvsagt er motstanden mot vindkraften økende. Fordi flere og flere vet og forstår.

Ungdommen vil selvsagt også komme over i Motvind. Ungdom er idealistisk. De vil ikke at sørsamisk reindrift på Øyfjellet skal ofres, for at gigantiske og multinasjonale Alcoa skal få subsidiert strøm. For at svenske Eolus skal få gratis penger av det norske fellesskapet. For at tyske Aquila Capital skal få garantert avkastning på vår bekostning. På naturens bekostning. Næringsgrunnlaget og livsgrunnlaget til sørsamene.

Fortell dette til en ungdom, og han eller hun vil helt instinktivt velge rett.

Vi i Motvind ser ingen grunn til å være tålmodige. Vi sier Stopp. Høyre og Stefan Heggelund gjorde reneste keeperredningen, da de slengte seg etter representantforslaget til SV sist fredag, og fikk det endret til at konsesjonene skulle gås gjennom på nytt. De håper nok ennå at energimyndighetene med NVE og OED skal kunne ta seg av det, og i kjent stil konkludere med at alt er gjort rett og riktig, og at ødelagte liv og ødelagt natur og ødelagte lokalsamfunn ikke er en ulempe som må veie tyngre enn storkapitalens profitt.

Det er sykt. Og alle ser det. Motvind sier stopp. De 26 konsesjonene som ikke er påbegynt, må trekkes tilbake. Jo før regjeringen og energimyndighetene ser det selv, desto lettere vil det bli. De skulle aldri vært gitt. De er splitter pine gale. Det er maktmisbruk fra energimyndighetene, vindkraftavdelingen hos NVE. De går langt utover sitt mandat. Plutselig er målet blitt å produsere vindkraft for profitt, med alle midler, mot alle omkostninger og ulemper, og helt uten faglig fundament om vi trenger kraften, eller om den kan produseres eller skaffes til veie på annen måte.

Symptomatisk leter regjeringen nå i panikk etter måter å skape et kunstig kraftbehov på. Vi har absurd for mye kraft, etter år med absurd dårlig energipolitikk og arealforvaltning, og i stedet for å sette på bråbrems, og stoppe videre utbygging, vil regjeringen ha alt mulig idiotisk for liksom å late som kraften var nødvendig. Subsidiert kryptovaluta vil den norske stat produsere, gi bort arealer for å opprette fabrikker til, sånn at all den latterlige kraften vi fremover kommer til å produsere, skal bli brukt et sted.

Lønnsomhet for kraftbransjen ser ut til å være eneste mål. Stopp det.

Stopp.


Denne artikkelen ble først publisert av MOTVIND Norge.

Les mer om vindkraft her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelHjemmesitterne vant valget i Frankrike
Neste artikkelStortingsmeldinga om vindkraft – innrømmelse uten konsekvenser