Skal «kjeltringer» få legge om det norske energisystemet?

3
Den folkelige mostanden mot vindkraftbaronene vokser i styrke. Her fra Haramsøya. Foto: Motvind / Håkon Akselsen
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Forskjellene mellom motstandere av norsk vindkraftutbygging og de som fronter utbyggingssakene, er gigantiske. Motstanderne er mange, mens de forholdsvis få utbyggerne (og kraftselskapene) har de rette alliansene. De har støtte av de fleste norske topp-politikere, av den vesentlige delen av det sentrale byråkratiet, av det meste av norsk presse, konsulentselskapene, hele politiapparatet, saksbehandlingsprosedyrene og lovgivningen og har ikke minst de økonomiske ressursene. Hvis demokrati betyr «folkestyre», så har vi ikke noe demokrati i Norge.

Utbyggerne og deres allierte er på mange måter blitt en lukket krets der ideologien etter hvert er blitt religiøs. Prosessene er ikke «transparente» – de lar seg ikke gjennomlyse, altfor mye skjer i det skjulte. Vindkraftmunker og etter hvert også vindkraftnonner sitter i sine klostre og tror på sin innbilte klimagud, og skyr ingenting for å ødelegge det landet de bor i. De dominerer i alle media, de skriver de fleste rapporter, de arrangerer de fleste seminarer og webiarer.

Det dreier seg om et ekkokammer som skraller så høyt at lyden ofte når ned også til oss vanlige dødelige. Agder Energi hadde – sammen med konsulentselskapet Thema Consulting – et slikt webinar tidligere denne uka. Her var det lite nytt, men ord og begreper vi vanligvis ikke bruker, var det mange av: Vippepunkter, fleksibilitet, svingprodusent, balansekraft m.m. Skreller vi bort alt dette, sitter vi igjen med en gammel historie.

Energisystemet i Europa (og verden) fungerer ikke som det burde, om FNs klimateorier skal realiseres. Energien i verden er fortsatt i all hovedsak fossil, og den fornybare energien (vind og sol) som er bygd ut, er så ustabil og (foreløpig) så ubetydelig at den må suppleres av «elektrisitet» som i hovedsak er lagd av kull og gass. Problemet for norske energipolitikere er å hjelpe verden med å finne bedre løsninger for de periodene sol og vind uteblir. Dette skal det nå legges til rette for også i EU (European Green Deal).

Det store nye nå i EU er utbygging av havvind i kombinasjon med metoder for å lagre det periodevise overskuddet fra den stadig økende, ustabile fornybare energien og å forbedre infrastrukturen i EU. Batterier er ingen god løsning – derimot blir hydrogen oppfattet som utmerket, i kombinasjon med norsk vannkraft, selv om 40-50 TWh er ytterst lite ute i den store verden. – Det er dessuten fortsatt uklart hva man skal lage hydrogen av, og hvor eventuelle klimagassutslipp – hvis naturgass brukes – skal lagres, og da er man omtrent like langt. Problemet med havvind er det samme som med landvind – energiproduksjonen varierer, riktignok noe mindre enn vindkraft fra land. Ved en viss energiproduksjon må også havvind ha støtte fra kull og gass. Det er dette Thema Consulting kaller «vippepunktet».

Det er lett å skjønne at EU har problemer med å «skape et utslippsfritt kraftsystem». I realiteten er det utenkelig at EU vil nå de fastsatte klimamålene. Problemet slik jeg ser det, er at de løsningene som foreslås for EU, vil skape skyhøye problemer også i Norge hvis vi skal eksportere 50 TWh vannkraft og bygge like mye vindkraft til norske husstander, for å dekke det norske kraftunderskuddet.

Det er mange som har engasjert seg for å bygge inn mest mulig faenskap i det norske energisystemet, og som samtidig har kastet seg over mulighetene til å tjene penger på norsk vindkraft som er subsidiert ut over alle støvleskaft. Her skal jeg bare fokusere på en merkverdighet, nemlig på østnorske kommuner og fylkeskommuner som har kastet seg over konsesjonsmulighetene bl.a. på Vestlandet, f.eks. Zephyr som eies av Østfold Energi (50 %).

Østfold Energi er et av de halvoffentlige selskapene som gjør absolutt alt galt, uten å gjøre noe ulovlig: Østfold Energi selger også selskaper til utenlandske interesser, og bidrar til at norske strømkunder – når koruna-epidemien snart er over – vil få konsekvensene av at «energisystemet blir lagt om». Strømmen skal igjen bli dyrere, den skal bli mer ustabil, vannkrafta skal eksporteres med nye kabler, og vi har ingen garanti for at vi vil ha strøm på julaften – om noen år.

Du kan lese andre artikler av Odd Handegård her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Hver gang det dukker opp forskere som legger fram løsninger på energi-problemet blir de skutt / begår selvmord / frontkolliderer i fylla …
    Project Camelot interviews Brian O’Leary
    13.00-14.00
    De vil ikke ha noen slutt på CO2 produksjon da (innlysende konklusjon)
    23.30-24.30
    -Carl Sagan was colluding with NASA (altså, forfalsket data)
    25.10-- år 1961
    -Any UFO incidence must be covered up
    (dersom det skulle dukke opp en UFO mente Carl Sagan at staten måtte skjule det for verden)
    (Carl Sagan -> skepsis.no)
    28.00–
    Da Brian O’Leary løftet hodet litt over de aksepterte standpunktene på Princeton ble han med en gang stigmatisert - hvilket jeg interpreterer som at “den vitenskapelig metode” (som synes å være akkurat det vulgære versjon av “den vitenskapelige metode” som vi finner på youtube) dreier seg om å stemme over hva som er sant og ikke sant -> junk vitenskap. I intervjuet forteller Brian O’Leary at han er en sterk tilhenger av (“peer review” og “science consensus”)

  2. De har alt hånd om resten av samfunnet, så det jeg er redd det er uunngåelig.

  3. Slangen says:

    Takk til Odd Handegård for ein opplysande og flott artikkel.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere