Bør det bo mennesker i Agder?

4
Illustrasjon: T. Vestaas

Et levedyktig jordbruk er avgjørende for det grønne skiftet som alle nå snakker så pent om. Men Regjeringas svar er at de vil nedlegge 500 fjøs i Agder innen 2030. Kulturbeitene skal gro igjen, og matvareberedskapen svekkes.

Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

I juni 1946 dro forfatter Sigurd Hoel på en togreise gjennom fjellbygdene på Østlandet, og forundra konstaterte han hvordan folk klamra seg fast til bratte grender, bygder og tettsteder. Det kan da umulig være lønnsomt, tenkte Hoel og spissformulerte det i en artikkel i Dagbladet med overskriften: «Bør det bo mennesker i Norge?»

Vi kan overføre Hoels spørsmål til vår tid og vårt fylke: Bør det bo mennesker i Agder? Det er i utgangspunktet et absurd spørsmål i og med at det allerede bor over 300 000 mennesker her. Men korona-epidemien har fått flere til å spørre om matberedskapen i Norge i en krisesituasjon der grensene stenges ned. Sjølforsyninggraden i Norge er under 40% om en måler kalorier og har trukket fra importerte fôrråvarer (som soya).

Uten tilgang til betydelig import av husdyrfôr og ferdigmat, oppstår det raskt en situasjon der jordbruket ikke er i stand til å dekke behovet for matvarer til egen befolkning. Fra 1990 til i dag er omlag en million dekar ( 1 da=1000 kvadratmeter) kornjord gått ut av produksjon i Norge, en reduksjon på 25%.

Da Hoel skreiv sin artikkel, var omtrent 14% av folket engasjert i jord- , skogbruk og fiske. I dag er det under to prosent. Reiser vi rundt i Agder, ser vi at det drives jordbruk mange steder sjøl om mye matjord er lagt under asfalt og bygninger, særlig i tettbygde strøk. Men noe som vi også ser, er at mange steder gror landskapene igjen. Skoggrensa flytter seg høyere oppover fjellene, og kulturlandskapene forsvinner.

Agder, med noen unntak, er et «husdyrfylke» der nær 90 % av jordbruksarealet brukes til å dyrke dyrefôr, altså gras. Agder er prega av små gårder med små og spredte jordteiger. Jordbruksarealet utgjør ca. 2,5 % av det totale arealet. Det er få heltidsbønder, under 10 % av Agders bønder har mer enn 90 % av inntekten fra jordbruket. Dessuten finnes det knapt matvarelagre i Agder.

I den offentlige rapporten fra Miljødirektoratet Klimakur 2030 foreslås det ytterligere reduksjon av kjøttproduksjon. 40% av sau og lam skal bort. For Agder vil disse tiltakene bety ifølge tall fra AgriAnalyse bety en nedgang på 500 fjøs fram til 2030. Et slikt kutt i slik produksjon vil gi betydelige endringer i kulturlandskapet. Store deler av Agder vil gro ned.

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har regna på at tiltakene i Klimakur 2030 vil føre til en nedgang på 6350 årsverk i landbruket på landsplan.

Vi stilte innledningsvis spørsmålet: Bør det bo mennesker i Agder? Svaret er: Ja, det er til og med plass til flere under normale forhold. Men i en krisesituasjon er det for mange munner å mette, særlig hvis myndighetene får ture fram som de gjør i dag i landbrukspolitikken.

Denne artikkelen ble først publisert på Argument Agder.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Hvordan skal det gå med boligprisene om ikke presset holdes oppe? Da kan ikke folk ha alternativer. Og bønder stikker bare kjepper i hjula.
    Særlig hvis de har penger - som demonstert ved siste EU-avstemning.

  2. FNs Agenda 2030 betyr at landsbygda legges ned, og folk skal tvinges til å bo i metropoler. Småbruk og middelsstore gårder som må ha subsidier og overføringer skal legges ned, for det er er i strid med frihandels-ideologien i den neo-liberale markedsøkonomien i en globalisitisk verden styrt av kapitallovene. Alt som gir mindre avkastning på kapitalen skal vekk.

    I globalistenes verden skal produksjon av mat konsentreres akkurat som produksjon av varer er i Kina, som i dag er verdens produksjons-sentrum. Det vil si “factory-farming”, enorme industri-gårdsbruk der hvor det er mest klimatisk gunstig og hvor arbeidskraften er billigst, og som drives som business enheter eiet og drevet av “Big Ag”, de enorme agroselskapene som vil få full kontroll på produksjon, distribusjon og salg av mat slik den globale storkapitalen vi ha det.

    Den globale storkapitalens norske politikere utfører oppdraget for dem for Agenda 2030, og nedlegger landbruket steg for steg. Forbrukerne reagerer ikke, for butikkhyllene er jo fulle. At det aller meste blir importert mat ser ikke ut til å gå inn på folk. Slik klarer regjeringen å legge ned landbruket uten at folk i storbyene engasjerer seg noe særlig, og det er i storbyer storkapitalen vil at folk skal bo.

    Det eneste som kan stoppe dette, er at folk velger politikere som setter folk og land først, sier nei til EØS/EU, TTIP og andre overnasjonale avtaler og med det reverserer globaliseringen, og sørger for selvberging av mat i den grad det er mulig. Slike politikere og partier finner vi ikke på Stortinget i dag.

  3. Agenda 21 = 2000-2100
    Målet er å skape en sosialistisk verden uten privat eiendomsrett. Dette skal begrunnes med “klimahensyn” og “globale kriser”.
    The mother of Agenda 21" (Gro Harlem Brundtland) er sosialist.

  4. Når mye av matjorda i tillegg skal brukes til å lage biodrivstoff til biler, fly og andre kjøretøyer for å erstatte fossile brensler i takt med den grønne agendaen begynner det å se skummelt ut. Men enn så lenge lever vi ganske bekymringsløst i Vesten, koronaviruset var neppe nok til å vekke oss opp før de kommende problemene i matforsyninga. Her er i det minste èn fornuftig røst i en gal verden.

    https://www.youtube.com/watch?v=M0qyb8Lp-RI

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere