Norge ville neppe blitt stengt på samme måte i dag, innrømmer helsetopper

99
Illustrasjon: Shutterstock

Allerede i mars kom Folkehelseinstituttet med klare advarsler mot den stengninga av det norske samfunnet som regjeringa Solberg vedtok 12. mars. Etter hvert vil mange mene at tiltakene er overdrevne, skriver Aftenposten. Avisa skriver videre:

12. mars: Da Norge ble stengt ned

Hva skjedde? Det statsministeren erklærte som de sterkeste tiltakene i fredstid, ble innført. Tiltakene innebar blant annet stengte skoler og barnehager og stengning av en rekke virksomheter. På dette tidspunktet hadde Helsedirektoratet ansvaret.

Hva ble konsekvensene? Ingen vet akkurat hvor store samfunnskostnadene til slutt vil bli. Men mange av konsekvensene er synlige. SSB anslo at stengte skoler kostet Norge 1,7 milliarder kroner pr. skoledag, Nav-tall viser hvordan arbeidsledigheten skjøt i været, og pågangen på hjelpetelefonene for utsatte barn er blitt langt større. For å nevne noe.

Hva var fagrådene? «Vi tilrår ikke skolestengninger nå i fase 1, men kan vurderes nøye i fase 2 og 3 og eventuelt i senere faser», skrev Folkehelseinstituttet i sitt råd 12. mars. De mente at stengninger av virksomheter «må vurderes nøye og fra sak til sak i kommunene», og de foreslo at man heller kunne stimulere frivillige tiltak for å øke avstand mellom personer eller benytte virksomheter i mindre grad.

FHI kom med en tydelig advarsel: Etter hvert vil mange oppfatte epidemien som lite alvorlig, iallfall for dem selv, og de kan mene at tiltakene er overdrevne.

Det er viktig å understreke at FHI så behovet for å innføre sterkere tiltak. Grunnen til det var at de første tilfellene med ukjent smittekilde var oppdaget. Men de påpekte at de aller sterkeste tiltakene ikke var godt faglig begrunnet.

Hva var begrunnelsen? For beslutningstagerne ble usikkerheten for stor. For eksempel var det større tvil den gang enn nå om hvor sterkt barn ville rammes av dette viruset, og de fryktet at helsetjenesten skulle overbelastes om smitten kom ut av kontroll.

«Tiltakene anses nødvendige både for å beskytte sårbare grupper og for å opprettholde nødvendig kapasitet i helsetjenesten», skrev Helsedirektoratet i begrunnelsen. De vurderte at «den samfunnsmessige nytten ved smitteverntiltaket» ville overstige ulempen for de berørte.

Myndighetene har også forklart at det var et sterkt ytre press i disse marsdagene.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg sa til NRK at Norge kanskje kunne klart å få kontroll over smitten uten å stenge ned så kraftig.

Helsedirektør Bjørn Guldvog til Aftenposten nylig at man neppe ville valgt nøyaktig de samme tiltakene i dag.

Men allerede før 12. mars fantes det faglig begrunnede advarsler mot den politikken som ble valgt. VG gjenga sitater fra en rapport skrevet av fagfolk i FHI der det heter:

«Det er stort press på å implementere tiltak som ikke er kunnskapsbaserte eller gjennomførbare i Norge, spesielt etter at andre land har valgt å bruke inngripende tiltak som i nåværende situasjon vil ha begrenset effekt i Norge».

Presset for å stenge Norge kom ikke fra fagekspertene her til lands. Samtidig har regjeringa innrømt at det var et «press utenfra» for at Norge skulle innføre strenge tiltak. Vi har gang på gang bedt statsministerens kontor om å svare på hvor dette presset kom fra, hvem som foreslo at Norge skulle gå så drastisk til verks. Men vi har ikke fått noe svar. Også i Danmark var det et slikt ytre press, men statsminister Mette Fredriksen har til nå ikke vært villig til å si hvor det kom fra.

Mange spørsmål – ingen svar

Hvis det nå viser seg at det ikke var faglig grunnlag for å gjennomføre en så voldsom stenging som det Erna Solberg og hennes regjering ga ordre om, reiser det seg en hel serie alvorlige spørsmål som det foreløpig ikke er gitt noen svar på:

Vi har tidligere bedt statsministerens kontor om svar på følgende spørsmål:

  • Hvem anbefalte regjeringen å gjennomføre så omfattende tiltak?
  • Hvilken ordlyd hadde denne anbefalingen?
  • Hva slags konsekvensutredning ble gjort før tiltakene ble iverksatt?

Hundretusener arbeidsløse

Ved utgangen av april 2020 var det registrert 400.000 arbeidsløse i Norge. Det er en arbeidsløshet vi ikke har sett maken til siden depresjonen på 1930-tallet. Fra februar til slutten av mars økte arbeidsløsheten fra 5,5 prosent til 17,7 prosent. 19. mai var tallet sunket litt, men det var fortsatt 372.500 arbeidsløse ifølge NAV.

Det finnes ennå ikke tall på hvor mange konkurser og permanente nedleggelser nedstenginga har ført til og hva den samlede prislappen på regjeringa Solbergs stenging av Norge vil bli, men det ligger i størrelsesorden flere hundre milliarder.

Hvis det viser seg at dette har vært helt unødvendig, og at man kunne ha kommet godt ut med ei vesentlig mildere linje, må det nødvendigvis føre til en gedigen oppvask. Og da må vi også få vite hvem som presset regjeringa til å gå mot rådene til de norske fagmiljøene.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Anki says:

    I mars hersket det en propaganda-hype vi ikke har sett maken til. Folk skrudde av hjernen sin og stupte under senga i frykt. Den “ikke-ubetydelige-risikoen” var mediaskapt. Selv om de har jugd og juksa - pusha “k-assosierte dødsfall” med begge henda, har de ikke klart å skaffe nok døde til at noe av det de har foretatt seg kan forsvares. At folket fortsatt omfavner galskapen sier litt om hvor langt hjernevasken har kommet. Folk burde jaggu hatt seg et års praksis i et begravelsesbyrå.

  2. Behandlingen pasienter på eldrehjem i Stockholm fikk var dødshjelp. 70-80% av de døde befant seg på eldrehjem, og døde full av morfin.

  3. tjatta says:

    Artig å se patosen koronaentusiastene framviser når de beskriver dette viruset og hvordan det skal regulere land og folk inn i “en ny tid”. Det er nok mange kjepphester fra “den forgagne tid” som skal bakes inn i denne.

  4. Anki says:

    Jaja - vi visste det ville komme. Det som er interessant er å registrere hvor galt det har gått med folk man trodde var relativt rasjonelle (pluss/minus…hehe)

  5. Risikogruppene for Covid-19 og et sesonginfluensavirus er stort sett de samme. De som utgjør de aller fleste er i høy alder og ofte med underliggende sykdommer i tillegg, de med nedsatt immunforsvar feks grunnet transplantasjoner, og de som på grunn av biologisk variasjon er spesielt mottakelig enda de er unge og yngre, som er svært få.

    Overdødeligheten har vært og er i risikogruppen, i liten grad andre, så liten grad at det ikke kan rettferdiggjøre en verdensomspennende nedstengning av økonomien som kaster flere hundre millioner ut i arbeidsløshet, og det for de fleste i land uten sosialt sikkerhetsnett som i Skandinavia. Det vil ta det mangedobbelte av liv enn Covid-19 viruset.

    Til sammenligning døde 1700 her i Norge under 2017 sesong influensaviruset, uten at det knapt ble nevnt i MSM. Det er over 6 ganger flere enn for Covid-19. Det er tvilsomt om tallet for Covid-19 hadde kommet så høyt opp selv om det ikke hadde vært karantene for de fleste av befolkningen.

  6. Tillater meg å være dundrende uenig med deg. Jeg aksepterte nedstegningen ut fra begrunnelsen: At Norge manglet utstyr og kapasitet til å forhindre smittespredningen, og at de inntil da ikke hadde gjort nesten noe som helst for å stoppe smitten! Men det betyr ikke at de hadde behøvd å stenge på den måten de gjorde. Istedet burde de først og fremst ha lukket Oslo Vest, Bærum og Asker og andre hotspots i Vika. Men det gjorde de ikke. Og de tok heller ikke kontroll med smitteinførselen over Gardermoen. Mange kommuner fulgte sine egne legers råd og stengte sine kommuner for innførsel av smitte. De som gjorde dette behøvde ikke å stenge all næringsvirksomhet. Det har ingen hensikt å forkynne at etterpåklokskap er dumt. På den måten lærer vi ingenting. Det er nettopp etterpåklokskap som har gitt oss de viktigste lærdommene: Det bør i framtida ikke være mulig for noen norsk regjering å bygge ned helseberedskapen slik de har gjort, slik at Norge var ute avstand til å ta seg av smitten og smitteveiene. Nedstengningen var en nødløsning og en lettvintløsning for å få smittetallet ned fordi vi manglet beredskap. Å finne ut hvilke deler av denne nedstengningen som var fullstendig forlmålsløse og hva som var effektivt, er uhyre viktig lærdom for framtida. Og det var svært viktig at noen begynte å sette spørsmålstegn ved nedstegninga.

  7. Jo dikter noe forferdelig

    Arbeidsledighet og selvmordsrate i Hellas menn:
    2008-2010 200% flere arbeidsledige, og 50% flere selvmord. Sammenhengen er så tett at vi skjønner det er arbeidsledighet som er årsak.

    Idag har arbeidsledigheten 3-doblet seg i hele syd-Europa, og mer i Portugal?
    Bare sunt liksom??

  8. Tellef says:

    Og ditt belegg for å erklære norske fagfolks råd for ikke-vitenskapsbasert, mens andre lands fagfolks råd for det motsatte?

    Dessuten handler det ikke om kontroll, det handler om stenging av landet. Akkurat som nå blir omgjort da det allikevel viste seg å være forsvarlig. Kanskje rent av ønskelig, hvilket tilogmed WHO også nå innrømmer i vurdering av den svenske modellen. En modell som forøvrig hele tiden var basert på at nedstengning ikke hadde rot i vitenskaplig bevismateriale.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

91 flere kommentarer

Deltakere