oss 100 kroner!
Allerede i mars kom Folkehelseinstituttet med klare advarsler mot den stengninga av det norske samfunnet som regjeringa Solberg vedtok 12. mars. Etter hvert vil mange mene at tiltakene er overdrevne, skriver Aftenposten. Avisa skriver videre:
12. mars: Da Norge ble stengt ned
Hva skjedde? Det statsministeren erklærte som de sterkeste tiltakene i fredstid, ble innført. Tiltakene innebar blant annet stengte skoler og barnehager og stengning av en rekke virksomheter. På dette tidspunktet hadde Helsedirektoratet ansvaret.
Hva ble konsekvensene? Ingen vet akkurat hvor store samfunnskostnadene til slutt vil bli. Men mange av konsekvensene er synlige. SSB anslo at stengte skoler kostet Norge 1,7 milliarder kroner pr. skoledag, Nav-tall viser hvordan arbeidsledigheten skjøt i været, og pågangen på hjelpetelefonene for utsatte barn er blitt langt større. For å nevne noe.
Hva var fagrådene? «Vi tilrår ikke skolestengninger nå i fase 1, men kan vurderes nøye i fase 2 og 3 og eventuelt i senere faser», skrev Folkehelseinstituttet i sitt råd 12. mars. De mente at stengninger av virksomheter «må vurderes nøye og fra sak til sak i kommunene», og de foreslo at man heller kunne stimulere frivillige tiltak for å øke avstand mellom personer eller benytte virksomheter i mindre grad.
FHI kom med en tydelig advarsel: Etter hvert vil mange oppfatte epidemien som lite alvorlig, iallfall for dem selv, og de kan mene at tiltakene er overdrevne.
Det er viktig å understreke at FHI så behovet for å innføre sterkere tiltak. Grunnen til det var at de første tilfellene med ukjent smittekilde var oppdaget. Men de påpekte at de aller sterkeste tiltakene ikke var godt faglig begrunnet.
Hva var begrunnelsen? For beslutningstagerne ble usikkerheten for stor. For eksempel var det større tvil den gang enn nå om hvor sterkt barn ville rammes av dette viruset, og de fryktet at helsetjenesten skulle overbelastes om smitten kom ut av kontroll.
«Tiltakene anses nødvendige både for å beskytte sårbare grupper og for å opprettholde nødvendig kapasitet i helsetjenesten», skrev Helsedirektoratet i begrunnelsen. De vurderte at «den samfunnsmessige nytten ved smitteverntiltaket» ville overstige ulempen for de berørte.
Myndighetene har også forklart at det var et sterkt ytre press i disse marsdagene.
FHI-direktør Camilla Stoltenberg sa til NRK at Norge kanskje kunne klart å få kontroll over smitten uten å stenge ned så kraftig.
Helsedirektør Bjørn Guldvog til Aftenposten nylig at man neppe ville valgt nøyaktig de samme tiltakene i dag.
Men allerede før 12. mars fantes det faglig begrunnede advarsler mot den politikken som ble valgt. VG gjenga sitater fra en rapport skrevet av fagfolk i FHI der det heter:
«Det er stort press på å implementere tiltak som ikke er kunnskapsbaserte eller gjennomførbare i Norge, spesielt etter at andre land har valgt å bruke inngripende tiltak som i nåværende situasjon vil ha begrenset effekt i Norge».
Presset for å stenge Norge kom ikke fra fagekspertene her til lands. Samtidig har regjeringa innrømt at det var et «press utenfra» for at Norge skulle innføre strenge tiltak. Vi har gang på gang bedt statsministerens kontor om å svare på hvor dette presset kom fra, hvem som foreslo at Norge skulle gå så drastisk til verks. Men vi har ikke fått noe svar. Også i Danmark var det et slikt ytre press, men statsminister Mette Fredriksen har til nå ikke vært villig til å si hvor det kom fra.
Mange spørsmål – ingen svar
Hvis det nå viser seg at det ikke var faglig grunnlag for å gjennomføre en så voldsom stenging som det Erna Solberg og hennes regjering ga ordre om, reiser det seg en hel serie alvorlige spørsmål som det foreløpig ikke er gitt noen svar på:
Vi har tidligere bedt statsministerens kontor om svar på følgende spørsmål:
- Hvem anbefalte regjeringen å gjennomføre så omfattende tiltak?
- Hvilken ordlyd hadde denne anbefalingen?
- Hva slags konsekvensutredning ble gjort før tiltakene ble iverksatt?
Hundretusener arbeidsløse
Ved utgangen av april 2020 var det registrert 400.000 arbeidsløse i Norge. Det er en arbeidsløshet vi ikke har sett maken til siden depresjonen på 1930-tallet. Fra februar til slutten av mars økte arbeidsløsheten fra 5,5 prosent til 17,7 prosent. 19. mai var tallet sunket litt, men det var fortsatt 372.500 arbeidsløse ifølge NAV.
Det finnes ennå ikke tall på hvor mange konkurser og permanente nedleggelser nedstenginga har ført til og hva den samlede prislappen på regjeringa Solbergs stenging av Norge vil bli, men det ligger i størrelsesorden flere hundre milliarder.
Hvis det viser seg at dette har vært helt unødvendig, og at man kunne ha kommet godt ut med ei vesentlig mildere linje, må det nødvendigvis føre til en gedigen oppvask. Og da må vi også få vite hvem som presset regjeringa til å gå mot rådene til de norske fagmiljøene.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
