Slik banes det vei for slakkere grenseverdier for strålevern

0

Av Einar Flydal.

I april publiserte stiftelsen ICNIRP sine nye retningslinjer for fastsettelse av grenseverdier. 

I et 44-siders notat analyserer Else Nordhagen (IKT, fysikk, biologi), Odd Magne Hjortland (elektroteknikk, måleteknikk) og jeg (statsvitenskap, telekomstrategi) de nye retningslinjene. Vår vurdering er klar: 

ICNIRPs nye retningslinjer for strålevern er basert på faglig uholdbar dokumentasjon, åpner for sterkere eksponering, svekker myndigheters og forbrukeres kontrollmuligheter, og legitimerer en mer helse- og miljøskadelig trådløs infrastruktur. De nye retningslinjene, som automatisk er norsk forskrift, ser ut som om de er laget som en ren legitimeringsjobb for 5G.

Notatet konkluderer med at å legge slike retningslinjer til grunn for strålevernet grenser opp mot det kriminelle – både hva gjelder helse og miljø. .

I sammendraget heter det blant annet:

«De nye retningslinjene (ICNIRP 2020) er i selve utgangspunktet forkastelige for bruk til strålevern: Alle tenkelige negative virkninger som ikke kan tilbakeføres til akutte oppvarmingsskader, er definert bort eller rammet av beviskrav det ikke er mulig å innfri. Vi har likefullt gjennomgått retningslinjene for å vurdere deres anvendbarhet, hvordan retningslinjene er endret siden forrige versjon og hvordan retnings­linjene er bygget opp og begrunnes.

Det nye med ICNIRP 2020 er først og fremst at grenseverdiene gjøres slakkere og gjør produsenter og operatører av trådløs teknologi ukontrollerbare. Dette gir interessentene et svært stort handlingsrom. De kan øke strålestyrken fra senderne vesentlig i forhold til dagens grenser, uten at den vil framtre som økt når eksponeringen beregnes.

Beregningsmetodene som angis i ICNIRP 2020, er formulert slik at grenseverdiene vanskelig lar seg måle i reelle situasjoner, selv av erfarne måleteknikere. Dette svekker forvaltningens kontroll- og handlingsevne, skaper juridiske utfordringer, og senker befolkningens innsyn i egen situasjon og kontroll med eget liv.

Kontrollen flyttes i praksis over til produktleverandørene og nettoperatørene ved at ICNIRP 2020 formulerer grenseverdiene på denne måten, Det vil med ICNIRP 2020 bli langt vanskeligere – for ikke å si umulig – for myndigheter og uavhengige aktører å etterprøve hvorvidt produktene i praksis overholder grenseverdiene. Vi må forvente at bransjeaktører vil utnytte det store handlingsrommet som et strålevern basert på næringens egenkontroll gir, slik vi har sett i andre bransjer.

De myndigheter som velger å følge ICNIRPs retningslinjer fra 2020, fraskriver seg mulighetene for å drive et offensivt strålevern basert på det lovpålagte føre-var-prinsippet og overfører de facto den utøvende makt til utstyrsleverandører og nettoperatører.

Det er vår oppfatning at å legge ICNIRPs retningslinjer fra 2020 til grunn for reguleringer av et lands strålevern, er ikke bare et kraftig anslag mot miljøet og folkehelsen, men også mot allmennhetens rett til innsyn og relevant miljøinformasjon. Det grenser til en kriminell handling.»

Vi hevder altså at ICNIRP fører politikere, forvaltning og opinion bak lyset som ledd i en strategi til fordel for det ekom-industrielle kompleks, trådløsnæringens interessenter. Vi analyserer i stor detalj hvordan dette bransjeforsvaret er bygget opp i ICNIRPs nye retningslinjer og gitt en tilsynelatende vitenskapelig drakt og en autoritet gjennom WHO. Vårt notat føyer seg inn i rekken av advarsler fra fagmiljøer internasjonalt mot organiseringen av dagens strålevern og den faglig foreldede stiftelsen ICNIRP sin rolle.

I notatet vil du blant annet finne beskrivelser av de sviktende faglige forutsetningene som ICNIRPs nye retningslinjer bygger på, og analyser som viser den systematiske ensidigheten i forskningslitteraturen som legges til grunn. Du finner også vår beskrivelse av hva som gjør det mulig for denne lille stiftelsen å ha en viktig rolle som premissgiver for strålevernet i så mange land. 

Du kan laste ned dokumentet, dele det med andre, sitere fra det og bruke det slik du måtte ønske.

Last ned ICNIRP 2020-kritikken (pdf)

Vårt notat kan få en viss juridisk rolle utenfor Norges grenser, i likhet med annet vi har skrevet. Notatet er derfor under oversettelse til engelsk. Oversettelsen utføres profesjonelt og koster 20 000 NOK, som er penger vi ikke har og vi har heller ingen inntekter eller kasse. Dersom du har lyst til å bidra til finansieringen, kan du sende 100 NOK til konto for oversettelsesprosjekter, Foreningen for EMF-reform, konto nr. 1813 32 68916. (Noen ber om å få betale med Vipps. Det går an til 90049913. Skriv OVERSETTELSE. For å bruke Vipps uten trådløst, se bloggpost 23.05.2020.)

Når beløpet er nådd, vil oppfordringen til å spleise på oversettelsen bli fjernet. De 200 som da har betalt inn, blir med i trekningen av et maleri av en betydelig norsk (avdød) maler, Knut Monrad. Vinnersjansen er altså 1/200. Så husk å skrive tydelig postadresse! Bildet og vinner vil bli gjort kjent her på bloggen.

Har du kritiske kommentarer til vårt notat, vil vi gjerne ha din mening!

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Einar Flydal.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelMIT: Om å lagre medisinsk informasjon under huden
Neste artikkelNorge ville neppe blitt stengt på samme måte i dag, innrømmer helsetopper