Italias demografi

0
En gammel sliter. Kvinne på balkong i Catania på Sicilia. Shutterstock.

Aldri noen gang har offentligheten i Norge vært mer opptatt av dødeligheten i Italia enn akkurat denne våren 2020. Det gir en anledning til å si noe om demografi, dødelighet og befolkningsutvikling i Italia.

Fra store familier til barnløshet

Hvis man ser gamle italienske filmer ser man gjerne barnerike familier, og slik var situasjonen for to generasjoner siden. Jeg har hatt venner i Italia som var vokst opp i familier med 10–12 barn. Det var nok blant unntakene, men selv etter annen verdenskrig var gjennomsnittlig antall fødsler per kvinne hele 3. Og tallet holdt seg over 2 fram til 1976. Men så raste det utfor. I 2019 var tallet 1,29.

Dette betyr at den unge generasjonen i Italia blir stadig mindre for hvert årskull. Det er mange årsaker til at det er slik, men to stikker seg fram: Forholdene for kvinner og den økonomiske situasjonen.

Samfunnet er dårlig lagt til rette for kvinnene i Italia. Å kombinere en sjølstendig jobb med familie er svært vanskelig, og mens den italienske mater familias, la mamma, var den sosiale organisatoren av storfamilien, er det ingen unge kvinner som verken vil eller kan ha denne rollen i dag. For å stille det på spissen: italienske kvinner har gått til fødselsstreik.

Den andre årsaken er den stadig vanskeligere økonomiske situasjonen. Italias økonomi har stagnert siden landet kom med i euroen, og særlig fra og med finanskrisa ser vi at dette slår ut på fødselstallene:

Her ser vi at fra og med finanskrisa stuper fødselstallene. Dette vil få dramatiske konsekvenser på ganske kort sikt. Skoler vil bli lagt ned, lokalsamfunn vil smuldre opp og vitaliteten i samfunnet vil bli svekket fra år til år. Årskullene krymper fort. Se bare her:

En gammel befolkning

Derimot lever italienerne lenge, og per 2017 utgjorde de over 65 år hele 22,6% av den totale befolkninga. Italia har en av de eldste befolkningene i verden. Gjennomsnittlig forventet levealder ved fødselen for begge kjønn er 82,4 for Italia og og 81,6 for Norge.

Dette gir også en nokså spesiell befolkningspyramide:

Tall for Italias statistiske byrå Istat viser at det i dag er 4,4 millioner mennesker i Italia som er over 80 år gamle.

Det betyr også at det dør mange mennesker hvert år i Italia. Nærmere bestemt dør det i underkant av 650.000 mennesker hvert år, eller noe over 50.000 i måneden. Flesteparten av de 4,4 millionene over 80 år vil komme til å dø innen 10 år. Akkurat hvor mange gjenstår jo å se, men hvis vi sier at 80 prosent av dem vil være døde om et tiår, så er det 3,5 millioner. Hvis dette var jevnt fordelt, noe det naturligvis ikke vil være, så er det 350.000 dødsfall blant gamle i året, eller ca. 30.000 i måneden.

Dette tallet og disse forholdene må man ha klart for seg hvis man skal diskutere dødelighet og overdødelighet i Italia. Endelige tall over årets dødelighet vil vi først få ved slutten av året. Men selv om disse tallene skulle avvike noe fra gjennomsnittet, er likevel situasjonen i Italias demografi at det ikke er dødeligheten som er det store problemet, men sammenbruddet i fødselstallene, som igjen handler om vilkårene for Italias kvinner, landets familier og landets økonomiske situasjon. Framtida for Italia avgjøres av om man kan blåse nytt liv i landets økonomi og skape bedre vilkår for kvinner og unge familier, slik at de synes at det blir lettere å stifte familier og få barn.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelDe sovjetiske krigsfangene – den glemte historia om krigen i Norge
Neste artikkelNær 40 millioner i USA har mistet jobben i denne krisa
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).