Italia: 90.000 barer og restauranter vil kanskje aldri åpne igjen

0
Illustrasjon: Shutterstock

Stenginga av Italia har dramatiske konsekvenser for italliensk arbeidsliv og for hele den italienske samfunnstrulkturen. Avias La Repubblica skriver at 90.000 barer og restauranter ikke har åpnet etter at det ble tillatt å åpne igjen, og at de kanskje aldri vil åpne. Det er 27 prosent av landets 333.000 barer, restauranter og gelaterier.

Arbeidsløsheten i landet har eksplodert som følge av stenginga av samfunnet. Antallet tapte arbeidstimer det er søkt trygd for gikk opp i 835 millioner i april. Det knuser alle negative historiske rekorder. 7 millioner mennesker står i kø for å få støtte og 4 millioner har til nå ikke fått noenting.

Forsida på La Repubblica 21. mai 2020. Grafen viser eksplosjonen i arbeidsløsheten.

Det er de små familiebedriftene som utgjør den sosiale veven i italienske lokalsamfunn. De sørger for arbeid og de er lokale møtesteder. De binder mennesker sammen og de sørger for at mange i det minste har litt arbeid og ikke faller ned i fattigdom. Nå rakner denne veven. Det er disse bedriftene som feies over ende fordi samfunnet er stengt.

Statsminister Giuseppe Conte har lovt støtte til pensjonister, arbeidsløse og til småbedrifter, men de fleste har til nå ikke sett en euro. Det siste dekretet fra regjeringa var på over 500 sider, men noe konkret som betyr endringer på lokalplanet er det få som har sett noe til.

Den italienske arbeidsgiverforeninga, Confindustria, varsler at svaret på krisa er mer nedskjæring, mer innstramming og lavere lønninger. De ønsker å halvere Italias gjeld for å leve opp til EUs krav. Kommentatoren Luciano Lago kaller dette et manifest for «blod og tårer» for italienerne.

Storkapitalen ser sin gyldne mulighet til å øke sin rikdom og rasere det som måtte være igjen av velferdssamfunn i Italia. Dette overgår finanskrisa, og denne gangen er det foreløpig nesten umulig å reise noen motstand mot kapitalens herjinger. Folket er traumatisert av koronakrisa, møter og demonstrasjoner er forbudt og frykten for viruset gjør at evnen til å ta opp kampen er dårligere enn noen gang i nyere tid.

Det er en rå klassekamp som pågår og der kapitalistklassen har nær sagt alle kort på sin hånd. Det betyr ikke at det ikke er motstand eller at folk har gitt opp. Men du skal jobbe hardt for å finne spor av optimisme og glød, og finner du den, gjelder det å oppmuntre den og finne måter å stimulere den på.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelSentralbankene er blitt marionetter for BlackRock
Neste artikkelTyskland: – Dødeligheten omtrent som normalt
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).