Ingen koronapause i krigen mot Syria

0
Syrian Airlines ankommer Damaskus Airport med 257 syrere fra Kuwait. Foto: Sana

Av Eva Thomassen.

Statsminister Erna Solberg har bedt oss vise nasjonal solidaritet. Det er ikke ofte  Solberg tar ordet solidaritet i sin munn. Hvorfor nå? Det viste seg raskt at Norge ikke har beredskap i kriser som  koronaviruset forårsaket.

«Globale problemer må løses globalt» er mer i Solbergs ånd. Oversatt betyr det at det er EU, NATO og USA hun vil skal løse Norges problemer.  Det viste seg raskt at EU ikke engang kunne bistå egne borgere.  NATO syntes å være i karantene.  USA hadde ingen beredskap.

Det ene vestlige landet etter det andre, inkludert Norge, vendte seg mot land de ellers ikke viser særlig solidaritet overfor.  Kina, Russland og Cuba var land med medisinsk beredskap som nærmest reiste i skytteltrafikk mellom stater som vanligvis påfører disse landene sanksjoner, men som nå åpnet flyplasser for å få inn medisinsk utstyr, leger, helsepersonell og respiratorer osv. Motvillig måtte Solberg medgi at også hun måtte be om bistand fra Kina. Russland, Kina og Cuba viste internasjonal solidaritet.

Syria er også rammet av Covid-19.

Syria har vært i krig i over 9 år. Krigen raser i Idlib der den syriske hæren kjemper mot flere titallstusen terrorister fra nærmere 100 land. Flyktningeleirene ligger i områder kontrollert av terrorgrupper.  Al-Hol-leiren «huser» 85 000 kvinner og barn fra 60 land. Provisoriske fengsler med IS fanger er i disse områdene. Amerikanerne og den kurdiske militsen SDF okkuperer 27 % av Syria. Der har ikke syriske myndigheter mulighet til å få iverksatt nødvendig beredskap. Faren for koronasmitte er derfor særdeles høy. Syriske myndigheter har satt inn en rekke tiltak for å begrense koronasmitten. Delvis portforbud, desinfisering av gater, busser, biler, fly, stengte grenser etc. Men, Syria mangler medisinsk utstyr som respiratorer, pustemaskiner, smittevernutstyr osv. Syria mangler medisinsk beredskap. Hvorfor? Fordi Syria er påført drakoniske sanksjoner av EU og USA med støtte fra Norge helt tilbake til 2011 da krigen mot landet startet. Sanksjoner som strider mot folkeretten og humanitærretten.

En FN-rapport fra 2016 omtaler sanksjonene mot Syria som ett av de mest vidtrekkende sanksjonsregimene som noensinne er innført mot noe land.

Legemiddelfabrikker som ikke er ødelagt av krigshandlinger, har måttet stenge fordi sanksjonene hindrer import av råvarer og utenlandsk valuta. Syria bønnfaller verden om bistand i bekjempelsen av koronapandemien.

Et bilde som inneholder fly, person, lastebil, personer

Automatisk generert beskrivelse
Syrian Airlines lander på Damaskus flyplass med 249 syrere fra Irak. Foto: Sana.

I 2001 innførte Norge «Sanksjonslova». Iverksettelse av loven krever ikke at folkevalgte må konsulteres før Norge gir sin støtte til sanksjoner EU og USA innfører mot Syria. I prinsippet kan det bety at norske politikere ikke har kjennskap til norsk sanksjonspolitikk.

Norske borgere kan straffes med fengsel inntil tre år om man bryter sanksjonslova. Jeg har besøkt Syria fem ganger siden 2015. Kan jeg bli dømt til 3 års fengsel om jeg tar med meg til Syria reservedeler til  kuvøser, stetoskop eller andre ting som står på sanksjonslista?

Det kan gis imidlertid dispensasjon fra sanksjonslova om den strider mot Norges folkerettslige forpliktelser eller hensynene bak tiltakene mot Syria. Det gjør den vel?

I brev til stortinget av 2014 utdyper daværende utenriksminister Støre Norges sanksjonspolitikk.

Norske myndigheter kan slutte opp om EUs restriktive tiltak, og gjennomføre disse i Norge der Sikkerhetsrådet ikke er kommet til enighet om vedtak om sanksjoner. Dette har skjedd ved en rekke anledninger, f.eks. tiltakene mot Syria. Videre: Ensidige norske tiltak har det imidlertid ikke vært tradisjon for.

Norge er ikke medlem av EU, men av en eller annen grunn har lojaliteten til EU forrang foran «norsk tradisjon». Men Norge ikke støtte sanksjonene. Så hvorfor gjør Norge det når sanksjonene strider mot folkeretten og humanitærretten?

Norge deltar i regimeskiftekrigen i Syria. Driver man regimeskiftekrig så er målet å styrte sittende «regime» eller regjering om du vil. Da samarbeider man ikke med «regimet».

Norge har siden 2011 bevilget 13,5 milliarder skattekroner i såkalt humanitær bistand til Syria. 10 milliarder for perioden 2016-2019.
Bistanden er i hovedsak kanalisert gjennom norske bistandsorganisasjoner. I stortingsmelding 15 (2008/2009) står det at bistandsorganisasjoner skal være del av norsk utenrikspolitikk og derved fremstå som sitat: «politiske operatører og påvirkningsagenter». Bistandsorganisasjonene lever av tilskudd fra UD.  Bistandsorganisasjonene får betalt for å drive norsk utenrikspolitikk i Syria. Så og si være regjeringens bakkemannskap. 97% av den syriske befolkningen bor i «regimekontrollerte» områder, hele 6 millioner internt fordrevne i Damaskus. Det tolkes åpenbart som at disse støtter «regimet». Disse får ikke bistand fra Norge. Ingen norske bistandsorganisasjoner opererer i disse områdene. Unntaket er Røde Kors som samarbeider med Syrias Røde Halvmåne.

13.5 milliarder norske skattekroner går derfor kun til de områdene som kontrolleres av «opprørsgrupper». Til dem som har levd av bistand utenfra for å gjøre den skitne jobben. Til områder der norske bistandsorganisasjoner ikke har egne ansatte fordi det er for farlig å oppholde seg der. Hva kan Norge bidra med under denne korona-pandemien  for å hjelpe den syriske befolkningen? Det syriske folket kan ikke forvente noen solidaritet fra verken norske bistandsorganisasjoner eller fra den norske regjeringen.

Men, kanskje det norske folk kan vise internasjonal solidaritet?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelSolberg med gavepakke til kryptodatasentre
Neste artikkelEn helvetes jobb – Elizabeth Hoff og hennes sju år i Syria