Utenlandske investorer kjøper dansk landbruksjord

0
Dansk landbruk er rikt og fristende for finansielle investorer. Her fra Jylland. Foto: Shutterstock.

Utenlandske kapitalfond og milliardærer har kjøpt tusenvis av hektar dansk landbruksjord. Dette er et resultat av liberaliseringa som ble vedtatt av Folketinget i 2014. Ingen har holdt oversikt over hvor mye jord som er kjøpt opp og hvem kjøperne er. Nå foreligger en første rapport om dette og den viser at de utenlandske kapitalinteressene har kjøpt 65.000 hektar jordbruksland, noe som tilsvarer 2,5 prosent av det samlede jordbruksarealet i Danmark. Dette skriver den danske avisa Arbejderen.

Det er Danmarks Statistik som har gjort denne undersøkelsen (pdf) for Miljø- og Fødevareministeriet. Den viser at:

  • 300 udenlandske selskaber ejer 16.800 hektar dansk landbrugsjord. Størsteparten ejes af selskaber i EU.
  • Herudover ejer 1750 personer med udenlandsk statsborgerskab 49.700 hektar. Størsteparten er personer fra EU.

Arbejderen har via lokalaviser funnet en rekke eksempler på danske gårder som er blitt kjøpt opp av utenlandske investorer:

  • I 2017 blev en af Danmarks største svinegårde solgt til den tyske fødevarekoncern Wernsing Food Family for 139 millioner kroner. Bedriften er på 860 hektar og har en årlig produktion af 84.000 smågrise.
  • I 2019 opkøbte det tyske selskab Agriworld FramInvest GmbH Ferupgaard på Fyn med i alt 160 hektar jord, stuehus, tre parcelhuse og 4000 kvadratmeter haller.
  • Den internationale kapitalfond FarmCompany har siden opkøbt landbrugsejendomme i Vejen (175 hektar jord), Glejbjerg (441 hektar jord), Brørup (186 hektar jord), Ribe (298 hektar jord) og Esbjerg (545 hektar jord).
  • Den tyske mangemillionær Jan Richard Rinnert fra Frankfurt har via sit tyske selskab Einhorn Agrar Nord GmbH opkøbt fire gårde med i alt 700 hektar jord omkring Kastbjerg, Udbyover, Skalmstrup og Støvring i Randersområdet.
  • I 2019 blev den jyske herregård Frausinggård solgt til en tysk rigmand.

Av eiere utenom EU ligger kapitalister fra Norge på førsteplass og USA andreplass, viser undersøkelsen. Et av de selskapene som har vært mest aktive i såkalt landgrabbing i Danmark er FarmCompany. De eier nå fem store landbrukseiendommer på Jylland med i alt 1645 hektar jord. Målet deres er å kjøpe seg opp til 5.000 hektar.

Den er den britiske milliardæren David John Hughes, som har aktiemajoriteten i Farm Company, men selskapet har også investorer fra Hongkong og Nederland.

Profitt er motivet

Arbejderen har intervjuet direktør for Danmarks Økologiske Jordbrugsfond Kim Qvist, og han sier til avisa:

– Investerer de udenlandske investorer i dansk landbrug, fordi de vil fremme biodiversiteten? Beskytte drikkevandet? Udbrede økologi? Støtte lokalsamfundet? Sikre den næste generation af landmænd? Næppe. Vi ønsker, at fremtiden for dansk landbrug er mere klimavenlig, sikre mere dyrevelfærd, beskytte vores drikkevand bedre, at lette generationsskifte og producere mere klimavenligt. Den fremtid får vi ikke ved at invitere kortsigtet udenlandsk kapital indenfor.

– Det er jo ikke kapitalfondene, der sidder i forsamlingshusene for at understøtte udviklingen i landdistrikterne eller sidder til frivillige møder med kommunen for at finde tiltag, der kan sikre naturen og grundvandet. Den udenlandske kapital kommer ikke for at passe på vores natur eller lokalsamfund. De kommer for at have deres penge i en sikker havn og generere et overskud. En udenlandsk kapitalfond er kun i Danmark, indtil de finder en ny og bedre investering, konstaterer Kim Qvist.

Buy land, they’re not making it anymore.

Denne klassiske uttalelsen til Mark Twain setter fingeren på hva kontroll over jordbruksland betyr. Nå som verden er på randen av global matvarekrise og hungersnød, er kontroll over jordbruksland en formidabel maktposisjon.

Salget av dansk jorbruksland samsvarer med salget av norske fiskeriressurser. Det er storkapital som tar over kontrollen over matvareproduksjonen med de dramatiske politiske, økonomiske og økologiske konsekvensene det vil få.

Internasjonal landbrabbing

Den største langrabbinga i Europa og en av de viktigste i verden begynner når den svært produktive ukrainske svartjorda legges ut for salg i 2021. Dette skjer som følge av ei lovendring som det ukrainske parlamentet har vedtatt på forslag fra president Vladimir Zelenskij og mot ønskene til et stort flertall av ukrainerne.

Global AgInvesting Rankings & Trends Report 2019 viser at det globalt var nesten 700 selskaper som hadde investert over 131 milliarder dollar i landbrukssektoren. Bare i løpet av første kvartal 2020 er det registrert 100 investorer til. Dette er en direkte følge av den verdensomspennende krisa. Også finanskrisa i 2008 utløste omfattende landgrabbing. På statlig nivå har Kina og Gulfstatene ligget i første rekke for å sikre seg landbruksjord i andre land.

Mathieu Perdriault skriver at Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet IMF har vært sterke pådrivere for denne finansialiseringa av landbruket, og at dette er den strake veien mot katastrofen. Den som vil følge med på det som skjer på denne sektoren vil ha nytte av nettstedet farmlandgrab.org.

Også den internasjonale finanskapitalen spiller en sentral rolle i kappløpet for mest mulig landbrabbing. Det gjelder ikke minst gamle kjente som Deutsche Bank, Goldman Sachs, BlackRock Inc og Morgan Stanley. Dette skriver Sourcewatch.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.