oss 100 kroner!
Av Terje Alnes.
Ubåtjaktene i den svenske skjærgården på 1980-tallet fungerte som psykologisk krigføring, med hensikt å få svenskene til å bli mer fiendtlige mot Sovjetunionen. Hvilke paralleller ser vi i dag?
De mange observasjonene av fremmede ubåter i svensk farvann på 1980-tallet ble tolket som et tegn på at et sovjetisk angrep var under planlegging. Den svenske regjeringen protesterte skarpt mot Moskva. Nå er sannheten om ubåtjaktene kommet for dagen.
Sverige var ikke rammet av sovjetisk aggresjon. Derimot var de utsatt for psykologisk krigføring, initiert av Reagan-administrasjonen, og satt i verk av CIA-sjef William Casey. Hensikten var å gjøre den svenske opinionen engstelig og fiendtlig overfor Sovjetunionen, og å sabotere statsminister Olof Palmes planer om å drive internasjonal avspenningspolitikk, i form av dialog og samarbeid med Sovjet.
Strategien lyktes på begge punkter.
Samtidig avsløres det at deler av det svenske statsapparatet konspirerte med fremmed makter, bak ryggen på sin egen regjering! Ubåtjaktene viser en todeling av den svenske statsmakten. På den ene siden sto en demokratisk valgt Riksdag og regjering, og på den andre siden deler av etterretningstjenesten og av Forsvaret, som så seg mye mer tjent med en tydelig vestorientering.
Å skape et fiendebilde
Disse avsløringene ble lagt frem på et seminar med tittelen «Det skjulte maktspillet – ubåter i skandinavisk farvann» ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) i februar. Her ble boken «Det svenska ubåtskriget» presentert. I en grundig gjennomgang torpederer Ola Tunander den gjengse forestillingen om sovjetisk ubåtaggresjon mot Sverige. https://www.youtube.com/embed/GwK1Fbc3qSQ?version=3&rel=1&fs=1&autohide=2&showsearch=0&showinfo=1&iv_load_policy=1&wmode=transparent
Riktignok husker vi best at det var en sovjetisk ubåt som i oktober 1981 gikk på et skjær like ved den svenske marinebasen i Karlskrona. Men etter denne episoden er det ingen beviser for at sovjetiske ubåter krenket svensk farvann. Tvert imot, en hemmelig rapport som den svenske etterretningstjenesten utarbeidet i 1987 (nedgradert i 2001) sa at observasjonene av fremmede ubåter ikke stemte overens med de som Sovjetunionen disponerte.
Det vi nå vet er at USA allerede på 1970-tallet i all hemmelighet hadde utplassert avlyttingsutstyr langs svenskekysten. Med hydrofoner kunne amerikanerne følge de sovjetiske ubåtenes bevegelser i Østersjøen. Informasjonen gikk rett til «Office of Navy Intelligence», den amerikanske marinens etterretningsbyrå. Italienske miniubåter opererte i det skjulte fra sivile handelsskip og drev bl.a. vedlikehold av det amerikanske avlyttingsutstyret.
På 1980-tallet gikk ubåter fra både Vest-Tyskland og Storbritannia regelmessig inn i svensk farvann. Dette førte til en rekke observasjoner av «fremmede» ubåter. Inntrykket som ble skapt var at det var ubåter fra Sovjetunionen, eller Warszawapakten, som krenket svensk farvann. I virkeligheten var det altså NATO-ubåter.
Hensikten ble oppnådd. Svensk opinion ble på kort tid vesentlig mer fiendtlig innstilt til Sovjetunionen og frykten for et sovjetisk angrep økte. I 1980 så 27 % av svenskene på Sovjetunionen som en trussel, i 1983 hadde dette tallet økt til 83 %.
I Sverige fikk dreiningen i opinionen også innenrikspolitiske konsekvenser. Da utenriksminister Lennart Bodstrøm i 1985 reiste tvil om det virkelig var Sovjetunionen som sto bak ubåtkrenkelsene, førte det til en mediestorm som tvang ham til å gå av. På kort tid ble forsvarspolitikk den viktigste saken, mens tradisjonelle sosialdemokratiske saker som velferdspolitikk ble skjøvet i bakgrunnen. Palmes forsøk på å drive avspenningspolitikk ble effektivt sabotert.
Les også: «Sverige ruster for krig»
Hvorfor skjedde dette i Sverige?
Ubåtjakt forekom også i norske fjorder. Den mest kjente var i Sognefjorden i november 1972. En ubåtobservasjon i Hardangerfjorden i 1983 fikk også mye oppmerksomhet. Kanskje var også ubåtjaktene i Norge et resultat av alliert psykologisk krigføring? Vi vet at amerikanerne var misfornøyd med at Norge leflet med tanken om en atomvåpenfri sone.
Men antall ubåtobservasjoner i Sverige lå på et helt annet nivå. Alle pekte på Sovjetunionen, som på det sterkeste benektet at deres ubåter sto bak. President Jurij Andropov oppfordret svenskene direkte til rett og slett å senke ubåtene, for da ville de se at de ikke var sovjetiske! Men i løpet av hele 1980-tallet benyttet de svenske admiralene seg hverken av miner eller torpedoer. I 2000 bekreftet daværende amerikansk forsvarsminister Caspar Weinberger på svensk TV (!) at de øvde ofte og regelmessig innenfor den svenske territorialgrensen. I følge en tidligere britiske marineminister ble svensk marine alltid informert på forhånd når NATO-ubåter gikk inn i svensk farvann.
Sverige ligger strategisk plassert ved Østersjøen, og til tross for sin nøytralitet under den kalde krigen var Sveriges territorialhav nærmest en motorvei for ubåter fra mange nasjoner. Ved å utplassere avlyttingsutstyr på svensk område fikk NATO dermed oversikt over alle bevegelser i Østersjøbassenget.
Psykologisk krigføring i dag
Målet for krigføringen var altså både svensk opinion og den svenske regjeringen, som på dette tidspunkt prøvde å skape internasjonal dialog og avspenning. Kilder som Tunander referer til sier at denne formen for psykologisk krigføring («Psy Ops») erstattet tanken på en varm krig, som ble sett på som altfor risikabel på europeisk område på 1980-tallet.
I dag er Sverige blitt NATO-partner og ubåtjaktene er historie. Hvilke historiske lærdommen kan vi trekke? Jo, at psykologisk krigføring er effektivt både overfor opinionen og mot politikere som prøver å gå sine egne veier. Det er ingen grunn til å tro at ikke slike «Psy Ops» brukes i dag, tvert imot må vi anta at de i stor grad preger vår hverdag.
Nå kan stater drive «cyber warfare» uten å etterlate seg spor, eller plante spor som skal tyde på at det er andre stater som står bak. Påstander om at Vesten (inkl. Norge) står midt i en «hybridkrig» fremmes regelmessig fra NATO-hold. På NATO-toppmøtet i Warszawa i 2016 ble det derfor vedtatt å etablere det digitale rom som et fjerde militært forsvarsområde, på linje med land, sjø og luft. Vi registrerer med gru at Jens Stoltenberg sier NATO er under kontinuerlig dataangrep fra Russland og andre statlige aktører, og at særlig alvorlige angrep kan utløse NATOs artikkel fem.
Fos oss vanlige sivilister er avsenderen for slike «angrep» like skjult i cyperspace som under vann. Dermed kan vi enkelt bli offer for psykologisk krigføring, både fra reelle fiender og fra «allierte».
Kilder:
«Det skjulte maktspillet – ubåter i skandinavisk farvann», NUPI-arrangement 26.02.20, «Da Sverige ble lurt», Ny Tid april 2020.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
