Menneskene kan ikke herske over naturen – vi er en del av den

26
Friedrich Engels ble født 28. november 1820 i Barmen i Preussen og døde 5. august 1895 i London.

Friedrich Engels om naturen og menneskeheten

Av Michael Roberts.

Det er blitt hevdet at Karl Marx og særlig Friedrich Engels hadde et «mekanisk, positivistisk» syn på forholdet mellom mennesket og naturen. Denne anklagen mot Marx og Engels ble særlig fremmet etter 2. verdenskrig av den såkalte Frankfurtskolen innen marxismen. De mente at alt gikk galt med marxismen etter 1844 da de påsto at Marx og Engels kvittet seg med «humanismen». De og andre har hevdet at marxismen er «anti-økologisk». Ikke noe kan være mer feil, skriver økonomen Michael Roberts.


I lys av den pågående pandemien har jeg her skrevet et grovt utdrag fra min kommende bok om Engels’ bidrag til marxismens politiske økonomi i forbindelse med 200-årsdagen for hans fødsel.

Marx og Engels blir ofte anklaget for å det som kalles en Prometheus-visjon om menneskenes organisering, nemlig at menneskene, ved å bruke sine overlegne hjerner, sin kunnskap og tekniske dyktighet, kan og bør presse sin vilje på resten av planeten eller det som kalles «naturen» – samme hva det koster.

Anklagen er at andre levende arter bare er leker som menneskene kan bruke. Det finnes mennesker og det finnes natur – i motsetning til hverandre. Denne anklagen blir særlig rettet mot Engels, som en påstår hadde et borgerlig «positivistisk» vitenskapssyn: vitenskapelig kunnskap var alltid progressiv og nøytral når det gjaldt ideologi; og det var også forholdet mellom menneske og natur.

Denne anklagen mot Marx og Engels ble særlig fremmet etter 2. verdenskrig av den såkalte Frankfurtskolen innen marxismen. De mente at alt gikk galt med marxismen etter 1844 da de påsto at Marx og Engels kvittet seg med «humanismen». Seinere anklaget tilhengere av den franske marxisten Althusser, Fred (Engels) selv for dette. For dem gikk alt lukt til helvete litt seinere, da Engels kvittet seg med «historisk materialisme» og erstattet den med «dialektisk materialisme», for å fremme Engels’ «idiotiske tro» at det var noen forbindelse mellom marxisme og de fysiske vitenskaper.

Den «grønne» kritikken av Marx og Engels var sannelig at de ikke var oppmerksom på at homo sapiens ødela planeten og dermed seg selv. I stedet hadde Marx og Engels en rørende prometansk tro på kapitalismens evne til å utvikle produktivkreftene og teknologien slik at en kunne løse alle farer som truet planeten og naturen.

At Marx og Engels ikke tok hensyn til naturens innvirkning på menneskenes samfunnsmessige virksomheter har blitt avkreftet i det siste og særlig gjennom nybrottsarbeidene til marxistiske forfattere som John Bellamy Foster og Paul Burket. De har gjort oss oppmerksom på at Marx gjennom hele Kapitalen var klar over kapitalismens ødeleggende virkning på jordens natur og ressurser.

Marx skrev at «den kapitalistiske produksjonsmåten samler folk i store sentre og forårsaker at byboerne oppnår en stadig større overvekt … [Det] forstyrrer utvekslingen mellom menneskene og jorden, dvs. at det hindrer at jorden får tilbake de elementene som blir igjen av menneskenes forbruk av mat og klær, dvs. at det hindrer at de evige naturlige vilkår for at jorden beholder sin reproduksjonskraft finner sted. Og slik ødelegger det både byarbeiderens fysiske helse og det intellektuelle livet til landbruksarbeideren.» Som Paul Burket sier: «det er vanskelig å påstå at det finnes noe anti-økologisk i Marx sin analyse av kapitalismen og slik han så for seg kommunismen

For å støtte opp om dette har Kohei Saito i sin prisbelønte bok brukt Marx tidligere upubliserte notatbøker med «utdrag» fra bøker han leste, som nå er publisert gjennom pågående MEGA forskningsprosjektet, for å avsløre Marx’ vidtrekkende studier av hans tids vitenskapelige arbeider om jordbruk, jord, skogbruk for å utvikle sin oppfatning av forbindelsen mellom kapitalismen og ødeleggingen av naturressursene. (Jeg holder på med en anmeldelse av Saitos’ bok).

Men vi må også forsvare Engels mot den samme anklagen. I virkeligheten lå Engels godt foran Marx (ennå en gang) når det gjaldt å knytte forbindelse mellom ødeleggingen og skaden som industrialiseringen forårsaket. Allerede da han bodde hjemme i Barmen (nå Wuppertal) skrev han flere dagboksnotater om forskjellen mellom rike og fattige, og det fromme hykleriet til prestene og også om forurensingen av elvene.

Bare 18 år gammel skriver han: «de to byene Elberfeld og Barmen som ligger så utstrakt langs dalen at det tar nesten tre timer å tilbakelegge distansen. De purpurrøde bølgene til den smale elven renner av og til fort og av og til sakte mellom rykende fabrikkbygninger og blekeplasser overstrødd med bomullsfibre. Men den lyserøde fargen dens kommer ikke av noe blodig slag, for kampene her blir kun ført av teologiske penner og kranglete gamle damer, vanligvis over småtterier, eller noe menn skulle skamme seg over, selv om det er grunn nok for det, men enkelt og greit fra de tallrike fargeriene som bruker tyrkisk rød. En av dem, som kommer fra Düsseldorf renner inn i den hellige region ved Sonnborn; den grumsete Wupper renner sakte forbi og sammenlignet med Rhinen som ligger bak den, er dens elendige utseende svært skuffende.»

Barmen i 1913

Så fortsetter han: «Først og fremst har fabrikkarbeid et stort ansvar for dette. Arbeid i lave rom der folk puster inn mer kullstøv enn oksygen – og der flertallet begynner allerede når de er seks år – må nødvendigvis frata dem all styrke og glede i livet.»

Han forbandt den samfunnsmessige fornedring til arbeiderfamiliene, med ødeleggingen av naturen sammen med fabrikantenes fromme hykleri.

«Fryktelig fattigdom er vanlig blant de lavere klassene, spesielt fabrikkarbeiderne i Wuppertal; syfilis og lungesykdommer er så utbredt at det knapt kan fattes; i Elberfeld alene, er 1200 av 2500 barn i skolealder frarøvet skolegang og vokser opp i fabrikkene – ganske enkelt fordi fabrikanten da ikke trenger å betale de voksne som barna erstatter, to ganger lønnen han betaler til ungen. Men de rike fabrikantene har en fleksibel samvittighet og at en er årsak til at et barn fra eller til dør, dømmer ikke en pietists sjel til helvete, spesielt ikke hvis han går i kirken to ganger hver søndag. For det er et faktum at pietistene blant fabrikkeierne behandler arbeiderne sine verst av alle; de bruker alle mulige midler for å redusere arbeidernes lønner under påskudd av at de ved det hindrer dem i få anledning til å bli fulle, og likevel er de de første til å bestikke folkene sine når det gjelder valg av prester.»

Selvfølgelig er disse observasjonene av Engels bare det, observasjoner uten noen teoretisk utvikling, men de viser den følsomheten som Engels allerede da hadde når det gjaldt forholdet mellom industrialiseringen, eierne og arbeiderne deres, fattigdommen deres og hvordan fabrikkproduksjonen påvirket miljøet.

I sitt første store arbeid, Skisse til kritikk av den politiske økonomien, igjen lenge før Marx så på den politiske økonomien, bemerket Engels hvordan privat eiendom av jord, drivet etter profitt og ødeleggelsen av naturen går hånd i hånd.

«Å gjøre jord til noe som man kjøpslår om – jord som betyr alt for oss, det første vilkår for vår eksistens – var det siste skritt mot å gjøre seg selv til et objekt for kjøp og salg. Det var og er til denne dag en umoral som bare overgås av avytringen/fremmedgjøringen/salget av seg selv. Og den opprinnelige tilegnelsen – at noen få monopoliserte jorden og utelukket resten fra det som er vilkåret for deres liv – står ikke tilbake i umoral fra den påfølgende kjøpslåing om jorden.»

Når jorden en gang blir gjort til handelsvare av kapitalen, er den underkastet akkurat like mye utbytting som arbeidet.

Engels viktigste arbeid (skrevet med Marx’ hjelp), Naturens dialektikk, som ble skrevet i årene frem til 1883, akkurat etter at Marx var død, er ofte skyteskiven for anklager om at han utvider Marx’ materialistiske oppfatning av historien slik den blir anvendt på menneskene, til å gjelde naturen, på en ikke-marxistisk måte. Og likevel kan ikke Engels ha vært mer klar på det dialektiske forholdet mellom menneskene og naturen, enn i dette verket. I et berømt kapittel, Arbeidets rolle i omformingen av ape til menneske, skriver han:

«La oss ikke smigre oss selv for mye når det gjelder menneskets erobring av naturen. For hver slik erobring vil den ta sin hevn over oss. Det er sant at hver av erobringene, i første omgang, har følger som vi regnet med, men i andre og tredje omgang har de helt forskjellige og ganske forskjellige uforutsette følger som overgår og sletter ut de første. Folket i Mesopotamia, Hellas, Lilleasia og andre steder, som hogget skogene for å få dyrkbar jord drømte aldri om at de la grunnlaget for den nåværende ødeleggende tilstanden i disse landene, ved at de sammen med skogene også fjernet det som samlet fuktighet. Når italienerne i Alpene hogget ned barskogen på den sydlige siden av det som de på nordsiden satte slik pris på, hadde de ikke den fjerneste anelse om at de dermed hindret at vannkildene hadde vann i størstedelen av året, og at virket slik at disse kunne sende stadig voldsommere flommer ned på slettene i regnsesongen. De som spredde poteten i Europa visste ikke at de samtidig spredde skrofula-sykdommen (lymfekjertel tuberkulose – en teori som var gangbar på Engels tid, men seinere avkreftet). Slik blir vi ved hvert skritt vi tar, minnet på at vi ikke på noen måte hersker over naturen som en erobrer av fremmede folk – men at vi, med kjøtt og blod og tanke, hører til naturen og finnes midt i den, og at alt vårt herredømme over den består av det faktum at vi har den fordelen overfor andre vesener at vi kan være i stand til å kjenne og anvende dens lover.»

Engels fortsetter:

«i virkeligheten er det slik at vi for hver dag lærer forstår disse lovene på en stadig mer korrekt måte og lærer å kjenne både de mer øyeblikkelige og de fjernere konsekvensene av vår innblanding i naturens vanlige tradisjonelle gang…. Men jo mer dette skjer, desto mer vil menneskene ikke bare føle, men også vite at de er en del av naturen, og slik vil den ufornuftige og antinaturlige ideen om motsetning mellom tanke og materie, menneske og natur, sjel og kropp blir stadig mer umulig.  …»

Engels forklarer de samfunnsmessige følgene av det drivet som fører til utvidelse av de produktive kreftene. «Men hvis det allerede har tatt arbeid gjennom tusenvis av år å lære oss i noen grad å kalkulere de fjerne naturkonsekvensene av vår virksomhet som har produksjon som mål, har det vært enda vanskeligere å betrakte de fjernere samfunnsmessige konsekvensene av disse virksomhetene. … Da Columbus oppdaget Amerika visste han ikke at han ved det ga liv til slaveri som lenge ikke hadde eksistert i Europa og at det la grunnlaget for slavehandelen. …».

Folkene i Amerika ble drevet inn i slaveri, men også naturen ble behandlet som en slave. Som Engels formulerte det:

«Hva brød de spanske plantasjeeierne på Cuba seg om at når de brant ned skogene i fjellsidene og fikk nok aske til å gjødsle en generasjon av de høyt profitable kaffetrærne, om at det strie tropiske regnet etterpå vasket vekk det øvre laget med jord, som nå ikke var beskyttet, slik at bare berggrunnen sto igjen!».

Nå vet vi at det ikke bare var slaveri europeerne brakte til Amerikas, men også sykdommer som i sine mange former utryddet 90 % av den opprinnelige befolkningen og var hovedgrunnen til at de ble undertrykt av kolonialismen.

Nå når vi opplever enda en pandemi, vet vi at det var kapitalismens press for å industrialisere jordbruket og utpine resten av den uberørte naturen som har ført til at naturen «slår tilbake», når menneskene kommer i kontakt med flere smittestoffer som de ikke er immune mot, akkurat som det skjedde med den opprinnelige befolkningen i Amerikas i det 16. århundre.

Engels angrep det synet at «menneskenaturen» i utgangspunktet er egoistisk og bare vil ødelegge naturen. I boken sin beskrev Engels det argumentet som «avskyelig blasfemi mot menneske og natur.» Menneskene kan arbeide i harmoni med, og som del av, naturen. Det krever større kunnskap om virkningene av menneskelig virksomhet. Engels skrev si sin Dialektikk: «Men selv i denne sfæren, lærer vi gradvis av lang og ofte smertefull erfaring og ved å samle og analysere det historiske materialet, å få en klar oppfatning av de indirekte, fjernere samfunnsmessige virkningene av vår produktive virksomhet, og slik får vi også mulighet til å mestre og kontrollere disse virkningene.»

Men bedre kunnskap og vitenskapelig fremgang er ikke nok. For Marx og Engels ville muligheten til å få slutt på den dialektiske motsigelsen mellom mennesker og natur og få i stand en viss grad av harmoni og økologisk balanse bare være mulig med opphevingen av den kapitalistiske produksjonsmåten. Som Engels sa: «For å få utført denne kontrollen trengs noe mer enn ren kunnskap.» Vitenskap er ikke nok. «Det trengs en fullstendig revolusjon av den produksjonsmåten som har eksistert frem til nå, og med det av hele vår nåværende samfunnsmessige ordning.» Det ser ut som «positivisten» Engels støttet Marx’ materialistiske historieoppfatning likevel.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Michael Roberts. Oversatt til norsk for steigan.no av Terje Valen.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Hammer says:

    Godt skrevet!
    Alt er natur hverken mer eller mindre!
    I filosofien finnes en råtend flekk: Religionen, noe som står “over” naturen. Denne råtende flekken hindrer filosofiens skarpe, kritiske og logiske tanke.
    Marx: Under kapitalismen: Produktivkreftene utvikler seg uavhengig av menneskets vilje. Først når mennesket (fellesskapet) har full kontroll over produktivkreftene så kan disse fungere i harmoni med resten av naturen.

  2. aford says:

    Skjønner hva du mener, men uten å skille mellom ulike former for religion kan du ikke si helt generelt at religion alltid settes over eller i motsetning til naturen. Det finnes utallige eksempler på religiøse tros- og forestillingsunivers, tradisjoner og praksiser som holder naturen og alt levende for hellig, og med et gudsbegrep som innebærer at den guddommelige skaperkraft og ånd finnes i hver minste lille bit av den. Så elendig som vår art i mange kulturer er til å leve i balanse og harmoni med resten av naturen, for ikke å snakke om til å skjøtte en aktiv oppgave som dens omsorgsfulle vaktmester, slik noen mener vi er ment å være, holder vi stadig på med å drite i vår egen seng, og kan betraktes som en trussel mot livsbetingelsene til oss sjøl og veldig mye mer. Så kanskje det er nettopp et mer ydmykt, religiøst forhold til naturen vi trenger for å klare å leve i harmoni med den.

  3. Hammer says:

    Hei aford! Der er du!
    Jeg regner meg selv som en noen lunde opplyst Marxist. Og etter å ha studert og erfart Marxismen over flere ti år så har jeg forstått det som denne artikkelen handler om. Marxismen - kommunismen peker utover de snevre rammen for menneskelig utfoldelse som det borgerlige kapitalistiske samfunnet setter. Ved å fjerne utbyttingen av mennesket og utplyndringen av naturen kan menneskeheten på sikt utvikle en fellesskapskultur som er den borgerlige helt overlegen. En kultur som gir enkelt individet full utviklingsmulighet innen rammen av et felleskap. En kultur som har den dypeste respekt for livsmangfoldet i naturen og som ta vare på det. Men dette er ikke mulig under et system som er bygd på plyndring av mennesket og naturen. Derfor er det klassekamp inntil uvesenet er nedkjempet.

    Jeg har dyp respekt for tradisjonelle samfunn som praktisere naturreligion. De store og dominerende religionene som: Jødedom, Kristendom, Muhamedanisme og Hinduisme har jeg ikke mye respekt for da de er maktsystemer for å undertrykke opplysning og for å kontrollere mennesket. Vi har anslagsvis ca. 5 - 7 tusen forskjellige språk i verden og minst like mange varianter av religion. Alle disse blir dratt inn i den malstrømmen av samfunnsmessig forandring som forgår over hele verden. De fleste vil bukke under fordi de ikke kan gi noen holdbart og praktisk svar på de samfunnsmessige utfordringene som brøyter seg fram. Kampen mellom klassene krever stadig skarpere og skarpere opplysning. Denne kvernsteinen maler sund alt av uholdbare forestillinger. Det som er å håpe er at når klassekampen ebber ut at vi har greid å tatt vare på alt det bra i de for skjellige kulturene som mennesket har frembrakt rundt om på det biologiske livets jord.

    Alt er natur, også kulturen til mennesket og kulturen til alle de andre livsformene.

  4. Johnny says:

    Dette var en dristig påstand, for det materialistiske verdensbildet faller utenfor utenfor rammene for vår empiriske forskning, det er ikke etterprøvbart, og kan derfor ikke bevises! Det er selvsagt fornuftig å forholde seg til det man kan erfare, men er det rasjonelt å påstå at det vitenskapen ikke kan observere og etterprøve, det eksisterer det ikke?

    Dessuten er den objektive vitenskapsmannen er en myte, og våre fem klassiske sanser som vi kan oppfatte naturen med er svært begrenset. Farger eksisterer ikke i naturen, farger er bare en illusjon som skapes i hjernen vår. Vi ser kun en liten del av det elektromagnetiske spekteret, og vi kan ikke oppfatte infrarødt og ultrafiolett lys slik dyr/insekter kan. Vi er rett og slett elendige observatører, og jorden slik vi mennesker ser den, eksisterer ikke.

    Basert på overnevnte, blir konklusjonen at det materialistiske verdensbildet er en tro som ikke kan bevises, ikke ulikt religioner!

    Og bare så det er sagt, jeg er ikke religiøs.

  5. Johnny says:

    Nå har det seg slik at jeg blir “oppgitt/irritert” når folk er skråsikre på noe, spesielt noe som ikke kan bevises. På 80-tallet brukte svensk TV å intervjue nobelprisvinnerne hvert år, og det var to spørsmål intervjueren alltid stilte. Tror du på Gud? Alle vitenskapsmennene svarte nei. Tror du det finnes liv ute i universet? Vitenskapsmennene svarte nei, og begrunnet svaret med at den matematiske sjansen for at liv skal oppstå i universet er så liten at dette har skjedd kun en gang!

    Vi vestlige, som har fått det vitenskapelige verdensbilde inn med morsmelken, vet at dette er sannheten, selv om den ikke kan bevises, og pga “vår blinde” tro klarer vi ikke tenke “utenfor den vitenskapelige boksen vi lever i”. Dette forhindrer forskning på ting vi burde forsket på.

    Og, “vitenskapens skapelsesberetning” er like tåpelig som enhver religion; Før vårt univers ble til eksisterte ikke rommet, tiden eksisterte ikke, det eneste som eksisterte var ingenting. Og langt der ute, i ingenting, dukket det plutselig opp et punkt, mindre enn et elektron. Helt uten grunn, og helt tilfeldig, begynte dette punktet å utvide seg, og alt som eksisterer i universet kom fra dette lille punktet. Og så, en mørk og stormfull aften, oppsto selve kronjuvelen i universet,* livet, av død materie, helt plutselig, helt tilfeldig, og som alt annet i universet, helt uten mål og mening.

    Jeg kjøper ikke den “vitenskapelige skapelsesberetningen”, men vitenskapelige metode har jeg stor sans for, den kan vise oss hvordan den materielle virkeligheten fungerer, men vi mangler vitenskapelige verktøy for å utforske den andre virkeligheten, eller de tingene vi ikke tror eksisterer!

  6. aford says:

    For det første: Det kjælenavnet du litt klønete prøver å sette på meg, skrives med to s’er, altså assford, ikke asford, for kølsvarte. Skjerp deg, apparatjik Hammer!

    For det andre: Det eksisterer ingen kobling eller noe kompaniskap mellom Johnny og assford, utover at begge har en brukerkonto på herværende nettsted. Johnny og jeg er noen ganger helt enige, andre ganger delvis enige, men vel så ofte helt uenige, og uenigheten har til tider dessverre også vært forsterket av en litt sk. “dårlig kjemi” oss i mellom. Hadde du forsøkt å ettergå våre respektive kommentarhistorikker her på forumet, i stedet for å sitte og koke sammen noe sprøyt basert på løse antagelser det er vanskelig å fatte hvordan er blitt til der inne i ditt gamle, forvirrede hode, ville til og med du på en god dag kanskje sett dette selv, men det gadd eller husket du åpenbart ikke. Jeg burde vel knapt være overrasket over at en som ikke kan skrive hverken Johnny eller assford riktig, heller ikke kan lese hverken Johnny eller assford riktig, men du klarte faktisk å forbløffe meg litt med en så ekstremt lite imponerende innsats som den du leverte i dag. Gratulerer.

    Du og jeg har hatt våre runder i ringen før, Hammer. Når jeg leste ditt første innlegg i denne tråden, tenkte jeg at jeg nå skulle replisere på en vennlig måte, og ikke legge opp til nye runder med krangel og ufred mellom oss, selv om vi fortsatt er like uenige om mange ting som før.

    Forts. under

  7. aford says:

    Forts. fra over

    Og utfra tonen og innholdet i svaret jeg fikk, virket det som om du oppfattet meg noenlunde riktig mht. at jeg ikke var ute etter hverken å provosere deg (selv om det er morsomt, og så lett at man egentlig må anstrenge seg litt for å unngå det), drite deg ut (det klarer du tilfredsstillende selv) eller angripe deg (enda det ville være en sunn og naturlig ting, all den tid du som ukritisk, forstokket kommunist i praksis er ute etter å ødelegge samfunnet jeg lever i). Selv om svaret ditt også, som alltid, selvfølgelig var preget av den nærmest religiøst troende marxistens dogmatiske idé- og begrepsunivers, og ikke akkurat rant over av egne, selvstendige betraktninger eller originalitet.

    Men noen må ha glemt å låse inn tranflaska di, for så kommer altså denne fullstendig imbessile utblåsningen mot Johnny, fri for saklighet og full av drittpreik, fordi du åpenbart ikke er i stand til å grave deg ut av det nedsnødde, strengt materialistisk-deterministiske virkelighetssynet du kaller vitenskapelig, og skjønner ikke at Johnny for en gangs skyld har helt rett, men benytter i stedet taletiden til denne kreative koblingen din av ham og meg, med sistnevnte i rollen som den store skurken og Johnny som funnet skyldig i useriøst tåkeprat, bevist ved sk. guilt by association som min medsammensvorne. Det er selvfølgelig dumt når diskusjoner havarerer på den måten fordi en part er for sneversynt, dum og full av snevre, dumme og andres ferdigtenkte tanker, pluss noen merkelige vrangforestillinger, til egentlig å ha noe i en diskusjon å gjøre i 2020. Men det kan jeg i og for seg leve godt med. Det virkelig pinlige, er imidlertid at du bommer så hinsides all fornuft mht. hvem som driter ut diskusjonssidene til Steigan. Hvis Johnny eller jeg, som ikke er dogmatisk rettroende marxister, noen av oss, skulle si noe dumt eller umarxistisk, smitter ikke det av på Steigan. Men du, Kjell Hammer, er en skam for marxismen, og burde vært satt i gulag for å hindre at du diskrediterer den ytterligere nå. Hva skal Steigan med fiender, når han har sånne venner som deg? Men for all del, bare stå på for min del, altså.

  8. Johnny says:

    Ser ut som du lager din egen definisjon av begrepet natur, og når du skriver “alt er natur”, så drar du begrepet helt ut i det blå. Du skriver også “alt er alt” og slike utsagn er helt umulig å gi et fornuftig svar på. Natur er et upresist begrep, men pr. definisjon er natur noe som ikke er skapt av mennesket. Om mennesket er en del av naturen kan også diskuteres, vi har bevissthet om oss selv, evnen til å se oss selv utenfra, påvirke oss selv, skape, kultivere og vår bevissthet og selvrefleksjon gir oss innsikter ingen andre dyr har, og dette bryter med påstanden om mennesket som natur. Er datamaskiner, elektronikk, biler, fly og atombomber en del av naturen?

    Men, jeg skrev også at begrepet natur brukes om den fysiske virkeligheten som omgir oss. Naturvitenskapen handler om den materielle verden, men fysikkens teorier har begrenset gyldighet, man må kunne utføre repeterbare eksperimenter, og dette begrenser metodens anvendelsesområde til fenomener som kan utforskes med slike metoder. Einstein sa at det er teorien som forteller hva vi observerer, og er teorien feil, eller mangelfull, blir tolkningen også feil.

    Menneskelig erfaring gjennom tusener av år forteller oss at verden har en ikke-materiell side også, men åndelige (ikke naturlige) fenomener er ikke reperterbare og vitenskapens metoder kan derfor ikke brukes for å forstå slike overnaturlige fenomener. Har selv opplevd uforklarlige fenomener, i lag med flere hundre soldater og offiserer. Mange forskere mener det finnes parallelle universer, med helt andre naturlover enn de vi er vant til, og disse universer er heller ikke en del av vår natur.

    Jeg skifter avtar ganske ofte, og det er en spesiell grunn til at jeg nå bruker bildet av Karl Marx, men det går jeg ikke inn på nå. Jeg har lest mye om Marx, jeg har sansen for han, for han hadde jo rett, mange av hans teorier er fortsatt meget treffende. Men Karl Marx var et menneske, ikke noen guddom, og han tok feil, som de fleste andre store tenkere.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

18 flere kommentarer

Deltakere