Hva er galt med borgerlønn?

0
Skal robotene ta over alt og menneskene bare drive dank betalt av staten? En drøm eller et mareritt? Illustrasjon: Shutterstock

Borgerlønn eller garantert grunninntekt blir igjen lansert som et forslag til svar på den massive økonomiske krisa vi fortsatt bare står ved begynnelsen av. Ideen med borgerlønn er at den skal være, som det står i Wikipedia: «en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, tenkt som en betingelsesløs og universell grunninntekt som utbetales uavhengig av sosial status og som er høy nok til at de som mottar den kan leve et liv i verdighet og med mulighet for å delta i samfunnet.» Men det må vel være fint? Garantert inntekt uten å jobbe! Eller?

Programmer og piloter

Partier som Venstre, MDG og Rødt har på ulike tidspunkter og ulik måte programfestet innføring av borgerlønn. Den økonomiske krisa som er utløst av koronaviruset og tiltakene som har fulgt av epidemien har ført til at støtten til å innføre borgerlønn har økt kraftig i flere land. The Independent skriver at en meningsmåling i Storbritannia viser at 51 prosent av de spurte støtter forslaget og bare 24 prosent er imot. Over 100 parlamentsmedlemmer i Storbritannia har stilt krav om det. I USA har Demokratenes Nancy Pelosi, som er speaker i Representantenes hus, at «Kongressen må vurdere garantert minsteinntekt» som et svar på krisa. USA har nå 26 millioner registrerte arbeidsløse.

FNs generalsekretær Antonio Guterres sa ved åpninga av FNs generalforsamling i 2018 at «Selve arbeidets natur endrer seg», og fortsatte: «Derfor må verdens regjeringer vurdere hvordan de kan lage tryggere sikkerhetsnett – og etter hvert vurdere innføring av borgerlønn.»

Slike tiltak er forsøkt eller foreslått i så forskjellige land som Brasil, Iran og Sveits.

Pave Francis sa i sitt påskebudskap i 2020 at «Tida kan være inne til å vurdere en universell grunninntekt.»

En som går sterkt inn for borgerlønn er Sven Egil Omdal som er journalist og i 2018 ga ut boka Borgerlønn – ideen som endrer spillet. Han skriver om dette i artikkelen Sikkerhetsnettet som sviktet på Radikal portal.

Og det høres jo besnærende ut. Slutt med nedverdigende runder på NAV, slutt på usikkerhet om en kan betale regningene og slutt på frykten for arbeidsløshet.

I 2018 skrev medgrunnleggeren av Facebook, Chris Hughes, boka Fair Shot. Der skrev han at dagens teknologi og økonomi hadde ført til «ødeleggelse av fulltidjobbene og framveksten av kontraktarbeidet» og for å bøte på det gikk han inn for en slags garantert minstelønn. Milliardæren Richard Branson, grunnlegger og eier av Virgin Group, gikk i et intervju med CNN i 2018 inn for borgerlønn. Året før hadde Facebook-sjef Mark Zuckerberg gått inn for det samme. Det samme sa milliardær og Tesla-sjef Elon Musk.

Ingen sosialistisk idé

Det er helt klart at borgerlønn vil være å foretrekke framfor den rene nød, men er det et mål å strekke seg etter? Er dette en sosialistisk tanke å sette i programmet sitt?

Problemet er at dagens kapitalisme trenger ikke alle innbyggerne for å opprettholde den produksjonen som holder systemet i gang. For korporasjonenes del kunne at par milliarder av oss forsvunnet i morgen, uten at systemet ville hatt vesentlige problemer med det. En stor del av oss er blitt overflødige i milliardærenes øyne. Men hvor skal de gjøre av oss?

En borgerlønn betyr at mottakeren endelig har mistet enhver kontakt med arbeidslivet, med arbeidsfellesskapet, med kolleger, med fagforeninger og har ingenting å bruke sine skapende evner på, ikke noen mulighet til å utvikle kompetanse og stolthet i samhandling med andre. Og naturligvis har en borgerlønnsmottaker heller ingen kampkraft. Hva skulle hun gjøre? Nekte å motta lønna?

Borgerlønn betyr at du blir endelig parkert på et sidespor. Du får til livsoppholdet, men det er også det du får. Borgerlønn er den endelige fattigkassa, der du riktignok ikke dør av sult, så lenge verdien av borgerlønna holder seg oppe, men du spiller heller ingen rolle, ikke for deg sjøl, ikke for noen andre.

Borgerlønn er ikke frigjøring, men ynkeliggjøring. Som mottaker innrømmer du at du ikke har noe å tilføre, og antakelig blir livet ditt deretter.

En del sosialister drømmer om å bli kvitt arbeidet. La robotene og maskinene ta over og nyte livet. De innser ikke at det er arbeidet som har skapt oss slik vi er. Det er en evolusjon gjennom millioner av år, lenge før noen hadde funnet på den svært seintkommende tanken om lønnsarbeid. I denne evolusjonen har samspillet mellom hendene våre, kroppen vår og hjerne vårt utviklet de evnene vi har og den hjernen vi har.

Arbeidet er ikke bare et ork og et slit, det er også en nødvendighet for det å være menneske. Det er ingenting i veien for å la maskiner overta hardt, nedbrytende og farlig arbeid. Det ville frigjøre oss, ikke til lediggang, men til lystfylt kreativt arbeid, på egen hånd og ikke minst sammen med andre.

Arbeidet har gjort oss til mennesker

I 1876 skrev Friedrich Engels en interessant artikkel med tittelen: Arbeidets rolle i utviklinga fra ape til menneske. Der forsøkte han å oppsummere det som til da var kjent om førmenneskenes og menneskenes utvikling, og han mente å kunne påvise at menneskets bruk av redskaper og gjennom det utviklinga av hendene og hjernen, hadde bidratt avgjørende til at vi utviklet oss til det moderne menneske. Sjøl om kunnskapene om menneskets utvikling er kommet vesentlig lengre siden Engels skrev denne artikkelen, må det innrømmes at han var inne på noe vesentlig. Den økte innsikten i evolusjonen har heller styrket hans hovedkonklusjon enn svekket den.

Evolusjonsbiologer mener i dag å kunne påvise ikke bare at utviklinga av hendene gjennom arbeid ikke bare bidrar til hjernens utvikling, men er også avgjørende for utviklinga av språket. En teori går ut på at språket først utviklet seg som et sett med håndsignaler. Men etterhvert som vi utviklet oss til avanserte redskapsbrukere ble det viktig å ha hendene fri til dette og heller altså bruke lyder til kommunikasjon. Bruken av hendene i kombinasjon med redskaper skal ha ført til utvikling av hjernens evne til å utvikle grammatikk og språk. Barnepsykologer peker på at barns utvikling også omfatter økende evne til å manipulere omgivelsene rundt seg i kombinasjonen: hender, øyne, hjerne.

Tankegangen til Engels er tatt opp i moderne form av arkitekten Peter Broberg som argumenterte for at menneskets bruk av hendene i kombinasjon med redskaper førte til utviklinga av mennesket fra førmenneske. Han foretrakk begrepet Homo handmade istedetfor Homo sapiens. Dette skriver Göran Lundborg i The Hand and the Brain: From Lucy’s Thumb to the Thought-Controlled Robotic Hand.

Skal vi da slutte å arbeide?

Hvis det er arbeidet som har gjort oss til mennesker, hva vil det da ha å si for oss som mennesker at vi slutter å arbeide? Vi vil våge en påstand: Mennesket kommer aldri til å slutte å arbeide. Arbeidet er en del av det som gjør oss til mennesker. Gi et menneske pensjon. Hvis det er et friskt menneske vil det straks begynne å gjøre andre ting; snekre, jobbe i hagen, bruke tid og innsats på matlaging, utvikle hobbyer. Kort sagt: det vil arbeide.

Det kampen dreier seg om er ikke å slippe å arbeide, men å slippe å arbeide for kapitalen, slippe unna det fremmedgjorte arbeidet der den eneste egentlige hensikten er å få kapitalen til å vokse.

Det er også slik at et mer bærekraftig samfunn som ikke bruker opp de tilgjengelige ressursene i hurtigtogsfart vil kreve mer arbeid på noen områder. Det oljebaserte, giftbaserte og industrialiserte jordbruket har utpint sjølve grunnlaget for framtidig liv, nemlig den jorda vi trenger for å leve. Mye tyder på at matproduksjonen vil kreve mer arbeid enn i dag, ikke mindre.

Drømmen er ikke om den evige lediggangen, men om det frigjorte arbeidet, drømmen å kunne utvikle oss som hele mennesker. Dette er svært godt formulert i sluttstrofene til Ellionors vise av Klaus Hagerup:

Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga på jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse.

Visjoner om et samfunn uten kapitalisme

Mulig modell for å organisere samfunnet på nytt


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelHuman Rights Watch stolte av drepende sanksjoner
Neste artikkelKoronakrisen slår opp portene til kapitalismens alderdom med et brak.
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).