Forstedene i Paris ulmer igjen

0
Igjen brennes det biler i de fattige forstedene til Paris. Foto: Shutterstock

Mens franske milliardærer søker tilflukt i sine luksuriøse private områder, er det ulmebrann i de fattige og innvandrerdominerte områdene i Paris. I fire dager har det vært nye bilbranner og nye brennende søppelkonteinere blant annet i forstaden Villeneuve-la-Garenne nord for byen.

På sosiale medier kan man se videoer av folk som angriper politiet med fyrverkeri og politi som angriper demonstranter.

Den franske nyhetskanalen Mediapart skriver at koronatiltakene har hatt svært ulik virkning avhengig av sosial klasse. Overklassen kan trekke seg tilbake til sine områder der de er trygge, mens tiltakene rammer hardt i de trangbodde og fattige bydelene.

En rekke organisasjoner, deriblant flere faglige landsorganisasjoner, har skrevet et opprop der de kaller raseriet i les banlieues for legitimt.

En av aktivistene er Abdelaali El Badaoui, og han sier at:

«Folk er ikke klar over det ennå, men det kommer til å bli ei krise som vi aldri har sett maken til før. Koronaviruset skapte ikke denne sosiale krisa, den gjorde det bare synlig hvilken elendighet folk lever i, Jeg synes folk skal ta dette som en lærepenge og huske på dette i framtida.»

Frankrike er ei sosial kruttønne. Det har vi fått se gjennom 65 uker der de gule vestene ble møtt av Macrons brutale væpnede politi. Etter at disse demonstrasjonene ble forbudt, ulmer det igjen, men denne gangen i innvandrerforstedene, der islamistiske organisasjoner har den politiske kontrollen.

Frankrike i dag er et oligarki, skrev George Chabert på steigan.no i januar 2020:

Les: Frankrike i 2020, et oligarki

Koronakrisa har nok en gang gjort den ekstreme klassekonflikten synlig, og det er lite som tyder på at overklassen ønsker eller evner å dempe konfliktene. Alt de foretar seg bidrar bare til å gjøre frontene hardere og konfliktene bitrere.

Frankrikes BNP falt med 6 prosent i første kvartal 2020 på grunn av koronakrisa. Det er det verste resultatet i landet siden 1945. Ingenting tyder på at andre kvartal blir noe bedre. Og som alltid vil det bli arbeidsfolk og fattigfolk som kommer til å bli rammet aller hardest.

Det som kalles «innkjøpssjefenes indeks», purchasing managers index, stupte i april 2020 til et nivå som betyr full stillstand. Et indekstall over 50 betyr at økonomien vokser. Under 50 krymper den. I januar 2020 var den franske indeksen på 52, i april er den på 32!


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelAmazon-arbeidere med landsomfattende aksjon i USA
Neste artikkelBrev til fremtiden
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).