oss 100 kroner!
«Jeg trodde på EU,» sa Andrea her om dagen mens han tok en pause fra murerarbeidet på den leiligheten han restaurerer. «Jeg syntes det var en god idé. Men nå er det slutt. Europa finnes ikke mer. Vi trenger noe annet.» Han er ikke alene om dette i dagens Italia, og særlig ikke etter at regjeringa Conte enda en gang kapitulerte for Berlin. Det skjedde 9. april 2020. Koronakrisa kan komme til å koste Italia en tredel av bruttonasjonalproduktet, og det blir ingen felles Euroobligasjoner, men et land pantsatt til Tyskland.
Plan for å slå Italia konkurs
Skribenten og advokaten Marco della Luna skriver at den økonomiske planen som Giuseppe Conte er gått med på bare dagen etter at han erklærte at han ikke ville gjøre det, vil bety å legge ut Italia til salgs. Fordi Italia er underlagt EU og eurosonen, og ikke har sin egen valuta klarer ikke landet å gi bedriftene eller bøndene den gjeldsfrie likviditeten de trenger. Tyskland gjør det for sin egen del, men tillater ikke sin angivelige allierte sør for Alpene å gjøre det samme.
Dette gjør at Italia vil drukne i gjeld og dermed vil komme i samme situasjon som Hellas under finanskrisa. Tysk og annen utenlandsk kapital vil komme inn og plukke ut de beste bitene av økonomien og sikre seg kontrollen over dem. Småbedriftene må vende seg til mafiaen for å overleve, skriver della Luna.
Han sammenlikner det nåværende økonomiske regimet i EU med Funk-planen, der Hitlers økonomiminister Walther Funk la planen for hvordan Europa skulle reorganiseres økonomisk under tysk kontroll. Den sterke euroen har slavebundet Italia til en politikk som raserer eksporten, avidustrialiserer landet og drukner det i gjeld.
Fortsetter denne politikken kan utenlands finanskapital snart bare ta over det de vil ha, enten det er tysk kapital eller kinesisk kapital som kommer inn og tar over. Det som er igjen av offentlig eiendom kan bli privatisert og småbedriftene kan henges ut til tørk.
En kommentarartikkel i Die Welt av Christoph B. Schiltz uttrykker den tyske arrogansen overfor Italia til fulle. Han oppfordrer Angela Merkel om å stå fast og ikke gi etter for et Italia han betegner som et mafialand som bare venter på pengeregnet fra EU.
«Og selvfølgelig må italienerne også kontrolleres av Brussel og vise at de bruker pengene riktig. Viktige prinsipper for EU må fortsette å gjelde selv i koronakrisen.»
Ingen framtid for Italia i euroen eller i EU
Italia skulle aldri ha vært med i euroen. Det har vi pekt på mange ganger. Men den politiske eliten i EU, og da først og fremst Tyskland og Frankrike, trengte å ha med seg Italia, som et av de seks grunnleggerlandene i EU. Som Helmut Kohl sa i et intervju i 2002 som først ble publisert i 2013:
“Hvis en kansler skal prøve å press igjennom noe, så må han opptre som en mann med makt. Hvis han er smart, vet han når tida er moden. I ett tilfelle – euroen – var jeg som en diktator…”
Hele prosjektet var bygd på løgn
Der Spiegel publiserte i 2012 dokumenter som viser at tyske, franske og andre toppolitikere i EU-landa var fullstendig klare over at euro-prosjektet bygde på for dårlige forutsetninger. De satt med tall og utredninger som viste dette klart. Når de likevel gikk inn for det, var det fordi det tjente deres egne politiske spill, blant annet Helmut Kohls ønske om gjenvalg.
Forbundskansler Gerhard Schröder kalte euroen en sjuklig, prematur baby. Tallene viste at Italia aldri skulle ha sluppet inn i euroen. Italias gjeld var dobbelt så stor som Maastricht-kriteriene forlangte. Men det var helt klart at det politisk ikke gikk an å innføre en felles valuta uten Italia. Derfor trikset man med tallene slik at det skulle se ut som om kriteriene var oppfylt. Reint juks og bedrag.
Hvis Italia skal kunne klare å reise seg igjen etter den katastrofale nedstenginga av landet, må det fri seg fra slavelenkene til EU og føre sin egen politikk for nasjonal gjenreising. Det kan umulig gjøres innenfor euroen eller EU.
Marco della Luna viser til Nicolò Machiavelli som skrev at man bør søke seg «allierte som er mektige og langt unna». Men den politiske kasten i Italia er flasket opp på euromyten og har pantsatt sin egen framtid i et prosjekt som for lengst har gått ut på dato.
Men om ikke politikerne i Palazzo Chigi, altså regjeringsbygget på Piazza Colonna i Roma, er i stand til å se dette, er folk på gata fullt i stand til å skjønne det. Riktignok er det ulovlig å treffes nå om dagen i Italia, selv i familiesammenheng. Men det er lov å handle mat og medisiner, og da kan man snakke med folk i køen, som riktignok lojalt bærer maskene sine, eller med folk bak disken, og de har mistet all tro på at EU er framtida.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
