– Å feilinformere om klimatiltak tjener ikke naturen

4
Den desidert største trusselen mot naturmangfoldet i verden er endringer i arealbruk. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Tilsvar til Mads Løkeland-Stai

Andreas Thon Aasheim, som er spesialrådgiver NORWEA, skriver i dette tilsvaret til Mads Løkeland-Stai at han feilinformerer om vindkraft. Artikkelen han viser til er denne: Energieffektivisering gir straum og sparer naturen!

Av Andreas Thon Aasheim, NORWEA.

Vindkraft er Europas mest kostnadseffektive kraftkilde og kan sikre tusener av arbeidsplasser i norsk industri. Når vindkraft kan bygges uten subsidier, er det godt nytt for klima og verdiskaping

Verden styrer mot katastrofal global oppvarming, og 1,5-graders målet er snart utenfor rekkevidde. Selv om verden, på nærmest mirakuløst vis skulle nå det mest ambisiøse klimamålet, vil minst 70 % av verdens korallrev vil gå tapt. Samtidig merker vi i Norge allerede klimaendringene på radikalt negative måter, spesielt på Svalbard.

I denne situasjonen forsøker Mads Løkeland-Stai fra Naturvernforbundet å slå et klimatiltak i hjel med et annet. Han argumenterer for at energieffektivisering er bedre enn vindkraft, men det er egentlig irrelevant – vi vil trenge mye av mange tiltak. Han burde ha lest Naturvernforbundets egen rapport om et fossilfritt Norge: Det lar seg ikke gjøre med energieffektivisering alene, står det å lese der.

Samtidig bygger Løkeland-Stai argumentasjonen sin på helt feil grunnlag. Han beskriver rammevilkår som allerede er fjernet. At utbygde og besluttede vindkraftverk har fått støtte er irrelevant for fremtiden. Dersom det skal gis tillatelse til nye vindkraftverk i Norge vil de bygges uten støtte og andre gunstige vilkår.

Europas billigste kraftkilde

Vindkraftteknologien har hatt en fantastisk utvikling, som har gjort vindkraft på land til Europas mest kostnadseffektive kraftkilde. Når vindkraft nå kan bygges uten subsidier er dette godt nytt for både klima og økonomisk verdiskaping.

At vindkraft nesten ikke medfører varige arbeidsplasser, er feil. FNs egen generalsekretær har pekt på viktigheten av at klimatiltakene også fører til verdiskaping (The Guardian, 15.03.2019), og har brukt nettopp landbasert vindkraft som eksempel.

Verdiskapingen fra vindkraft er mer enn arbeidsplassene i selve anlegget. Noe av det viktigste er at tilgangen på Europas billigste kraft fra vind er blitt et svært viktig fortrinn for norsk industri, blant annet gjennom kontrakter på kraft og opprinnelsesgarantier. Thema Consulting har funnet at 1 TWh anvendt i industrien medfører 1150 arbeidsplasser. I disse tider kan vi heller ikke late som tusener av årsverk i anleggsfase er uten betydning slik Løkeland-Stai gjør.

Vi må spare mye energi framover, men vi må også ha realistiske forventninger til hva som kan oppnås, hva det gir og hva det koster. Noen slike tiltak vil, slik FNs miljøprogram har utredet, aldri betale seg i et klimaperspektiv. Vi trenger et mangfold av klimatiltak, og politikkutforming og informasjon til befolkningen må skje på bakgrunn av gode og oppdaterte kilder. Feilinformasjon i klimadebatten fører utelukkende til forvirring og polarisering. Det er hverken klimaet eller naturen tjent med.

For NORWEA, Andreas Thon Aasheim Spesialrådgiver NORWEA


Mads Løkeland-Stai svarer på dette innlegget her.


Les mer om vindkraft på steigan.no her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Fredrik says:

    Du lever av dette du Aasheim. Gjør du ikke?
    Hvordan kan du da forvente å bli tatt på alvor?
    Siden du er rådgiver kan du sikkert motbevise følgende påstand:
    Ietableringsfasen, driftsfase og vedlikeholdsfasen brukes det mer energi, fortrinnsvis fossil, enn det som produseres i vindmøllens levetid.
    Du skal få slippe å ta demontering og tilbakeføring av landskapet og bivirkninger med i regnestykket.

  2. Johnny says:

    Inntektene fra norsk vindkraft sendes til en skattefri øy i Karibien, og utenlandske eiere betaler minimalt med skatt i Norge, og store pengesummer flyttes ut av Norge gjennom betaling av høye renter til morselskapet! Man sier til de internasjonale kapitalistene «bare kom og forsyn dere, det er fritt frem - og dere betaler nesten ikke skatt» sier skattejurist Gregar Berg-Rolness!

    Vindkraftverkene skifter også eiere hyppig, og eierskapet til Tellenes vindpark eies av et fond med postadresse i skatteparadiset Caymanøyene!

    Så vindmøller er billigere enn vannkraft? Forstår du det er våres natur som ødelegges, og eneste grunnen til raseringa av norsk natur er at noen få kapitalistsvin skal grafse til seg penger de ikke fortjener, og samtidig gjøre Norge om til en bananrepublikk!

    Radikale klimaendringer i Norge? Dummeste jeg har lest! Slutt å be for din syke mor! :angry:
    Barentshavet har blitt kaldere og kaldere siden 2016 og iskanten beveger seg derfor sørover, dette i følge havforskningsinstituttet. Og når man snakker om Arktis så er det lenge siden det har vært så mye is, oversikten under viser utbredelsen til isdekket 15 april i år. Data finnes her.
    15 april

  3. Men det skader den ikke ,heller. I motsetning til vindmølle-bygging.

  4. Fredrik says:

    Hei Aasheim, du svarte ikke på utfordringen min.
    Du som er spesialrådgiver og råder til bruk av våre skattepenger til å ødelegge norsk natur.
    Jeg regner med med at det ligger en grundig analyse bak et så alvorlig tiltak. At her får man ut en god slump netto energi. For i bunn og grunn er vel det målet.
    Så jeg regner med at du har regnskapet liggende i skuffen, og bør vel ikke være noen hemmelighet for det norske folk.
    Vi vet jo at det er dårlig butikk, og bak økonomiske tall skjuler det seg som regel masse bruk av energi.
    Vi vet at anleggsarbeider, gravemaskiner, dumpere, anleggskraner med tilbehør, spiser diesel til frokost, middag og kvelds. Og alt det stålet som går med til å produsere disse verktøya krever jo sitt, og betong og stål til fundamenta.
    Så disse enorme tårna som skal monteres med svære kraner og vingeblad som til og med skal være produsert av fy, fy materialet glassfiber. Det siste jeg hørte var at disse skapningene må skiftes ut etter bare 10 til 20 år. Så gir de bare strøm når det blåser og det innrømmes at vinden har vi ikke fått helt kontroll på enda.
    Så skal det som blir igjen av strøm føres frem til oss forbrukere via kabler som også krever energi å etablere.
    Det er ikke så enkelt regnestykke dette Aasheim, men du har det vel liggende i skuffen din.
    Så kom med det

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere