Energieffektivisering gir straum og sparer naturen!

3
Vindkraftindustrien betyr svære inngrep i naturen for kortsiktig gevinst. Illustrasjon: Shutterstock
Mads Løkeland-Stai

Av Mads Løkeland-Stai.

Vindkraft raserer natur. Energieffektivisering sparer naturen, og gir mange gongar så mykje straum som same kapital lagt i vindkraft. Dessutan langt fleire arbeidsplassar. Valet burde vera enkelt!

Vindkraftselskapas organisasjon, Norwea og Maskinentreprenørenes forbund har begge skrive til Olje- og Energidepartementet og bede om rask saksbehandling for nye vindkraftverk, og bruker arbeidsplassar og korona-krisa som argument. Men dette er dårlege argument, for ikkje å seia falske. Dei fortel ikkje at det nesten ikkje er varige arbeidsplassar i vindkraft. Bortsett frå ei hektisk utbyggingstid, sit ein att med øydelagd natur og nesten ingen varige arbeidsplassar.

Dersom ein i staden satsar tungt på tiltak for energisparing, spesielt i bygg, blir det mange gongar så mange arbeidsplassar med dei same investeringane, og det blir langt meir frigjort energi. Og som ein stor bonus: ingen øydelagd natur.

Storheia vindkraftanlegg på Fosen kostar over 3 milliardar kroner, og skal produsere 1 TWh kraft. I tillegg kjem milliardinvesteringar i høgspentliner som vi andre må betale. Totalt blir det godt over 4 milliardar i totale investeringar for 1 TWh kraft frå Storheia.

Energisparing er langt rimelegare

I 2013 sa Enova dette om potensialet i energieffektivisering: «Det er beregnet at det må investeres rundt én milliard per innspart TWh» (Teknisk Ukeblad 27.04.13). Det vil seia at det kostar ca 1,2 milliardar for 1 TWh frigjort kraft med dagens prisnivå. Med andre ord 1/3 av kostnaden for investering i ny vindkraft.

Energisparing gir mange varige arbeidsplassar

Dersom vi satsar på energisparing i bygg, blir det mange arbeidsplassar, både i byggnæringa og i industrien som leverer byggmaterial. Tiltak som gir 1 TWh meir spart energi i bygg kvart år, gir minst 8.000 varige arbeidsplassar i følgje fleire utgreiingar, og meir kan det bli; forskarar på Sintef og NTNU seier at vi kan spare 40 TWh i bygg fram mot 2040.

Som ein ekstra bonus; mange prosjekt for energisparing er «gryteferdige» for igangsetting, og vil raskt kunne avhjelpe situasjonen under korona-krisa. Regjering og Storting må mangedoble Enovas budsjett for støtte til energisparing og gjera det enklare å få støtte. Kvite sertifikat som premierer energisparing, må koma i staden for dagens naturfiendtlege støtte til ny vindkraft.

Mads Løkeland-Stai

Ingeniør og vindkraftmotstandar


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Norge trenger ikke vindkraftverk, vannkraften produserer mer enn nok til industri og husholdninger i dag, og vannkraftverkene kan oppgraderes til å generere 22-30 TWh til om nødvendig. Europa trenger heller ikke norsk vindkraft, noen titalls TWh fra Norge monner ikke når Europa har et forbruk på mange tusen TWH, og hvert av Europas store land kan enkelt spare inn mange hundre TWh på energi-effektivisering som beskrives her.

    I tillegg kommer høye vedlikeholdskostnader, så høye at de aldri nevnes av politikere og organisasjoner som er medløpere til at vindkraftbaronene er de eneste som tjener på dette, og det flere hundre millioner til milliarder.

    Når oppgradering av eksisterende vannkraftverk vil gi 22-30 TWh, og det også med minimale naturinngrep, og at vedlikeholdet for vannkraftverk er minimalt sammenlignet med en monstermast-vindturbiner, skulle det ikke være vanskelig å forstå at oppgradering av vannkraftverk lønner seg mye mer enn vindkraftutbygging. Men våre politikere representerer ikke folk og land, men storkapitalen som dikterer deres beslutninger.

  2. Avatar for Tellef Tellef says:

    Er vel også et tema å oppgradere vannkraftverkene for betydelig effektivisering.

  3. Er det kåtheten etter vindkraft som gjør at ENOVA ikke tilbyr støtte til mindre ENØK-tiltak for “vanlige folk”? De tar inn en milliard på strømregningen, men det er de “store” som får pengene, det er nemlig krav for at man tar HELE huset slik eiendomsinvestorer kan gjøre. Og den støtten man da får tilsvarer vel knapt momsen (dersom du ikke har firma som får trukket fra all momsen).

    Jeg savner et regiime der man nær sagt AUTOMATISK får tilbake momsen og kanskje noen av de skattekronene som er trukket for å tjene ENØK-tiltaket, for små men gode tiltak på gamle eneboliger der folk pusser opp mens de bor.

    Når det er sagt, er det vel enda dummere med “grønne sertifikater” som i praksis er fem milliarder i ekstraskatt fra vanlige folk som går til, ja nettopp, subsidiering av vindmøller bl.a.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere