Unntakstilstandens uuholdelige letthet

0
Illustrasjon: Theodor Kittelsen, Pesta. Foto: Morten Thorkildsen, Nasjonalmuseet

Her i Italia lever vi nå under en unntakstilstand. Antakelig er den nødvendig, for erfaringene fra Kina sier at jo fortere man får isolert sjukdommen og hindret spredning, jo fortere får man kontroll over epidemien.

Men om tiltakene er aldri så nødvendige så kan det ikke hindre oss i å reflektere og tenke over scenarioer og mulige utviklinger. For vi har opplevd at det normale hverdagslivet, det sosiale livet, ja sjøl måten vi omgås på helt ned i det private, ble rystet i sine grunnvoller over natta. Karantenebestemmelsene er så omfattende at Italia stenger nær sagt alt; reiser, skoler, underholdning, arrangementer, kjøpesentra, alt.

Og så lett kan det være. Sett at man i framtida vil sette et helt land under administrasjon, så vet man nå hvor enkelt det kan gjøres. Det trengs ikke tanks i gatene, det trengs ikke bombing og massiv nedslaktning. Du kan fengsle hvem du vil «for brudd på karantenebestemmelsene» uten lov og dom. Det eneste som trengs er et passende dødelig virus, og ikke en gang altfor dødelig. Noe mer enn vanlig influensa, men milevis unna spanskesjuken.

Basert på epidemien og frykten for epidemien tar man så fullstendig kontroll over alle samfunnsfunksjoner og forbyr folk å bevege seg. Fascismen kan innføres som et helsedekret. Er det ikke fascinerende?

Dette er av de tingene vi snakker om nå i Italia, samtidig som vi lager vitser om det. Vi vitser om «en meter» og «kyss på avstand» og alt mulig rart. Statsminister Conte lover at vi snart skal få lov å kysse hverandre igjen. Er det ikke herlig? Men situasjonen er også så ekstrem at den kaller på de store og djupe diskusjonene.

Sett at dette ikke var et kortvarig, nødvendig tiltak. Sett at det, en dag, ble gjort med vilje, for å sette oss sjakk matt. Hva da? Sett at noen skulle ønske å bringe et land i kne, hva slags virus burde de sette ut da? En utenkelig tanke? Unnskyld, dette er da gjort før. USA gjorde det i Korea og i Kina, og USA har laboratorier som forsker på langt styggere saker enn en enkel korona.

USAs biologiske våpen

Prøver USA å gjøre insekter til biologiske våpen?

En lenge hemmeligholdt rapport om USAs biologiske krigføring i Nord-Korea og Kina

Vi tror ikke at vi er de eneste som ser dette. Naturligvis studeres disse erfaringene i detalj av de militære og andre kreftene som ønsker å kontrollere oss. Korona blir en «case» i de hemmelig stabene: Så enkelt kan det gjørs folkens. Kjapt og uten mye søl kan vi sikre oss kontroll over 50 eller 100 millioner mennesker. Det går inn i lærebøkene.

Kinas eksempel

Ellers snakker folk mye om Kinas eksempel, at Kina, etter å ha nølt og vært litt forvirret noen dager, plutselig gjorde det rette, og lyktes med å få kontroll over situasjonen. Dødstallene i Kina er nå små, og tallet på folk som blir friske etter å ha hatt sjukdommen øker kraftig.

Ellers går hvert land i EU sin egen vei. Tyskerne gjør knapt noen ting. Angela Merkel sier at antakelig vil 70% av tyskerne få viruset. Hvis vi antar en dødsrate på 1% (lavt), vil i så fall over en halv million tyskere dø av viruset. Storbritannia, som er på vei ut av EU ser ut til å følge parolen «keep calm and wash your hands», eller “take it on the chin”, som Boris Johnson sa, mens altså Italia er under unntakstilstand. Korona får unionen til å rakne enda mer.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelGlobalt elbilsalg stuper
Neste artikkelSka vi sluta bekämpa fossilkapitalet?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).