Vil koronaviruset føre til global stagnasjon?

15. februar 2020

chendu coronavirus — Gigantbyen Chengdu står nesten stille på grunn av koronaviruset. Shutterstock

Koronaviruset fortsetter å ri Kina som en mare. Offisielt er tallet på smittede kommet over 67.000 og av det er over 1500 rapportert døde og over 8.200 skal ha blitt erklært friske. Dette er ikke høye tall i seg sjøl, enda det naturligvis er ille nok for dem som rammes.

Men virusutbruddet kan være langt mer alvorlig enn de offisielle tallene viser, ikke nødvendigvis på grunn av manipulasjon fra myndighetene, men på grunn av underrraportering, svikt i systemene og så videre. Ser man på offisielle kinesiske medier, så er det koronaviruset som preger dem, slik som Global Times og Xinhua News.

I Vesten har enkelte brukt koronaviruset som en kjærkommen anledning til å hetse mot Kina og kineserne. Ved siden av at det er en tåpelig variant av rasisme, er det også dumt av andre grunner. Hvis koronaviruset virkelig lammer kinesisk økonomi, slik en del indikatorer kan tyde på, vil det ramme hele verden. De seinere årene har halvparten av verdens vekst skjedd i Kina. Store deler av verdens forbruk og produksjonslinjer er knyttet til Kina. En eventuell stagnasjon i Kina, vil derfor ramme hele verden.

Kinas president Xi Jinping har erklært «folkekrig» mot koronaviruset. Det viser hvor alvorlig de kinesiske myndighetene ser på denne epidemien. Byen Shiyan i Kina er kalt Østens Detroit på grunn av sin sentrale rolle i verdens bilproduksjon. Der produseres det 500.000 biler hvert år. Og der rapporteres det om fall i produksjonen på grunn av viruset. «Hele verdens bilindustri vil bli rammet av denne epidemien,» sier analytikeren Feng Shiming, til Global Times.

Investeringsbanken Morgan Stanley hevder at luftforurensinga i gigantbyer som Guangzhou, Shanghai og Chengdu er nede på mellom 20%–50% av normalen, noe som betyr en tilsvarende nedgang i trafikken. Capital Economics har samlet andre data som dersom de stemmer viser noe nær full stopp for mange samfunnssektorer i Kina. Se passasjertrafikk, kullforbruk, eiendomsomsetning og transportvolum.

Vi kan ikke verifisere disse opplysningene, men med så omfattende karantenetiltak som kinesiske myndigheter nå har innført, skal vi ikke utelukke at de kan stemme.

Dette slår rett inn i den globale produksjonskjeden, så kraftig at de store teknologifirmaene nå frykter at panikken vil bli verre enn viruset. Derfor har Verdens helseorganisasjon WHO hatt et møte med teknologigiganter som Facebook, Amazon, Google for å diskutere hva man kan gjøre for å hindre desinformasjon om koronaviruset.

Verden var fra før på kanten av en resesjon. Mange industriland gjør det dårlig. Selv en svekket vekst i Kina vil få store virkninger. Skulle det virkelig bli en stagnasjon, eventuelt for en kortvarig periode vil det kunne få svært ødeleggende virkninger på verdensøkonomien.

Må ha gitt Pentagon noen ideer

Det har vært spekulert i opphavet til koronaviruset. Vi har ikke sett dokumentasjon som er overbevisende nok at vi vil følge opp dette. Derimot må denne epidemien ha gitt «the bad guys» i Pentagon noen gufne ideer. Man må huske på at dette er folk som seriøst utarbeider planer for å atombombe Kina, så man må ikke tillegge dem moralske skurpler de ikke har. Det de vet er at dersom ikke USA får hindret det vil Kina gå forbi USA på de fleste områder innen utløpet av dette tiåret, og Pentagon regner med at det vinduet de har til eventuelt å vinne en krig mot Kina vil lukkes om mindre enn fem år. Hvis ikke altså Kina skulle bli rammet av en enda verre epidemi enn koronaviruset.

Er vi unødig spekulative når si sier det? Hvorfor? USA har brukt bakteriologiske våpen mot Nord-Korea og Kina i vår tid. USA hadde på femtitallet planer om eventuelt å utslette hundrevis av byer i Kina med atomvåpen.

USA hadde krigsplaner om å «utslette Sovjetunionen og Kina som samfunn»

Det er nylig publisert dokumenter fra Lyndon B. Johnsons periode som president i USA som viser at den politiske og militære ledelsen i Washington hadde planer om i tilfelle krig å atombombe Sovjetunionen og Kina så grundig at de ville «opphøre å fungere som samfunn». Dette går fram av noe som ble kalt Single Integrated Operational Plan (SIOP) fra USAs Joint Chiefs of Staff, altså sjefene for alle landets militære styrker. Disse planene er publisert av National Security Archive og er presentert her.

Planene, som hittil har vært stemplet som Top Secret, er sammenfattet i et dokument som heter Memorandum by C.V. Clifton, «List of Things Which Have to be Done as a Result of the Joint Chiefs of Staff Meeting with the President on March 4, 1964,» 23 March 1964, Top Secret.

Joint Chiefs diskuterte altså 23. mars 1964 en plan som gikk ut på at USA i tilfelle krig skulle atombombe Sovjetunionen og Kina så grundig at de ville «opphøre å være fungerende samfunn» og at Sovjetunionen ville «slutte å være en industrimakt». De militære sjefene drøftet problemet med å ramme Kina grundig nok, siden landet den gangen var et bondesamfunn med mesteparten av befolkninga bosatt på landsbygda. De regnet imidlertid med at det ville være mulig å utslette 30 prosent av Kinas befolkning, og den gangen ville det si 212 millioner mennesker (side 9 i referatet).

Er denne typen tankegang forlatt i Pentagon? Når skjedde det?