Hva hadde kommentator Hege Ulstein (Dagsavisen) i kaffen den 14. februar?

17. februar 2020

ullstein dagsavisen — Faksimile fra Dagsavisen. Illustrasjon: Siri Dokken

En artikkel av Hege Ulstein i Dagsavisen forleden, gir meg mulighet til å understreke et par viktige poenger. Vindkraftmotstanden i Norge består av folk fra alle politiske partier, fra «ytterste» høyre til «ytterste» venstre. Og de som har engasjert seg som vindkraftmotstanderne, er forskjellige også på en annen viktig måte:

Vindkraftmotstanderne har faktisk ulik oppfatning av hva som er årsakene til klimaendringene, og det må de nesten få lov til. Mange oppfatter klimaendringene som menneskeskapte, mens andre oppfatter endringene som «naturlige» eller overdrevne. Men alle er enige om hovedpoenget, nemlig at vindkraft i Norge har vesentlig flere ulemper enn fordeler, helt uavhengig av hva de mener om klimaendringene. Vindkrafta raserer mye natur, den er ulønnsom, den bidrar til at husstandene får dyrere og dårligere strøm og den er selvfølgelig praktisk talt uten betydning for klimautviklingen på kloden. Engasjementet mot vindkraft i Norge går på tvers av folks oppfatning av hva de mener om årsakene til klimaendringene. Folk med svært ulike oppfatninger om klimautviklingen, kan samles i motstanden mot vindkraft i Norge – og det er akkurat det de gjør.

Hege Ulstein er tilhenger av vindkraft i Norge, fordelene tar hun som gitt, men hun argumenterer i liten grad for den vindkraftutbyggingen hun er tilhenger av, f.eks. med hvorfor vindturbiner trengs for å berge klimaet eller fordi Norge trenger nye «grønne» arbeidsplasser (som vandalene gjør). I stedet bruker hun karakteristikker av vindkraftmotstanderne som tillegges noe hun tror er usympatiske trekk ved oss. Vi er kanskje til og med for vindkraft, men vi vil bare ikke ha turbinene «akkurat her», i nærheten av oss. Hun skriver at fenomenet «Not in my backyard» er kjernebudskapet i vindkraftmotstandernes arbeid. Bare en brøkdel av Norge blir angivelig berørt, og såpass bør vi tåle.

Dette er selvfølgelig bare tøv. Men det er ikke noe nytt at vindkraftvandalene argumenterer slik. For det første er det selvfølgelig slik at for de som blir berørt av utbygging, utgjør raseringen 100 % av et område, og for det andre skjer jo ikke utbyggingen bare ett sted i Norge. Realiteten er at vandalene ønsker å bygge flere tusen vindkraftturbiner (hvis de får lov), og da blir vandalenes promiller etter hvert en helt annen styggedom. Kjernen er at HER for noen og DER for andre i realiteten er HER for oss alle. Strategien for utbyggingen av vindkraft er i ferd med å bli lagt om – motstanden mot vindkraft har nærmest eksplodert, og fått utbyggerne til å bremse litt opp – de legger nå opp til at gigantutbyggingen av norske vindturbiner ikke skal skje raskere enn at folk flest på ethvert tidspunkt kan oppfatte utbyggingen som nokså «beskjeden».

Men tendensen til å oppfatte vindkraftmotstanden som et slags smålig, egoistisk forsvar for ubetydelige egeninteresser hos enkelte av oss, blir nå sauset sammen med mer omfattende teorier om en generell, «irrasjonell» og reaksjonær motvilje blant «folk flest» mot «fornuftige» omstillinger. Vindkraftmotstanden er i ferd med å bli koplet til annet «populistisk» grums i folkedypet, «gule vester», «bompenger», «distriktspolitikk», «klimafornektere» er velkjente begreper – og nå sist har vi altså Hege Ulsteins påstand om at kampen mot vindturbiner skal erstatte (eller komme i tillegg til?) kampen mot muslimer for oss i folkedypet.

Det må åpenbart ha rablet litt for Ulstein – jeg har antydet en forklaring i headingen. I alle fall blir lista lang over nordmenn som blir muslimhatere og klimafornektere hvis hun hadde hatt rett. Det betenkelige er at Ulstein ser ut til å ha en viss støtte for sitt syn i ymse eliter, både økonomiske og «kulturelle» eliter, spesielt i hovedstaden.