Speil, speil på veggen der hvem er farligst i landet her?

0
Utenriksministeren på Lindmo

Skjermdump fra Lindmo 25.01.2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide stilte opp i underholdningsprogrammet Lindmo på NRK fredag 25 januar 2020. Temaet var det hemmelige oppdraget med å få den mye omtalte, nå antatt syke, norske gutten, hans søster og terrorsiktede mor hjem fra Syria. Søreide har sitt sedvanlige smil på plass da hun ble spurt om hvordan hun klarte å holde på hemmeligheten når alle maste på at “nå må regjeringen gjøre noe”. Søreide fortalte med ungpikelatter at hun gikk inn på badet, lukket døra, så seg i speilet og sa høyt :

«Vi holder jo på

Litt pussig at en utenriksminister som «holder på» stiller opp i et moroprogram. Søreide har rett i at hun holder på. Hun holder på med mye. Men, hva er det hun egentlig sitter der og er så stolt over, så stolt at hun ofrer fredagstacoen for å underholde det norske folk? Hva er det hun egentlig “holder på” med i Syria?

Ofrene for IS og Norges politikk i Syria

En internasjonal gruppe hvor også nordmenn deltok, besøkte  byen Deir Ezoor etter byen ble befridd av den syriske hæren. Deir Ezoor ligger ikke langt fra Raqqa der moren til den angivelig syke gutten bodde.
En far gruppen møtte forteller at barna hans holdt på å sulte ihjel. Han stjal noen såkorn. Han ble anholdt av IS og dømt i en shariadomstol til å få kappet av høyre hånd og venstre fot. Et av barna hans ble drept, det andre jaget av sultne villhunder. Hans liv er ødelagt og barnas framtid er ødelagt.

I Syria ligger ofrene og bevisene igjen, blant mange denne pappaen og barna hans på fem og tre år, barn på samme alder som de norske barna som nå har blitt hentet hjem.

I Syria ligger ofrene og bevisene igjen, deriblant denne mannen og barna hans på fem og tre år, barn på samme alder som de norske barna som nå har blitt hentet hjem.
Deir Ezoor 2017 (foto Janice Kortkamp)

Militære våpen og spesialsoldater

Norge har sendt 60 spesialsoldater til Syria for å trene syriske terrorister. De beste spesialsoldatene i verden leverte dem bedre kamptrening og bedre våpen i kampen mot felles fiende, den syriske hæren.

Norge er del av en USA-ledet koalisjonen som består av soldater fra 70 land. Påstanden er at de er i Syria for bekjempe IS. Denne koalisjonen har vært i Syria siden 2014. En kan argumentere for at de heller har bistått IS. Når terroristkontrollerte områder blir befridd av den syriske hæren (SAA) og allierte, finner de enorme mengder av våpen, mat, komplette sykehus, uåpnede kuvøser og kjøleskap, haller fulle av medisiner og medisinsk utstyr. Og, ikke minst massegraver, ofrene, bevisene og ødeleggelsene.

Våpenfunn etter frigjøringen av Deir Ezoor 2017 (foto Illir Morina)

Sanksjoner og bistand som våpen

Norge sluttet seg til sanksjoner mot Syria allerede i 2011. Aldri har noe land vært utsatt for så harde sanksjoner som Syria. Irak var også gjenstand for sanksjoner. Disse sanksjonene tok livet av 500 000 barn under fem år. Barn i Syria dør av kreft fordi livsnødvendige medisiner står på sanksjonslisten.

Sanksjonene gjelder ikke de områdene som er kontrollert av terrorister, tvert i mot, hit sendes norske bistandsmidler.
Men 95% av den syriske befolkningen bor i regjeringskontrollerte områder. Det er disse områdene millioner av mennesker har flyktet til, vekk fra de terroristkontollerte områdene som nyter av norsk bistand.
Sanksjoner tapper Syria for penger, ødelegger økonomien til alle familier i Syria. Effekten av sanksjoner er kjent og dokumentert, og det er en kjensgjerning at de rammer de små aller hardest.

Søreide og den norske regjeringen «holder på» med dette, og det vitner ikke om omsorg for barn. Ikke syriske barn, i alle fall.

Søreide «holder på» med USA og den væpnede kurdiske militsen Syrian Demoratic Forces som okkuperer 27% av Syria og stjeler det syriske folkets olje.

Nettavisen 2.5.2018: «Det er uaktuelt å gi bistand til gjenoppbygging i Syria før en troverdig politisk overgangsprosess er i gang» sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Ja til terrorister- nei til «Assad»

2011- 2016 ga Norge tilsammen 13,5 milliarder kroner til terrorister i Syria, kamuflert som bistand, kanalisert gjennom norske såkalte bistandsorganisasjoner. Organisasjonene i bistandsindustrien lever ikke av moral, lever ikke opp til bønneropene i tiggerkampanjene. De vil være en del av norsk utenrikspolitikk, og den går ut på regimeskiftekrig, en ren invasjon med en proxyhær bestående av terrorister av begge kjønn.

NRK  4. feb. 2016 
NRK 3. mai 2016 

Bistand

Det er en markant kontrast mellom tilgangen på utstyr på sykehusene i de områdene som lider under sanksjoner fra USA, EU og Norge og sykehusene i de terroristkontrollerte områdene som mottar milliarder av kroner i bistand, fra Norge alene 13 milliarder kroner.

Offentlig sykehus i Idlibområdet hadde 12 dialyseapparater før krigen. På grunn av sanksjonene får de ikke reservedeler, nå er det kun syv maskiner i funksjon.
(Skjermdump fra intervju med leder av al Sqeilbiyyeh-sykehuset av Vanessa Beeley)

Stor kontrast: Fra den norske organisasjonen NORWAC til sykehus
i terroristkontrollerte Idlib ble det sørget for 20 dialyseapparater.

Diplomatiske sanksjoner

Norge har brutt de diplomatiske forbindelsene på høyere nivå (ambassadørnivå) med Syria. Den norske ambassaden i Damaskus er stengt.

Såvidt vi vet har ikke én norsk politiker har vært i Syria under krigen eller på annen måte hatt kontakt med syriske myndigheter. Det er grunn til å anta at de faktisk ikke vet hva som foregår i Syria, at den informasjonen Søreide får utelukkende er fra amerikanske militære kilder.
Er dét tilfellet, kjenner ikke Søreide antall nordmenn, deres barn, hva nordmennene har begått av forbrytelser, hvor de har holdt til eller holder til i Syria, om de har forlatt Syria, i så fall til hvor og ikke minst – hvem de har fått barn med.

Derfor kan det godt hende at ikke Søreide hadde kjennskap til  den norske, nå siktede terroristen og de andre norske kvinnene. De dukket bokstavelig talt opp som troll i eske fra gjemmestedet sitt i Baghouz og til denne interneringsleiren Al-Hol. 85 000 kvinner og barn fra 60 land oppholder seg i Al-Hol leiren. Flere nordmenn vil dukke opp når den siste enklaven i Idlib blir befridd. Det vet Søreide. Det vet Solberg. Det må PST ha fortalt dem. Anslagsvis 40 norske barn er i Syria.

Mediene- gruppepress – populisme

Så hvordan fikk Søreide kjennskap til at det var nordmenn og barn i Al-Hol leiren, kan det ha vært gjennom mediene? Mediene fortalte oss om dem i den ene glansede reportasjen etter den andre. Journalister fra verdenspressen og norske journalister tok seg ulovlig inn i Syria fra Irak og fikk publisert rapporter i prime time sendetid i hjemlandet. Norske medier fikk etterhvert kontakt med norske ansiktsløse terrorister og hadde dybdeintervjuer med dem. Ikke om forbrytelsene deres, mer i Se og Hør- format.

Også den ansiktsløse, navnløse norske moren med barna ble intervjuet. Moren er siktet for tilslutning til terrorgruppene Al-Nusra og IS.

Den kurdiske militsen Syrian Democratic Forces (SDF) som holder vakt ved disse leirene, har av sikkerhetsgrunner beslaglagt alle mobiltelefoner, for å unngå kontakt med farlige elementer innen terrornettverket både i Syria og i andre land. Men norske journalister låner bort satellitt-telefonene sine slik at de norske damene kan få sendt en hilsen hjem.

Vår mor fikk kontakt med UD, faren sin, advokat. Så begynte snøballen å rulle. Hun formidlet at barnet hennes var sykt. Barnet ble sykere for hver telefonsamtale, fra hvert opprop fra Amnesty til syklubben på Smøla.

Her et lite utvalg av dem som engasjerte seg i den «dødssyke» gutten.

Advokat kom på banen og barnet sto plutselig i fare for å dø før solnedgang- hver dag. Mer oppstandelse, flere krav fra moren i Al-Hol. Kan det være at hun snakker for «sin syke mor»?
Hun fikk tilbud om medisinsk hjelp lokalt og utenfor leiren, men takket nei. Dessuten ville hun ikke sende barnet alene til Norge. Hun inviterte til og med seg selv til norsk fengsel og til PST av omsorg for gutten. Hun visste hun ville bli anholdt på Gardermoen og at barna ville bli tatt fra henne. Hun ville til Norge og hun fikk det til.

Moren til det «antatt» syke barnet

Hvem er denne ansiktsløse damen? Hva vet vi om henne? Vi vet ikke hva hun heter. Vi vet ikke hvordan hun ser ut, hvor i Norge hun bor. Vi vet hun var med i Profetens Ummah og Islam Net før hun dro til Syria. Hun dro til Syria i 2012 eller 2013.
Hun er med andre ord antagelig den norske borgeren som har oppholdt seg lengst blant norske og utenlandske terrorister i Syria, blant «fremmedkrigerne». Hun var også den som ikke overga seg før hun måtte. Hva har hun drevet med i alle disse årene? Hun har vært med i terrorgruppa Al-Nusra og senere i IS.

Men, først. Hun reiste alene til Tyrkia. Altså, det var ingen som truet henne til å bli med. De fleste utenlandske damene i IS og andre terrorgrupper har reist alene til Syria. De reiste av ideologiske grunner. De var ferdigutdannet i hjemlandet. Søreides dame tok seg ulovlig inn i Syria.

Vet vi hvor hun har bodd i Syria? Vi vet at Al-Nusra som er Al-Qaidas syriske søsterorganisasjon, invaderte Øst-Aleppo og bedrev grusomme krigshandlinger og massakrer mot sivilbefolkningen helt frem til bydelen ble befridd i desember 2016. Hun var med i Al-Nusra og bodde der disse holdt til. Bodde hun i telt, på gata, på hotell? Nei, hun bodde i hus hvor eierne enten var blitt drept eller jaget ut av områdene.
Europeiske terrorister okkuperte de fineste husene i byen. Europeiske damer var også de farligste, de må til og med holdes atskilt fra de andre kvinnelige terroristene i Al-Hol- leiren.

Vår norske landsmann sier hun bare var inne og laget mat og vasket tøy. Men, hvor fikk hun maten fra? Hvor fikk hun tøyet fra? Hvordan klarte hun å leve uten tilgang til penger? Hva gjorde den norske mannen hennes mens hun var hjemme og vasket tøy? Hvem var den norske mannen hennes, han som hun hevder lokket henne til Syria?
Mannen hennes var den chilensk- norske Bastian Alexis Vasquez. Han var også gift med en annen norsk kvinne i Syria.

Vasquez var en av de mest ekstreme og farlige terroristene i Syria.
I denne videoen viser en tilsynelatende begeistret Vasquez hva han drev med mens kona stelte i heimen. En grotesk video der han sprenger i luften en politistasjon med titalls irakiske tjenestemenn terroristene har tatt til fange og plassert i bygningen.

Video fra VG

Hva mer vet vi? Vi vet at norske bistandsorganisasjoner har ytt bistand kun i områder kontrollert av terrorgrupper. Altså i områdene den antatte husmoren har oppholdt seg. Terroristene i de områdene har vært totalt avhengig av bistand utenfra.

Er hun en av de som har spist av det norske bistandsbudsjettet på 13,5 milliarder kroner? Ikke umulig. Norsk bistand var også tilgjengelig i Raqqa som hun på et tidspunkt flyttet til. Norge har også gitt et ekstra tilskudd til Al-hol- leiren på 35 millioner kroner, noe som vel strengt tatt også er støtte til terror?

Kvinner i kalifatet

Kvinnene i kalifatet hadde en meget sentral rolle. De var deres mannlige terroristers sivile infrastruktur. De var logistikerne. Terroristene i Syria hadde ikke klart seg uten hjemmeværende husmødre. Mat, rene klær, barnefødsler, moralpoliti, angivere, hjernevaskere, oppdragelse til neste generasjon jihadister. I IS-ideologien er meningen med kvinners tilværelse å utføre den «hellige oppgaven som mor».

For mens menn utførte jihad med angrepsrifle og selvmordsvest, skulle en kvinne utføre jihad med god oppførsel og kunnskap.

Noen kvinner fikk også plass i det beryktede moralpolitiet, som patruljerte gatene i kalifatet. Moralpolitiet skulle påse at de religiøse lovene til IS ikke ble brutt. Når moralpolitiet oppdaget at en kvinne ikke kledde seg i tråd med kleskoden eller andre moralske lovbrudd, ble hun angitt og dømt til pisking, tortur, fengsel eller dømt til døden.

«Men, vi holder jo på»

Søreide «holder på», siden oktober altså, med å hente det «antatt» syke barnet, søsteren og den terrorsiktede moren tilbake til Norge. I en hemmelig operasjon som Søreide kaller den.

Søreide sier selv i VG 26.4.2019:

Området der leiren med de norske kvinnene og barna ligger i er kontrollert av den kurdiskdominerte SDF-militsen. Militsen dominerer en selverklært uavhengig region, som kurderne kaller Rojava. Å hente barn av norske IS-krigere ut fra dette området er spesielt komplisert.

– I en flyktningleir i andre land ville man ha samarbeidet med de lovlige myndighetene. Her må man finne praktiske løsninger i et område der det ikke er anerkjente myndigheter å samarbeide med, og der leiren befinner seg i opprørskontrollert område, forklarer Eriksen Søreide.

Like fullt er det denne veien ut av Syria som er den mest aktuelle for barn av norske IS-medlemmer, sier Søreide.

Søreide velger å kalle det «praktiske løsninger». Myndighetene i Rojava er kun anerkjent av de kurdiske selvstyremyndighetene i Erbil i Nord-Irak, ikke av noe land eller FN. Bagdad har et anstrengt forhold til de kurdiske selvstyremyndighetene både i Irak og i Syria.

I følge internasjonale lover er det forbudt å ta med seg barn fra en flyktningleir uten i samarbeid med landets myndigheter. Norge har ikke jurisdiksjon i andre land. Heller ikke i Syria. Er dette å regne som kidnapping av barna?

«Hemmelig operasjon»

Representanter for den norske regjeringen tar seg ulovlig inn i Syria til et område som er okkupert av USA og den kurdiske militsen Syrian Democratic Forces (SDF), der syriske myndigheter ikke har kontroll og ikke kan bistå, i områder den syriske hæren enda ikke har befridd.

Disse norske offentlige tjenestemennene smugler barna og den terrorsiktede moren ut av det kurdiske området av Syria inn i et kurdisk område i Irak. Inntrykket er at dette skjer uten å samarbeide med irakiske myndigheter. Irak ville høyst sannsynlig arrestert moren og dømt henne for medlemskap i IS. I Irak er det dødsstraff for medlemskap i IS.

Er det i tråd med internasjonale lover å smugle en siktet norsk terrorist ut av stater der forbrytelsene er begått?

I Norge er kvinnen siktet etter § 136a i den norske straffeloven, for deltakelse i en terrorgruppe. Men forbrytelsene er begått i landet hun blir smuglet ut fra. Syria og Irak har egne terrorlover og den norske siktede terroristen ville bli siktet etter syrisk og irakisk lovverk om ikke Norge reddet henne fra å bli arrestert av syrisk eller irakisk politi. Ved å ta denne siktede terroristen ut av landene terroren er begått i, bidrar Norge helt bevisst til at bevisene mot henne blir nærmest umulig å finne. Det er som om fremmede makter skulle tatt seg ulovlig inn i Norge og smuglet Anders Behring Breivik ut av Norge. Ofrene får ikke mulighet til å vitne om sine grusomme opplevelser.  

Andre land samarbeider med irakiske myndigheter om IS-mødre med barn. Hjemlandene henter barna og mødrene blir igjen i Irak og får sin dom etter irakisk lovverk. Det samme skjer i samarbeid med syriske myndigheter.

Er det så viktig for Norge å få hjem den «antatt» syke gutten at man velger å ikke overlate den norske moren til irakiske myndigheter og latt gutten bli undersøkt i Irak eller i Syria? Har Norge inngått en avtale med denne moren? For å tilfredsstille folkedypet, et samlet kor som ikke en eneste gang har hevet stemmen om krigsforbrytelsene Norge begår mot syriske tre- og fem år gamle barn?

Dødssyk- frisk- antatt syk

Norsk personell undersøkte ikke selv barnet før de kunne forlate Al- hol leiren. Det Norges representanter derimot gjorde, var å underskrive på et dokument hos de kurdiske selvstyremyndighetene på at barna var friske både fysisk og psykisk, og at de ikke hadde lidd overlast under oppholdet i Al-Hol.
Hva begrunner Søreide dette med?

«Vi måtte gjøre det for å få barna ut.”

Så sier hun at UD ikke diagnostiserer barn. Etter den underskriften har den syke gutten skiftet navn. Nå heter han den «antatt» syke gutten.

Videre fra UD:

“Utenrikstjenesten er underlagt lovpålagt taushetsplikt i konsulære saker, og kan ikke dele personsensitive opplysninger. Barnet ivaretas nå av helsevesenet, som også er underlagt taushetsplikt.

Dette dokumentet er en formalitet som markerer slutten på en lengre dialog med lokale myndigheter om å få familien overført til norske myndigheter.”

Vi kan jo bare spekulere i om kurdiske myndigheter hadde undertegnet på et slikt dokument om gutten IKKE var frisk? Etter at dette dokumentet var signert skiftet altså Utenriksdepartementet navn på gutten til «antatt» syk. Men, vi fikk jo høre at barnet er dødssykt.  Allikevel undertegner UD på at han er frisk.

Er et slikt dokument gyldig? Norske myndigheter har ikke helseundersøkt gutten. Kurdiske selvstyremyndighetene har ikke jurisdiksjon. Utenlandske terrorister kan ikke stilles for retten av selvstyremyndighetene nettopp fordi de ikke har jurisdiksjon. Derfor bønnfaller de hjemlandene å hente mødre og barn hjem. Men, det ser ikke ut som hjemlandene har hastverk og det er langt fra betryggende.

Søreide kan se seg i speilet og smile. Hun vet at det norske folk aldri vil få vite om denne gutten i realiteten var syk. Hverken Utenriksdepartementet  eller kvinnens advokat vil gi opplysninger om barnets helsetilstand. Morens advokat Nils Christian Nordhus svarer på det plutselige hemmeligholdet om guttens helsetilstand nå som har han  kommet til Norge:

Nå er det ikke nødvendig og snakke mer om guttens helse.”

Video lagt ut på Facebook av de kurdiske selvstyremyndighetene

دائرة العلاقات الخارجية تسلم أمرأة وطفليها من أصول نرويجية

#دائرة_العلاقات_الخارجية:سلمت دائرة العلاقات الخارجية ‏الثلاثاء، 14‏ كانون الثاني‏، 2020، امرأة وطفليها يحملون الجنسية النرويجية لممثل عن الخارجية النرويجية في القامشلي.

Geplaatst door ‎دائرة العلاقات الخارجية‎ op Donderdag 16 januari 2020

Statsløse norske barn 

Norske mannlige «fremmedkrigere» har helt sikkert også laget barn. I Norge følger statsborgerskap både mor og far. Altså har barn av norske «fremmedkrigere» også rett på norsk statsborgerskap, ikke bare barn av norske kvinner. I de fleste land følger statsborgerskap far. Mødrene til norske «fremmedkrigeres» barn  kommer fra mange land, med høy sannsynlighet fra land hvor barnet ikke får statsborgerskap. Dersom Norge ikke gir disse barna norsk statsborgerskap kan barna risikere å bli statsløse. 

«Vi holder på» 

Solberg-regimet har deltatt i en USA-ledet koalisjon som har vært i Syria siden 2014, angivelig for å bekjempe nettopp disse ansiktsløse terroristene og mennene deres. En militær koalisjon på 70 land har ikke klart å bekjempe damer i niqab. Nå går 85.000 kvinner og barn fra 60 land rundt i gjørme og dyrker den livsfarlige ideologien som vil hjemsøke oss. 

Hva var planen da denne «kampen» mot IS startet?  Eller har det ikke vært noen plan? Jo, det var en plan. Planen gikk ut på å bruke IS som leiesoldater i regimeskiftekrigen mot Syria. Planen var å styrte president Assad. Det fantes ingen plan B dersom terroristene i IS ikke gjorde jobben ferdig. Derfor er Solberg nå hjelpeløst vitne til egen politikk. Men Norge har ingen egen politikk. Derfor klarer hun ikke en gang å beordre norske soldater hjem fra Irak. Hun venter på ordre. 

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no