Syria: Hvem lider under sanksjonene?

0
Av Eva Thomassen

UN Humanitarian Impact of Syria-Related Unilateral Restrictive Measures er en intern FN rapport fra mai 2016 som er lekket og publisert i The Intercept i september. Rapporten avslører effekten av de restriktive   sanksjonene USA og EU påfører den syriske sivilbefolkningen. Sanksjoner som rammer og destabiliserer alle sektorer av den syriske økonomien. Sanksjonene har gjort det engang selvforsynte landet til et land som er totalt avhengig av humanitær bistand.

Rapporten omtaler sanksjonene som «ett av de mest kompliserte og vidtrekkende sanksjonsregimer som noensinne er innført» mot noe land.

Intercept siterer en intern FN e-post fra en høytstående tjenestemann som sier at sanksjoner har direkte bidratt til matmangel og forverring av det syriske helsevesenet. Sanksjonene har bidratt til at en dobling av prisen på brensel på 18 måneder. Det er kappet mye over en million trær i Syria til brensel for å varme opp hus og til å koke mat.  Det har vært 40% nedgang i hveteproduksjon siden 2010 som har bidratt til 300 prosent økning i prisen på hvetemel og 650 prosent økning for ris.

Sanksjonene har ført til at 80% av befolkningen lever i fattigdom mot 28% i 2010.

sanksjoner-syria

Syria var tidligere selvforsynt med egenproduserte medisiner. De fabrikkene som ikke er ødelagte har måttet stenge på grunn av sanksjonene som gjør at råvarer til produksjon av medisiner er underlagt sanksjoner. Det er i tillegg umulig for Syria å handle med utenlandsk valuta. Syriske pund er ikke verdt noe.

Det er meget vanskelig å få inn humanitær hjelp. Sanksjonene blokkerer tilgang til medisiner, medisinsk utstyr, mat, brensel, vannpumper deler til elektriske kraftverk. Resultatet er at infrastrukturen bryter sammen, folk dør på grunn av skittent vann og sykdommer som kunne vært unngått, samt at det resulterer i et dårligere livskvalitet for folk.

Slike forhold ville være ødeleggende for et hvert land. I et krigsherjet Syria hvor omtrent 13 millioner mennesker er avhengig av nødhjelp skaper sanksjonene kaos.

USA benekter at sanksjonene og blokaden rammer sivilbefolkningen. USA rettferdiggjør sanksjonene med at hadde president al-Assad ‘gitt etter’  hadde ikke disse sanksjonene vært ‘nødvendige’. Sanksjoner er noe opposisjonen og vesten har brukt som et bevisst våpen i Syria. Det foreslås enda tøffere sanksjoner mot en hver som driver handel med Syria. Dette vil ramme Russland.

Dette er resirkulering av de argumentene USA brukte i Irak på 1990 tallet. USA fortsatte å forsvare sanksjonene mot Irak selv etter at UNICEF i 1999 viste til at 500 000 barn døde som følge av sanksjonene. Mange kritikere av irakiske sanksjoner hevder at utarmingen av Irak har bidratt til det politiske og sekteriske sammenbruddet etter invasjonen av 2003.

Nødhjelp er nå den viktigste delen av syrisk økonomi og sanksjonene gir grobunn for at kynikere kan monopolisere tilgangen til varer. Det gjør alle avhengig av myndighetene. Det var også tilfellet i Irak med ‘food- for- oil’ systemet.

Hjelpeorganisasjoner sitert i rapporten, sier de ikke kan skaffe grunnleggende medisiner eller medisinsk utstyr til sykehus fordi sanksjonene hindrer utenlandske kommersielle selskaper og banker å samarbeide med Syria. En europeisk lege som arbeider i Syria sier at «den indirekte effekten av sanksjoner … gjør import av medisinske instrumenter og andre medisinske forsyninger uhyre vanskelige, nesten umulig.» Dette inkluderer særlig utenlandskproduserte varer som har et amerikansk innhold som utgjør mer enn 10 prosent eller mer av innholdet, herunder medisinsk utstyr. USA har lagt ned totalforbud for import av slike varer. Dette skulle angivelig ikke ramme humanitær bistand, men i praksis gjør det det.

Rapporten viser til en rekke eksempler på hjelpeorganisasjoner i Syria hvor sanksjonene har gjort arbeidet svært vanskelig eller umulig ved Kafka-liknende system av lisenser, eksportkontroll , risikostyring og andre forbud som krever kostbar juridisk bistand til  å navigere i dette sanksjonslandskapet. Dette gjelder for eksempel varer som deler til boreutstyr og rør for vann og sanitært utstyr. Det krever helt spesielle lisenser for at slikt utstyr skal komme inn i Syria selv om en mangel på friskt drikkevann utgjør en stor helserisiko i Syria. Hjelpeorganisasjoner kan heller ikke lønne lokalansatte.

I praksis fører amerikanske og EU sine sanksjoner til en økonomisk beleiring av Syria. Resultatet er at den syriske befolkningen dør av sykdom og underernæring. Sykehus og leger har ikke mulighet til å skaffe medisiner og reservedeler for medisinsk utstyr som før 2011 var uproblematisk å anskaffe. Vedlikehold og reservedeler for kraftsystemet er rammet av sanksjoner. De fleste syrere har ikke råd til gass som erstatning for manglende elektrisitet. Derfor lever mange syrere i mørket.

Vi har i løpet av den over fem år lange krigen ikke hørt fra norske eller store vestlige humanitære organisasjoner at de sliter med å få inn hjelp eller penger til Syria på bakgrunn av sanksjonene.

Vi vet at vestlige humanitære hjelpeorganisasjoner kommer inn i Syria fra Tyrkia. Grensene er kontrollert av terrorgrupper. Det er også områdene hvor hjelpeorganisasjonene opererer i.

I følge rapporten opplyses det at utenfor de regjeringskontrollerte områdene, altså i de opprørskontrollerte områdene, er det etablert et ‘Hawala’ penge-system, et nettverk av aktører som fungerer som ‘bank’. Det er dette pengenettverket vestlige humanitære organisasjoner bruker når de overfører penger fra Tyrkia. Hjelpeorganisasjonene har ingen kontroll med om mottakeren får pengene.

Vi vet at USA/EU og Norge ønsker å fjerne Syrias lovlig valgte president Bashar Al- Assad. De støtter ‘opposisjonen’ i Syria. Vi vet også at det finnes ingen opposisjon i de opprørskontrollerte områdene. Det vi imidlertid vet er at det finnes opprørere der…

Når Norge, EU og USA er de som står bak disse ekstreme sanksjonene samtidig som de skriker over at det ikke kommer humanitær hjelp inn i Syria, vitner dette om et hykleri som best kan betegnes som en krigsforbrytelse.

 


 

Les også: Hva er Norges politikk overfor Syria?

Forrige artikkelGeorge Soros: – Det var ikke noe problem for meg å hjelpe nazistene under krigen
Neste artikkelDen lange depresjonen i Italia