Regjeringa prøvde å finne utenlandsk påvirkning ved kommunevalget – og hva fant den?

0
Hjernevaskemaskinene går på høytrykk. Illustrasjon: Shutterstock

Solbergregimet engasjerte SINTEF for å prøve å finne ut om det hadde vært noen forsøk på påvirkning av det norske kommunevalget i 2019. Oppdraget var en del av regjeringens såkalte tiltaksplan for «å styrke motstandsdyktigheten mot påvirkning ved valg».

Rapporten fra SINTEF foreligger nå og kan lastes ned her:

På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning (pdf)

Rapporten er på 70 sider inkludert metodekapittel, og den er et underlig dokument. Den er utarbeidet av ni forskere og de skriver generelt om metodene sine:

«Rapporten beskriver en systematisk undersøkelse av mulige målrettede informasjons- påvirkningsforsøk fra utenlandske aktører på ulike digitale plattformer i forbindelse med det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 9. september 2019. Undersøkelsen er basert på kvantitativ og kvalitativ analyse av innsamlede data fra et utvalg av åpne Facebook-sider, Twitter, tradisjonelle medier og alternative medier.»

Forskerne ser ikke på hvordan USA og andre NATO-land påvirker valg eller politiske prosesser, enda det er velkjent at det er ikke noe land som har vært tyngre på labben når det gjelder å påvirke, gripe inn i eller direkte ødelegge demokratiske prosesser i andre land enn nettopp USA – i godt samarbeid med ikke minst Storbritannia. En slik aktør er Integrity Initiative og Institute of Statecraft som vi har avslørt grundig på steigan.no, men som ikke er nevnt med et ord av SINTEF.

Les for eksempel: Penner til salgs. Norske påvirkningsagenter.

SINTEFs rapport er et kald-krigs-dokument, det er særlig Russland man er opptatt av, til en viss grad også Iran. Israel, som jo også er kjent for sin massive påvirkning av demokratiske prosesser, er heller ikke noe problem for SINTEF, og det til tross for at nettopp Israel har det mest profesjonelle internettbasert påvirkningssystemet i verden.

Les: Israels trollarmé på internett

Derimot støtter den seg tungt på NATOs Center of Excellence for Strategic Communications, som jo er NATOs senter for psykologisk krigføring, og langt fra noen nøytral gullstandard. Hadde forskerne vært nøytrale og kritiske, burde de ha behandlet dette senteret med samme kritiske blikk som de har rettet mot russiske kilder. Det faller dem ikke en gang inn.

I NATO-språk forkortes gjerne dette senterets navn til StratCom, og det er en integrert del av NATOs militærstretgi, nemlig den delen som går på psykologisk krigføring og påvirkning av samfunnet. Stratcom driver propagandakrig i tradisjonelle medier, på internett og andre steder for å skape forståelse og støtte for NATOs politikk og operasjoner, fullstendig koordinert med og i samsvar med NATO og NATOs politiske behov.

Les: Sveriges enögda regering ska lära propaganda av NATO

Ikke bare lar forskere på SINTEF sin forskningsmessige etikk fare ved å være så ukritiske, men de anbefaler at Norge skal knytte seg tettere til NATOs og EUs psykologiske krigføring:

«Det bør også etableres samarbeid med allierte land om trusler, varsling og mottiltak, og med internasjonale kompetansemiljø som European External Action Service/East StratCom, NATO Centre of Excellence for Strategic Communication, og det europeiske Centre of Excellence on Countering Hybrid Threats (hvor Norge deltar). Dette vil kunne bidra sterkt til erfaringsutveksling, læring og kompetansebygging.»

Forskerne viser flere ganger til StratComs rapport Government resonses to malicious use of social media, og det er et dokument som peker i retning av mer sensur, mer kriminalisering av kritisk innhold på nettet og mer overvåking. Heller ikke dette får det til å ringe ei bjelle hos forskerne på SINTEF. De er tydeligvis så veltilpassede og indoktrinerte i NATOs tenkemåte at det ikke faller dem inn å bruke vanlige normer for kildekritikk. Og det til tross for at dette må ha vært en ganske dyr rapport. Det er gått med mange kostbare forskningstimer for å produsere dette.

Som man roper i skogen

Når forskerne har søkt på sosiale medier og på alternative medier på nettet har de brukt ordlister og begreper for å finne det de er ute etter. Disse ordlistene er et studium for seg, og jeg håper kritiske journalister og språkforskere vil ta en titt på dem.

Se avsnittet: Nøkkelordliste: Faktorer som gjør desinformasjon tiltrekkende.

SINTEF skriver sjøl:

«Prosessen med søkeordslisten er delvis basert på en frittstående vurdering av aktuelle saker. Eksempelvis var to sentrale ord i oppkjøringen mot valget ‘bompenger’ og ‘vindkraft’. Disse to søkeordene ble valgt som en operasjonalisering av tilnærming «Øke polarisering og politisk konfliktnivå». Bompenger og vindkraft er sterkt omdiskuterte tema i norsk samfunnsdebatt med motstridende sider som potensielt en aktør med onde hensikter kan ønske å fyre opp under for å bidra til økt polarisering i samfunnet. Ved å samle inn data på disse temaene, kunne vi undersøke nærmere om dette var tilfellet i perioden før og under valget.»

Så når man skal studere mulig utenlandsk påvirkning av norske valg så ser man på kritikk av bompenger og vindkraft. Flere enn oss burde se på hva regjeringa og SINTEF holder på med. Å knytte vanlig politisk opposisjon til en potensiell «aktør med onde hensikter» er et langt skritt i retning av å kriminalisere opposisjon. Det er mye sånt i rapporten. Kritikk av NATO er naturligvis tvilsomt, det samme er ting som kan «forsterke sentrum-periferi konflikt» (!), kritikk av sanksjoner mot Russland og så videre og så videre. Forskerne går ikke så langt at de tar avstand til denne typen meninger, men det er der de leter etter «utenlandsk innflytelse». Og det er mye absurd. «Håndhilsing» står på lista, og man kan jo gjette hvorfor, men hva det skulle ha med utenlandsk påvirkning av valg å gjøre er heller diffust.

Teknologi

SINTEF illustrerer teknologien sin slik:

Om ikke forskernes holdning til kildene sine er proff, i betydning kritisk nok, så er den teknologiske metoden proff nok. Dette er effektive overvåkingsverktøy. Vi får anta at nettopp SINTEF har tilgang til den mest avanserte teknologien som finnes på dette området, og hvis de skulle mangle noe, kan de jo bare låne av NATO eller StratCom.

SINTEF har klart å kartlegge hvordan begreper, saker og lenker spres mellom åpne profiler på nettet, og den figuren som viser dette er interessant nok i seg sjøl:

Politikk og alternative medier

SINTEF skriver:

«Alternative medier er her definert (som i vedlegg C) til å være Resett.no, Rights.no og Document.no, mens tradisjonelle medier er definert til å være profesjonelle medieaktører som TV2.no, NRK.no, Dagbladet.no (DB) og VG.no. I søkene ble det også treff på Steigan.no, Miff.no og Lykten.no. Disse kan karakteriseres som nærmere alternative medier enn tradisjonelle medier, men er likevel forskjellig fra typiske alternative medier.»

Et annet sted skriver de:

«For å forstå mer av delingsomfanget i perioden før og rett etter valget sammenlignet vi også delingen av nyhetssaker fra alternative medier og tradisjonelle medier. Det er interessant å merke seg at Document.no hadde flere nyhetsdelinger på Facebook enn TV2. Den generelle trenden er at tradisjonelle medier får flest delinger på sine nyhetssaker på Facebook. På samme tid, alternative medier, som Resett.no, Rights.no og Document.no, og andre, som Steigan.no, Miff.no og Lykten.no, har imidlertid betydelig og antagelig økende, nyhetsspredning på Facebook.»

(Våre uthevinger.)

Men den venstreradikale Knut Lindtner burde søke oppreisning etter at hans blogg Derimot.no blir karakterisert av SINTEF som «den høyreorienterte bloggen Derimot.no».

Berget som fødte ei mus, og ikke en gang det

Etter alt dette sirkuset, hv kommer så forskerne fram til når det gjelder utenlandsk påvirkning av kommunevalget i 2019? Nada, niente, nix:

«Vi fant i dette utvalget ingen holdepunkter på utenlandsk innblanding på Facebook.»

Og i den oppsummerende konklusjonen:

«Hovedresultatet er at vi ikke har funnet klare indikasjoner på utenlandske informasjons- påvirkningskampanjer i forkant av og under det norske lokalvalget i 2019, inkludert spredning av desinformasjon i norske medier fra utenlandske aktører.»

SINTEF kom altså fram til at det ikke var mulig å finne spor av utenlandsk påvirkning av valget. Så da burde jo alt være greit.

Men ikke helt. De fant derimot at folk bruker nettet til å spre opposisjonelt og kontroversielt innhold. Uffda! Og de fant ut at noen nettverk er bedre enn andre til å gjøre dette. Fare! De har viet egne kapitler til Resett, Document og Human Rights Service, men fant ingen utenlandsk påvirkning der heller.

Og om metodene og fokuset har vært svært NATO-påvirket og mainstream-orientert, så aner vi en viss evne til refleksjon i det avsluttende kapitlet der forskerne skriver:

«Den samme studien for MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) fremhever også at faktasjekk er problematisk hvis de på noen måte kan sies å begrense retten til alternative meninger og synspunkter. Internasjonalt har offentlig drevet faktasjekking ofte møtt kritikk og beskyldning om sensur. Ved etableringen av Faktisk.no ble det uttrykt frykt for at de kunne bli en domstol i saker der det ikke finnes en absolutt sannhet og deres søknad om statsstøtte ble omtalt som «på grensen til autoritære».»

Konklusjonen må være at oppdraget fra regjeringa aldri burde ha vært gitt. Det lar seg ikke gjøre å påvise noen utenlandsk påvirkning av valget i Norge, slik oppdragsgiverne antok. Men når oppdraget først ble gitt og man ikke en gang da klarte å påvide noen utenlandsk påvirkning, må det få følger for den videre samfunnsdebatten. Forsøkene på å kriminalisere eller «agent-erklære» kritiske meninger må stoppes. Regjeringa har ikke noe med å mistenkeliggjøre sine kritikere på denne måten. Det hører ikke hjemme i et demokrati.

Men vi tror dessverre ikke at det vil stoppe med dette.


Hvis du vil støtte den uavhengige og kritiske journalistikken til steigan.no, kan du sende oss et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.