Norges Libya-bombing bidro til kaos i Mali

23. januar 2020

Mali demo — Fra demonstrasjonen i Bamako i Mali som krevde de franske styrkene ut av landet. Foto: EyeGambia

Har Norge gjennom sitt bidrag til å ødelegge den libyske staten medvirket til økte flyktningstrømmer og generelt kaos i regionen? Dette spørsmålet stiller Rune Ottosen, professor emeritus ved OsloMet i en artikkel i Transitmag. Ottosen skriver:

«Norske medier har lett for å glemme konsekvensen av Norges bombing av Libya. Aftenposten argumenterer på lederplass 17.januar for at Norge bør svare positivt på Frankrikes forespørsel om økt norsk militært bidrag i Mali.
I sin forklaring på hvorfor kaoset har oppstått i Mali unnlater Aftenposten å nevne bombingen av Libya i 2011 som en av årsakene til de store regionale problemene i hele Sahel-regionen.»

Her peker professor Ottosen på noe helt sentralt. Det var nettopp ødeleggelsen av den libyske staten som gjorde det mulif for terrornettverkene å styrke seg i hele det nordlige og sentrale Afrika. Våre allierte terrorister i Libya sendte våpen, utstyr og terroister sørover mot Mali, Niger og Burkina Faso.

Som Ottosen videre påpeker:

«En rekke krigere fra Mali som var i tjeneste hos Gaddafi returnerte tungt bevæpnet til Mali. Morten Bøås påpeker i sitt kapittel i boken Libya. Krigens uutholdelige letthet (redigert av undertegnede sammen med Tormod Heier og Terje Tvedt) at myndighetene i Mali har sviktet i arbeidet med å integrere de hjemvendte krigerne, som i stedet sluttet seg til islamistenes opprør.
Det er påfallende hvordan norske politikere og medier slutter opp om militære oppdrag for å bøte på skader de selv er medansvarlige for. Det er en kjent sak at en annen konsekvens av Gaddafis fall var at væpnede islamister tok med seg våpen og bidro til eskalering av borgerkrigen i Syria.»

Den nye krigen om Afrika

Ødeleggelsen av Libya og kolonikrigene i Vest-Afrika har dessuten skapt ideelle forhold for de kriminelle bandene som lever av menneskesmugling, narkotikatrafikk og slavehandel på ruta fra Nigeria til Europa. Dette er en milliardindustri. Interpol sier at menneskesmugling i dag genererer 28 milliarder dollar i året, og er den raskest voksende kriminelle bransjen i verden.

Til Aftenposten sa daværende utenriksminister Espen Barth Eide at «det kan godt hende at vi skal bidra militært i Mali». Mali er viktig, for som det er sagt: den som kontrollerer Mali, kontrollerer Vest-Afrika.

John Pilger skrev i 2013 at

«en invasjon av Afrika i full skala er i gang. USA plasserer ut tropper i 35 afrikanske land og begynner med Libya, Sudan, Algerie og Niger.» Og han fortsatte: «Invasjonen har nesten ingenting å gjøre med «islamismen» og nesten alt å gjøre med å sikre seg ressurser, spesielt mineraler i et stadig mer intenst kappløp med Kina.»

Vi har også argumentert for at det vi er vitne til er Vestens krig mot Kina i Afrika.

Lær av erfaringene

Akkurat som i 2011 er norske politikere så kåte på å lystre sine overordnede i NATO at de uten videre sender norske soldater til Afrika når de får beskjed om det. De har ikke lært noen ting og ser ingen grunn til å lære noen ting. Men vi andre bør lære, og derfor er det også viktig å lese den boka som Tormod Heier, Rune Ottosen og Terje Tvedt har redigert, Libya. Krigens uutholdelige letthet. Oddgeir Osland skriver om den i Forskerforum.

Havnebyen Sirte før og etter Norges bombing.

Norges og de rødgrønnes krig mot Libya i spissen for NATO ødela Afrikas mest velfungerende og velstående land. Dette er en gave som fortsetter å gi. Den har bidratt til krigen mot Syria og den har bidratt stort til spredninga av terrosimen i Afrika. Nå brukes den samme terrorismen som argument for at Norge nok en gang skal delta i krigen om Afrikas ressurser. Dette er Ap og Høyre fullstendig enige om, men det norske folket bør ha lærtnok av erfaringene til å si NEI!