Dystopisk skamkampanje fra klimafryktprofitør

26
Skjermdump fra Norsk Vinds nettside. Gjengitt etter avtale med Norsk Vind, ved daglig leder Per Ove Skorpen.

Av Christina Fjeldavli.

Skal vi unngå dommedag i 2030, må naturen legges frem som offerlam. Glem Cayman Islands-skandalen som ble avslørt av TV2, glem den sosiale dumpingen i Bjerkreim. La oss hoppe bukk over opplyst offentlig debatt og stole blindt på Samfundets støtter anno 2020: vindkraftselskapene. Dette er, i grove trekk, hovedbudskapet i Norsk Vinds nye reklameoffensiv, skamløst utarbeidet av Try reklamebyrå, for å skremme befolkningen til taushet og lydighet.

Skamkampanjens største attraksjon er ei nedtellingsklokke, så stor at Gud kan se den, plassert mellom to vindturbiner, midt i Arne Garborgs Haugtussa-univers. Klokka spiller hovedrollen i en dystopisk reklameskrekkfilm som nok vil kunne ødelegge nattesøvnen for en del barn og unge. “Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet”, heter det i Markedsføringslovens kap. 4, § 19. I følge kap. 4, § 21c skal den som reklamerer unngå “skremmende virkemidler” som er “egnet til å skape frykt eller angst”. Det kan virke som om iveren etter “å skape frykt eller angst” har fått Norsk Vind og Try til å hoppe bukk over hele Markedsføringsloven. Forbrukertilsynet kan dermed vente seg en storm av klager, noe Norsk Vind og Try kan ha lagt opp til helt bevisst, for få mest mulig oppmerksomhet.  

I forkant av Norsk Vinds reklamekampanje har tunge aktører som Zero, NHO, Equinor og Norwea forsøkt å legge til rette for en best mulig mottagelse i den norske offentligheten. «Vi må tåle noen naturinngrep for å sikre at vi løser jobbskapingsbehovet og for å løse klimautfordringen», har NHO-sjef Ole Erik Almlid sagt til NRK. Equinor-leder Eldar Sætre er ikke snauere enn at han har lovet “nullutslipp” fra sokkelen. Grønnvasking av oljebransjen vil kreve massiv vindkraftutbygging på land, har bransjeorganisasjonen Norwea påpekt, alt som bestilt fra Norsk Vind. Oljebransjen og vindkraftbransjen har nemlig slått seg sammen til en mektig allianse som ivrer for raskest mulig rasering av villmark.

I Norsk Vinds dommedagsfilm møter vi en alvorstynget kar med anorakk, hette og hodelykt. Mannen befinner seg i et fjellandskap, og er etter alt å dømme ute på et viktig oppdrag. Brått kommer en tv-skjerm til syne, midt i skogen, og en kvinnelig nyhetsoppleser med østlandsdialekt melder om at «FNs klimapanel slår alarm. Verdens klimautslipp må halveres innen 2030». Å vise til FNs klimapanel er et strategisk grep, for det er en kjent sak at klimapanelet har knyttet til seg mange dyktige forskere. Autoritetslånet kan bidra til å styrke Norsk Vinds troverdighet (etos), hvis mottaker oppfatter bruken av referansen som genuin. Også bruken av den kvinnelige nyhetsoppleseren kan gi etosappell. Mange vil gå ut fra at det som fremføres i en nyhetssending er faktasjekket av en ansvarlig redaktør, og at man har brukt journalistiske metoder. Selv om nyhetsoppleseren i reklamefilmen antagelig er en skuespiller, skapes det et inntrykk av seriøsitet.

Klippet med nyhetsleseren forsvinner og erstattes av visuell og auditiv skurring på skjermen, som om tv-en er i ferd med å bryte sammen av klimapanelets dystre spådommer. Det neste vi hører er en mørk mannsstemme med vestlandsdialekt, akkompagnert av ubønnhørlig tikking fra dommedagsklokka. «Vi må gjera meir. Og vi må gjera det fortare», drønner den dype røsten, mens klokka tikker, noe som skaper en intens og stressende stemning, godt egnet til å traumatisere klimabevisste barn og unge. Kameraet beveger seg raskt over en fjelltopp og nedover et dramatisk stup, før tv-apparatet igjen kommer til syne, denne gangen midt i snøføyka. Det klippes lynraskt til en bre som kalver, noe som indikerer den fryktede globale oppvarmingen, hvorpå vi får se en mann som arbeider konsentrert med tekniske tegninger. I reklamefilmens univers er det teknologiske løsninger som skal få oss ut av klimaknipa. Naturen får nøye seg med den kjipe birollen som verktøykasse, voldtektsoffer og grønt batteri.

Det klippes igjen til tv-apparatet som nå står ute i ei stri elv. Skjermen viser en personbil som blir tatt av flom. «Å leggja vindturbiner i norsk natur har sin pris, men det kan ikkje målast med prisen me og framtidige generasjonar må betale om vi ikkje klarar å snu klimaendringene i tide», konkluderer vestlendingen. Klimaet kan altså reddes, men da må vi ofre noe, men det vi skal ofre er ikke oljeleting i nordområdene eller varmekablene på hytta. Ei heller skal vi ofre hyppige biffmåltider eller sanseløs shopping på Black Friday. Nei, det som skal ofres er naturligvis den jomfruelige villmarka: urskogen, heiene, hubroen, storspova, kystlyngen og myrulla.

«Vindkraft på land kan gi klimatap. Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», står det i fjorårets september-utgave av Aftenposten Innsikt. NTNU og Miljødirektoratet er blant kildene som oppgis. Norsk Vind kan ikke dokumentere at vindkraftutbygging i naturen har positiv klimaeffekt. Reklamekampanjen er derfor i strid med Markedsføringslovens kap. 1, § 3, om «Presentasjon og dokumentasjon av markedsføring». Loven er klar på at «[p]åstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres», noe Norsk Vind og Try ikke har tatt til følge.

Norsk Vinds reklamefilm holdes i kalde farger, men mot slutten kommer vi likevel til helvetet og blir brent i skjærsilden, fordi vi ikke har betalt avlat til Klimafryktkatedralen. Selv om tv-en står på mose, tar apparatet fyr i et glødende inferno. Dogmet blir altså at naturen ikke kan redde oss. Vindturbiner må ta plassen, skal vi ha noe håp om å overleve. I lydbildets bakgrunn hører vi nå en opphetet diskusjon, og det viser seg at stemmene kommer fra tv-skjermer som er stablet oppå hverandre. «Mens me diskuterer, så renner tidi ut», klager mannsrøsten. En opplyst offentlig debatt er det nemlig ikke rom for i det autoritære universet som manes frem. Straffen kommer i form av en bryter som vris kontant rundt. Alt stopper opp. Selv tikkinga fra nedtellingsmaskinen opphører. Betyr dette at tida er ute? Har dommedag virkelig kommet? «Klokka tikker mot 2030. Vi har ingen tid å miste», står det til slutt over hele reklamefilmens bildeflate, med hvite bokstaver, og den taktfaste tikkinga kommer i gang igjen. Så var det altså bare en advarsel, og ikke verdens undergang på ekte. Dommedag kan vi nok vente oss først om ti år, vi som ikke tror at naturofring er svaret på klimakrisa. Andre alternativer finnes nemlig ikke, skal vi tro Norsk Vind-teologene.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Christina Fjeldavli.

PS:

Dommedagsklokka som ble installert av Norsk Vind og Try reklamebyrå mellom to vindturbiner på Jæren, er etter få dager tatt av vinden. Det viser seg nå at det ikke var søkt om bygningstillatelse, noe værgudene tydeligvis har slått hardt ned på. Prosjektleder for Norsk Vind, Espen Borgir Christophersen, skriver på Facebook at «klokka er en midlertidig installasjon som skal tas ned og flyttes etter 8 uker. Det trenger man ikke byggesøknad til iht Plan- og bygningsloven § 20-5. Du kan godt sammenligne dette med et sirkustelt. De benytter samme paragraf». Norsk Vind og Try reklamebyrå har makt til å flytte på dommedag, men velger likevel å sammenligne seg selv med et omreisende sirkus- både allmektige og ydmyke er de altså.

Fra bloggen til Christina Fjeldavli.


Les også: Vindkraftbaroner og endetidspropaganda

Mer om vindkraft på steigan.no her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Var på kino med et yngre familiemedlem her om dagen for å se en barnefilm med 7årsgrense og det første kinosalen med småunger ble bombardert med var 10 minutter med propaganda om hvorfor det er helt nødvendig å rasere norsk natur med vindmøller og at dersom vi ikke er enig er man anti-miljø og skyldig i at jorda blir ødelagt innen 2030. Det begynner å bli vel drøyt.

  2. Knakende godt formidla Fjeldavli👌Her er den egentlige klokka Try markedsfører for sine oppdragsgivere:
    Screenshot_20200120-094134

  3. SHO says:

    Man kan virkelig lure på hvordan et land slik som Tyskland skal klare å redusere sine CO2-utslipp nå som det nesten ikke lenger bygges vindmøller og overføringslinjer i Tyskland.

    Hvis EU skal slutte å bruke norsk gass må det bygges noe slikt som 135.000 store vindturbiner i EU (eller i Norge). Skal all import av gass til hele EU stoppes kan det fort bli snakk om å bygge kanskje 500.000 store vindturbiner i EU. Er dette realistisk? Og hva gjør man når det ikke blåser og når solen ikke skinner?

    Tyskland planlegger nå å stenge ned alle sine kullkraftverk (i tillegg til alle sine atomkraftverk). Den nye gassrørledningen Nord Stream 2 fra Russland til Tyskland skal nok brukes til å erstatte kullkraftverk (og også atomkraftverk) med nye gasskraftverk.

    Det ser ut som man både i EU og USA helt har gitt opp å videreutvikle atomkraft teknologien (er det på dette vis en nyliberal og uregulert markedsøkonomi i praksis fungerer?) I Russland derimot bygges det nye atomkraftverk med bruk av ny teknologi, og det ser ut som man nå i Russland bygger atomkraftverk som brenner opp alt atombrensel (og altså slipper unna problemet med lagring av atomavfall). Russland forlenger nå levetiden til sine gamle atomkraftverk (bla på Kola) samtidig som man altså legger ned atomkraftverk i EU. Samtidig øker Russland sin eksport av gass til EU slik at det skal være mulig for bla Tyskland å kunne fase ut sine kullkraftverk og atomkraftverk. Ganske absurd må man kunne si.

    Eneste løsningen for EU vil trolig være atomkraft og kanskje også bruk av dyp jordvarme. Alt annet vil kunne bli for lite, for dyrt og for dårlig.

    https://enerwe.no/eu-ma-installere-135000-vindturbiner-som-er-210-meter-hoye-for-a-erstatte-norsk-gass/140261

  4. Skal klimautslippene halveres innen 2030, er det fare for at verdens matproduksjon også kan bli halvert, for mye av fossilt drivstoff brukes til produksjon og transport av mat. En halvering av utslippene på bare ti år vil desimere verdens befolkning.

    FNs troverdighet som en organisasjon til verdens befolknings beste, bør det stilles store spørsmålstegn ved etter at FN ble slått sammen med World Economic Forum. WEF er den offisielle organisasjonen til de over tusen største multinasjonale selskapene i verden, et ansikt utad til den globale storkapitalen. De bruker FN til sin egen agenda, bla kontroll og eierskap over over verdens drikkevann og matproduksjon.

    FNs klimapanels vitenskapsmenn kommer stort sett fra privateide universiteter, og storkapitalen har forlengst inntatt styrerommene på vestens universiteter. At vitenskapsfolk tilpasser sine forskningsrapporter til storkapitalen skulle ikke komme som noen overraskelse.

  5. Appi says:

    Folk flest klarer ikke lengre å delta i denne debatten, eller noen andre for den slags skyld. Vi blir daglig bombardert i dystopiske hendelser, det brenner forsatt i Amazonas og resten av verden. Krig føres for profitt på flere kontinenter, barn lider, tyraner styrer og på TV heier alle på " the under dog". Folk flest klarer ikke holde fokus på den virkelig kampen! Imperialismen, og dens ødeleggende kraft. det finnes bare en måte å nå klima målet på vi slutte med konsumeringen, vi som forbrukere sitter på makten. dette gjeller også utdanning, sult og krig . Men ingen er i stand til å se det store bilde når vi hver eneste dag får servert en ny tragedie og en ny fiende. Det som Buffet sa vedr. klassekrig stemmer, det som kommer frem av EAT`s 10 bud og ikke minst WEF (World Economic Forum) sin rapport for 2018 er at de store selskapene eller Imperialistene som jeg kaller de, på ingen måte har tenkt å bremse voldtekten av planeten og folks friheter. det blir verre og når de nå skal belønnes for å skifte rettning mot “grønn” kapitalisme så blir det bare for dumt. At dette rettes mot barn er naturlig, det er de som er fremtiden. Og på skolen blir de foret med NRK supernytt og at miljøet har det vanskelig, så det er viktig at Mamma og Pappa (Mamma og Mamma, Pappa og Pappa og gud vet hva og gud vet hva) stiller opp å tar sin del av kaken. Jeg starter opp skalering av livet, mot mindre forbruk, mindre media, mindre plast, mindre penger, mindre bank, mindre av alt. ser etter et stykke land her tillands for på den måten å kunne være mere selvstendig. om det er andre som kunne tenke seg å bli med ta gjerne kontakt! (beklager at det ble litt mye i denne posten. Men vet snart ikke mine arme råd)

  6. Mari says:

    Synes da posten din er helt fin og en flott oppsummering av fakter. Ikke rart du føler avmakt. Det er jo nøyaktig som du sier.

  7. Trygve says:

    Jeg vurderer det samme. Jeg vil bare melde meg ut. Har også lyst til å kjøpe meg litt land ett sted der jeg kan være i fred sammen med andre som tenker på samme måten. Jeg ønsker meg ett sted der jeg kan leve fritt for stråling og der jeg kan dyrke maten min selv og der min datter kan løpe fritt rundt i naturen. Det er en drøm jeg har tenkt å oppnå.

  8. Men atomkraft er vel egentlig heller ikke fornybar kraft, men avhengig av begrensede ressurser som uran? Stemmer ikke det?

    Det er enormt med uran i havet, men mikroskopiske andeler per liter vann. Om det noengang lar seg utnytte vet man ikke nå. Det kommer an på hvor mye energi man må bruke for å få ut èn energienhet. Mennesket plukker alltid de mest lavthengende fruktene først.

    Men thorium, hvis kan bruke det til atomkraftverk er lovende. I en gammel vulkan i et område utenfor Ulefoss ligger det kanskje så mye som 300000 tonn, men det er visst vanskelig å utvinne. For å sette det i perspektiv, til å dekke Norges strømbehov i ett år ville vi bare trenge 3-400 kg. Mao. ligger det mye mer energi i dette lille området enn hva vi noengang vil produsere av olje og gass på norsk sokkel.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

17 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

26 KOMMENTARER

Legg igjen en kommentar til “Vi har alltid gjort det slik, og skal gjøre det slik nå også,» sier NHOs Almlid til NRK. | steigan.no Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.