Krig og fred

Tyrkia sender flere jihadister til krig i Libya

19. januar 2020

terrorist_in_tribes_oil_shut — Terrorist med både det tyrkiske flagget og flagget til terroristene i Syria.

Det er ikke lenger noen tvil: Tyrkia sender nå tusenvis av jihadister fra Syria til Libya. Dette er dokumentert fra flere hold uavhengig av hverandre. Jordans kong Abdullah II sa tidiligere i januar 2020 at «tusenvis av krigere har forlatt det syriske området Idlib på grensa mot Tyrkia og har endt opp i Libya,» skriver The Arab Weekly.

The Guardian skriver at 2000 jihadistkrigere er blitt flyttet fra Tyrkia og er ankommet eller vil ankomme Libya med det første. DefencePoint.com omtaler dem som ISIS- eller al-Qaida-jihadister.

Det libyske nettstedet Libyan War The Truth skriver at jihadister er blitt fraktet til Tripoli med et Panama-registrert skip. Denne videoen skal vise jihadister på vei til Libya med fly.

Jihadistene skal ha inngått individuelle kontrakter med den FN-anerkjente GNA, skriver The Guardian. Månedslønna for disse leiesoldatene skal være på 2000 dollar, noe som er en gigantisk sum, siden til nå har fått om lag 100 dollar i måneden i Syria. Tyrkia sjøl har bare sendt 35 soldater foreløpig, skriver The Guardian i en annen artikkel.

GNA-regjeringa er i en svært trengt militær posisjon der stykene til den alternative LNA-regjeringa under ledelse av den tidligere (?) CIA-agenten Khalifa Haftar rykker fram fra sør og øst.

Deres styrker har svært nylig blokkert den strategisk viktige oljeeksporten fra Libyas havner, skriver Al-Jazeera. Libyas National Oil Company (NOC) sier at oljeeksporten dermed vil falle fra 1,3 milllioner fat til 500.000 fat, noe som vil føre til et daglig tap på 55 millioner dollar.

Utenriksministeren i Hellas, Nikos Dendias, har hatt møte med general Haftar og har sagt at Hellas vurderer å sende greske soldater til å støtte ham og LNA-styrkene.

Hellas aier at landet forventer støtte fra de andre landene i EU i dette arbeidet. Men akkurat som NATO er delt i spørsmålet om Libyas videre skjebne er også EU det. De to gamle rivalene Tyrkia og Hellas, som begge er medlemmer av NATO, støtter hver sin side i krigen i Libya, og kan i prinsippet komme i kamp med hverandre der.

Foreløpig er ikke USA noen sentral aktør i Libya. Det er derimot Egypt og De forente arabiske emiratene, Frankrike – og Israel. Russland spiller et komplisert spill der de på den ene sida støtter Haftar og LNA, men samtidig holder en dialog gående med Tyrkia. General Haftar var i Moskva for å undertegne en fredsavtale, men forlot Russland uten å undertegne noe som helst.

Det later til at Russland prøver å få Tyrkia til å forlate Idlib og Nord-Syria, men det er uklart hvilke konsesjoner Vladimir Putin er villig til å gi for å oppnå dette. Tyrkias og Syrias etterretningssjefer møttes nylig for første gang i Moskva, og det er åpenbart et resultat av russisk mekling.

Da NATO med det norske flyvåpenet i første linje bombet Libya i stykker og ødela Afriaks til da mest velfungerende stat, åpnet de en Pandoras krukke av kaos, terror, død og elendighet som fortsetter helt fram til i dag. Terroristene, de kriminelle bandene og slavehandlerne fikk et enormt spillerom og landet ble delt mellom ulike krigsherrer.

Men klanene som støttet Gaddafi ser nå ut til å ha samlet seg om LNA og i hvert fall midlertidig om general Haftar. Tyrkia ser det tidligere ottomanske Libya som sin naturlige innflytelsessfære. Frankrike fortsetter å trappe opp sine kolonikriger i Afrika og ønsker å ha en kontrollerende posisjon i Libya. Egypt vil ikke la LNA kontrollere nabolandet og Israel, som er alliert med Hellas, ser seg tjent med å støtte Haftar. Haftar skal også ha hatt hemmelige møter med Mossad som ser på ham som en «fiende av sin fiende». Men Israel er også engasjert i en strid med Tyrkia om oljeressursene i det indre Middelhavet. Der er de alliert med Hellas. I dette spillet er det viktig for Israel å få fotfeste i Libya og dessuten å svekke Tyrkia.

NATOs og de rødgrønnes ødeleggelse av Libya er «en gave som fortsetter å gi». De umiddelbare ødeleggelsene og de mange titusener (?) drepte var en ting, men hva det gjorde mot landet Libya på lang sikt og med hele Nord-Afrika, er en annen sak. De ansvarlige er fortsatt ikke stilt til ansvar, men det er mulig å forestille seg raske endringer i den internasjonale situasjonen som gjør at det plutselig kan komme på dagsordenen. De skal ikke føle seg for trygge.