Vedtaket om riksrett mot Trump er et dødfødt prosjekt

0
Foto: Christopher Penler, Shutterstock

Et klart flertall i Representantenes hus i USA sa ja til at president Donald Trump både misbrukte sin makt i Ukraina-saken – og at han forsøkte å hindre etterforskningen. Dette skriver NRK, som stort sett har dekket denne saka som om de skulle være mediakanal for Demokratene.

Helt siden valget i 2016 da demokratenes Hillary Clinton tapte mot Donald Trump har Demokratenes strategi vært å avsette Trump gjennom riksrettssak. Planen om å lansere «Russiagate» som forklaring på valgnederlaget ble klekket ut av staben til Hillary Clinton mindre enn 24 timer etter at hun hadde tapt. Dette skrev forfatterne Jonathan Allen og Amie Parnes om i boka Shattered: Inside Hillary Clinton’s Doomed Campaign. «Denne planen kunne bare virke hvis mediene tok agnet,» skrev The Washington Times. Og gjett om de gjorde, de svelget den krok, søkke og snøre.

Men Russiagate var bare oppspinn, kokt sammen av daværende CIA-sjef John Brennan med assistanse fra britenes MI6. Med Mueller-rapporten var Russiagate død. Men demokratene ga seg ikke. Istedetfor å satse på å føre en politisk kamp mot Trump og ta ham på sak, noe som ikke burde være veldig vanskelig, har de fortsatt å satse på riksrett.

Stort nederlag for Russiagate-industrien

«Russiagate» var fake news, la oss gni det inn

Da Russiagate var dødt ble det Ukrainagate som skulle lede fram til vedtaket i Representantenes hus. Men om Russiagate var tynn suppe, så er Ukraina-saka det i enda høyere grad. Sentralt her står «lekkasjen» fra en såkalt anonym varsler, som ikke er så anonym at det gjør noe, siden alle nå vet at han heter Eric Ciaramella. Han er demokrat og jobber for Joe Biden og for CIA-direktør John Brennan. Han varslet om at Trump angivelig hadde misbrukt sin makt for å ramme Biden via Ukraina.

Demokratenes ekspertvitne: – Ukraina må slåss mot Russland så vi ikke må slåss mot russerne her

Demokratene mener at presidenten brukte militærstøtte til Ukraina som pressmiddel for å få Ukraina til å sette i gang en etterforskning av Joe Biden og hans sønn Hunter Biden. De mener at en slik etterforskning vil mangle saklig grunnlag, og kun kan være motivert av presidentens personlige maktbehov.

Men den egentlige skandalen i Ukraina var at USA under Obama-administrasjonen finansierte og organiserte et statskupp i et europeisk land med støtte fra nazistiske grupper. Og dernest var det en skandale hvordan far og sønn Biden drev sitt korrupte spill for å profittere personlig på sine kontakter blant Ukrainas oligarker.

Ukrainske kilder: – Joe Biden fikk 900.000 dollar for å drive lobby

Joe Bidens sønn, Hunter Biden, som i 2014 akkurat var blitt sparket ut av marinekorpsets reserveavdeling for bruk av kokain, tok oppdrag for selskapet Burisma Holdings til en prislapp av 50.000 dollar i måneden. Jobben var å sørge for at Burisma skulle få kontroll over en stor del av Ukrainas gassreserver. Allerede da ble det pekt på som en interessekonflikt.

I mars 2016 truet Joe Biden Ukraina med å holde tilbake et lån fra USA på 1 milliard dollar dersom ikke landets sjefsanklager ble sparket. Ukraina var også den gangen helt på knærne økonomisk og et tap av dette lånet kunne vært ganske katastrofalt for landet. Presset virket. Riksanklager Viktor Shorkin ble avsatt og etterforskninga mot Burisma innstilt.

Det kan ikke herske tvil om at Joe Biden intervenerte på denne måten, siden han ikke kunne motstå fristelsen til å skryte av det for åpne TV-kameraer.

Men det er ikke dette Demokratene vil snakke om. De fortsetter sin dødfødte strategi, og i stedet for å nagle Trump på saker som kunne vinne gjenklang i folket i USA, har de valgt et løp som bare vil gangne Trumps valgkamp. Senatet kommer ikke til å vedta riksrett. Det hele blir et stort spill for galleriet som vil gi Trump muligheten til nok en gang å ikle seg offerrollen.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png

Forrige artikkelUSAs kongress vedtok sanksjoner mot Nord Stream 2 – Tyskland vil ikke bøye seg
Neste artikkelEr en ny storoffensiv mot terroristene i Idlib i gang?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).