Demokratenes ekspertvitne: – Ukraina må slåss mot Russland så vi ikke må slåss mot russerne her

0

I onsdagens riksrettshøring i den amerikanske kongressen satte vitnet Pamela Karlan, merittert jusprofessor ved Stanford, ord på hva USAs Ukraina-politikk har handlet om. Hun forklarte at en viktig grunn for at USA støtter Ukraina militært, er å gjøre ukrainerne i stand til å slåss mot Russland, så USA ikke må slåss mot russerne på amerikansk jord.

Skal man oppsummere beskyldningen fra demokratene mot Trump i Ukraina-saken, så handler den om at Trump skal ha forfulgt sin personlige agenda overfor en politisk rival, presidentkandidat til valget i 2020 Joe Biden, heller enn å ivareta nasjonens interesser.

Demokratene mener at presidenten brukte militærstøtte til Ukraina som pressmiddel for å få Ukraina til å sette i gang en etterforskning av joe Biden og hans sønn Hunter Biden. De mener at en slik etterforskning vil mangle saklig grunnlag, og kun kan være motivert av presidentens personlige maktbehov.

Trump avvek med andre ord fra den amerikanske utenrikspolitiske linja av ren egoisme, ifølge kritikerne.

Hva er egentlig linja?

Pamela Karlans beskrivelse gir et mer konkret innhold til hvilken linje demokratene mener presidenten sto i fare for å undergrave da han holdt tilbake militærhjelp: USA er i en proxy-krig med Russland, og bruker Ukraina til dette formål.

Dette er forfriskende rene ord for penga om verdensbildet som ligger til grunn for gjeldende amerikansk utenrikspolitikk. Men det er ikke uten historisk presedens.

George W Bush ga uttrykk for noe tilsvarende da han sa at den amerikanske strategien er å slåss med terroristene der borte så USA ikke må møte dem på egen jord.
https://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2007/08/20070828-2.html

Da George W. Bushs andre og siste presidentperiode gikk mot slutten, var mange amerikanere gått lei av den krigshissende retorikken og krigspolitikken. Dette åpnet opp for Barack Obama, en presidentkandidat med et mye mer positivt budskap om håp og endring.

Da Obama kjempet for å bli gjenvalgt møtte han en Mitt Romney som hadde erklært Russland som USAs største geopolitiske utenrikspolitiske fiende.

Obama svarte Romney med at 80-tallet ringte og ville ha utenrikspolitikken tilbake.

Som vi påpekte i en tidligere artikkel på steigan.no, har pipa fått en annen lyd hos demokratene.

Hvem skal fredsbevegelsen stemme på?

Spørsmålet blir nå hvor de skal gå de velgerne som har håp om endring bort fra den krigerske politikken for innblanding i andre land.
Trump har visse instinkter i den retning, men later til å være for impulsiv og lettpåvirkelig til å gjøre de store endringer.

Blant demokratenes kandidater er det stort sett politikere som kan antas å ivareta hovedtrekkene i rådende linje. Et markant unntak er Tulsi Gabbard, men hun behandles nærmest som en paria både i eget parti og i hovedstrømsmediene. Hun blir til og med beskyldt for å gå Russlands ærend, som for så vidt er standardanklagen mot alle som bryter med aggresjonslinja.

Nancy Pelosi, demokratenes leder i representantenes hus,  kunngjorde for øvrig i dag at hun har bedt justiskomiteen om å utforme en riksrettstiltale mot president Donald Trump.

Forrige artikkelStorstreik blant lærere i Kroatia ga resultater
Neste artikkelGruveselskap krever 17 milliarder fra Sverige for uran-forbud