oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Den norske kraftbransjen har en struktur som består av tre hoveddeler med en rekke underledd. De tre hovedleddene er:
· Kraftverkene som produserer strømmen, inkl. Statkraft
· Nettselskapene som frakter strømmen, inkl. Statnett
· Strømselskapene (som vi får strømregningen fra)
Denne tredelte bransjen er en blanding av offentlige og private bedrifter, mest offentlig eierskap i de to første, og en økende grad av privatisering i det siste. Mye av fortjenesten fra kraftbransjen fordeles mellom bedriftene i de tre leddene. Strømselskapene som ennå ikke får lov til å eie norske fosser og kraftverk, klarer likevel å tilrive seg mye av fortjenesten i bransjen – fortjeneste som fordeles (ikke til stat og kommuner), men til private aksjonærer.
Enkelte strømselskaper spekulerer også – så vidt jeg har skjønt – på kraftbørsen NordPool og i vindkraftutbygging. – Grunnen til at jeg tar dette opp nå, er et intervju med markeds- og kommunikasjonssjef Geir Arne Gundersen i landets nest største strømselskap, NorgesEnergi i Kristiansand. De ideene han legger fram, er såpass hinsides enhver fornuft at det er grunn til å rope et lite varsko.
NorgesEnergi har startet en kampanje «Hjerterom på døra» som til og med har laget en film som snart skal ha vært sett av 200.000 personer. Hensikten for EnergiNorge skal angivelig være «å lyse opp hverdagen» for kundene med «en rørende film». Dette skal ha skapt en «intern stolthet» å arbeide med å «styrke emosjonelle verdier til merkevaren», altså strømregningen til oss.
Alt dette skal være et ledd i NorgesEnergi arbeid med «en strategi for samfunnsansvar hvor vi har valgt «Folkehelse og samhold» som et område vi tror vi kan bidra noe med. Ensomhet er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem og vi har en stor kontaktflate ut mot det norske folk og mener vi kan bidra litt i så måte. Vi er Norges nest største strømselskap som har lyst opp hverdagen til det norske folk i 20 år. Nå ønsker vi å lyse opp hverdagen i en mer overført betydning». Gundersen understreker også at «selskapet ønsker å skape emosjonelle bindinger til merkevaren». «Å differensiere seg er viktig for alle merkevarer. Vi må levere på de primære driverne i kategorien vår, men samtidig vet vi at vi må jobbe hardt for at potensielle kunder skal tenke på oss når de tenker strøm. Å kommunisere på en måte som kanskje er litt annerledes enn det andre gjør kan hjelpe oss i så måte». NorgesEnergi har visstnok fått en vrimmel med likerklikk og hjerter av dette sammensuriet.
Jeg har EnergiNorge som strømleverandør, men selskapet har i tillegg gjort en avtale med nettselskapet mitt om fakturering også av nettleia. Her hadde jeg en avtale med nettselskapet om at jeg skulle betale straffegebyret for ikke å ha installert den «smarte» strømmåleren, når nettselskapet hadde sendt meg en begrunnelse for størrelsen på straffegebyret.
Men det var ikke NorgesEnergi interessert i å høre på – de sendte derfor regningen for straffegebyret (2.000 kroner) til inkasso. Dette ble det en masse brevskrivning av – NorgesEnergi holdt på sitt, og saken endte med at inkassobyrået fant saken så pinlig at DE trakk inkassosaken. Min erfaring med NorgesEnergi «merkevare» er til å bli kvalm av, både den prinsipielle og den praktiske varianten.
Les flere artikler av Odd Handegård på steigan.no her.
