En av verdens mektigste finansbanker, kjempeblekkspruten Goldman-Sachs, ser store profittmuligheter i det de kaller «prosjekter som vil bekjempe klimaforandringer». På en pressekonferanse 16. desember som åpenbart var synkronisert med det (mislykte) klimatoppmøtet la investeringsbanken fram en plan om å investere 750 milliarder dollar innen 2030 i det den kaller «bærekraftige» prosjekter som fremmer «klimaforvandling».
Goldman Sachs fungerer som en finansiell rådgiver for noen av verdens ledende selskaper, fremste myndigheter og mest velstående familier. Den er primærhandler i det amerikanske finansdepartementets verdipapirmarked. Selskapet er kjent for å ha lurt sine kunder i den såkalte subprime-skandalen, og det var de som i 2009 hjalp den greske regjeringa med å skjule gjeld for å få det til å framstå som om Hellas kvalifiserte til medlemskap i eurosonen. Goldman-Sachs har i perioder hatt sine folk i posisjoner som finansministre og sentralbanksjefer i hele Europa. Banken er kritisert for å ha villedet investorer og kunder slik at de profiterte på den store finanskrisa i 2008.
I en artikkel i Rolling Stone skrev Matt Taibbi at Goldman Sachs er
«en stor monsterblekksprut» som suger penger istedetfor blod og har stått bak «enhver markedsmanipulering siden den store depresjonen … fra teknologiaksjer til høye oljepriser»
Banken er kritisert for manipulering av aksjemarkedet, for bruk av skatteparadiser, for sin rolle i den europeiske finanskrisa og har vært tatt for retten av Malaysia for sin rolle i økonomisk kriminalitet og svindel med obligasjonsmarkedet i landet. Blant mye, mye annet. Banken har også sikret seg kontrollen over Vatikanets bank Istituto per le Opere di Religione (IOR). Denne operasjonen, som er omtalt i detalj av Financial Times overgår Dan Brown, men er altså en historie fra virkeligheten.
Les: Pave Francis har tatt pengevekslerne inn i tempelet
Og nå skal altså Goldman Sachs gjøre profitt på «klimaet». Toppsjefen i banken David Solomon skrev i en kronikk i Financial Times at han ser en «mektig investerings- og forretningsmulighet» i investeringer knyttet til klimaendringer.
«Lønnsomheten vil alltid være viktig – kapital må benyttes til de mulighetene som har størst potensial for suksess, og vi må generere sterk avkastning på investert kapital for å betjene dem som sparer til pensjon. Men finansinstitusjoner må også håndtere klimaendringer og inkluderende vekst, samtidig som de oppnår og opprettholder profitten.»
På bankens nettsider er dette presentert som «sustainable finance».
Dette understreker enda en gang hvor tungt verdens finanskapital nå utnytter og går inn i såkalte «klimainvesteringer». Vi omtalte dette her:
Milliardærenes masterplan – The Green New Deal
Werner Hoyer, som er president for European Investment Bank, forklarer denne strategien på Project Syndicate i artikkelen How to Finance the Green Transition.
I 2018 ba FNs generalsekretær António Guterres multimilliardæren Michael R. Bloomberg, som er «UN Special Envoy for Climate Action», om å ta ledelsen for et privatsektor initiativ for «å støtte en global mobilisering av privat finaskapital for å møte utfordringene fra klimaendringene».
Dette førte til opprettelsen av Climate Finance Leadership Initiative (CFLI), som Bloomberg leder med FNs direkte velsignelse og som har disse sentrale aktørene i ledelsen:
Også Federal Reserve Bank of San Francisco ser profittmulighetene i «klimainvesteringer».
«klimaendringer synes stadig mer relevant for sentralbankfolk og finansielle rådgivere for å oppnå sine makroøkonomiske, inflasjonsmessige og finansielle mandater»
«Klima» som den nye sjokkdoktrinen
I boka Sjokkdoktrinen. Katastrofekapitalismens fremmarsj forklarer Naomi Klein hvordan vår tids kapitalister utnytter krisetilstander til å fremme finanskapitalens og nyliberalismens agenda. Ved å enten utløse en sjokktilstand eller utnytte en katastrofe som allerede er der har finanskapitalen i mange tilfeller klart å drive gjennom store politiske forandringer som neppe hadde vært mulige uten sjokket. Joseph Stiglitz skrev om boka i New Tork Times at den:
«gir en dyptgående beskrivelse av de politiske maskineriene som kreves for å tvinge en forkastelig økonomisk politikk på motstrebende land, og av de menneskelige kostnadene. Det er slående å bli minnet om hvor mange av de som var innblandet i Irak-krigen som har vært involvert i andre beskjemmende episoder i USAs utenrikspolitiske historie. Hun trekker en klar linje fra torturen i Latin-Amerika på 70-tallet til den som foregår i Abu Ghraib og Guantanamo-bukta.”
Og nå er det den høyst reelle frykten for klimaendringene og hva de vil føre med seg, som skal gi gribbekapitalistene tilgang til statsbudsjettene, de internasjonale organisasjonenes og godtfolks bankkonti for å plyndre verden enda en gang, og denne gangen med en «grønn» ideologi. Og sannsynligvis vil verden la seg bedra enda en gang – så lenge det varer.