Av George Chabert, Trondheim.
Fregatter som synker ved første anledning, problemfylte amerikanske kampfly med kort levetid: NATO-medlemskapet koster Norge milliarder. Da Sovjetunionen og Warszawapakten fantes, var det nordatlantiske samarbeidet betryggende for rikets sikkerhet.
I dag står Russland alene og har et bruttonasjonalprodukt på størrelse med Spanias, og er ikke annet enn et påskudd for den verdensomspennende militæralliansen. Europas sikkerhet er ikke lenger i fokus, men det er ikke hele sannheten.
I 2005 uttalte Vladimir Putin at Sovjetunionens fall var «den største geopolitiske katastrofe i forrige århundre.» Vesten, det vil si USA og dets europeiske satellitter, befant seg i 1991 plutselig uten troverdig militær motstand, og tok seg derfor til rette.
Et betydelig antall land er siden blitt bombet, med millioner av flyktninger som resultat. Krigførende parter er blitt oppmuntret og støttet med penger og våpen, og krigene har totalt ødelagt infrastrukturen i områder tilsvarende en tredjedel av Europas areal.
Putin overdrev ikke: Verden har måttet betale dyrt for vestens militære dominans.
Jo større ødeleggelsene er, desto mer insisterende blir propagandaen. De utvalgte motstanderne tegnes som djevler for å rettferdiggjøre krigene. For George H. W. Bush var Saddam Hussein verre enn Hitler.
Ifølge senator Lindsey Graham skulle Gaddafi angripe Europa: «Hitler mente det; Gaddafi mener det.» Bashar al-Assad? Hitler han også, skal vi tro en talsmann for Det hvite hus.
Avisene følger ivrig opp: Mellom august 1990 og januar 1991 ble det i Washington Post og New York Times publisert 228 artikler der Saddam Hussein ble sammenliknet med Hitler.
To av dem som ble utropt som en ny Hitler, er blitt torturert, drept og begravd, og over én million irakere har mistet livet i krigene siden 2003.
Amerikansk geopolitikk tvinger Europa til å være i permanent konflikt med Russland. I beste James Bond-stil beskriver utenriksminister Mike Pompeo den russiske presidenten som en ekte Specter-agent, og forklarer at Kinas leder «undertrykker sitt eget folk.»
Europa advares mot å kjøpe russisk gass og kinesisk teknologi fremfor produkter made in USA, fordi «vi er i konkurranse om verdier med ufrie nasjoner.» Pressen trykker gjerne artikler om «Putins pudler» og andre sympatiske husdyr. Den dagen Vladimir Putin eller Xi Jinping blir oppgraderte til Hitler i papirpressen, kan vi for alvor bekymre oss, for da er krigen nær.
«Når kommunismen forsvinner, må Nato forsvinne», sa Charles de Gaulle. Tvert om, Nato er blitt forsterket med stadig nye land, og i dag er militæralliansen den største trusselen mot verdensfreden.
Gang på gang – i går i Irak og Libya, i dag i Syria – undergraver Nato FNs konvensjoner. Det er i europeernes interesse at Russland og Kina videreutvikler sine egne våpensystemer.
Så lenge Nato består, er vi faktisk best tjent med at land som Iran videreutvikler sitt forsvar, hvis da ikke USAs forsvarsallianse gjentar scenarioene fra Irak, Libya og Syria, og gjør 80 millioner iranerne til flyktninger.
Erna Solberg og Jonas Gahr Støre går med stearinlys sammen i tog som skal minne oss om Krystallnatten. De lover å arbeide for å «hindre at fordommer blir etablert og sprer seg», som Solberg sa.
Men det er først og fremst vestlige militære fremstøt i Asia, Midtøsten og Nord-Afrika som sprer et hat som forflytter seg til Europa.
Denne artikkelen har også vært publisert som kronikk i BT.