oss 150 kroner!
53 milliarder kosta det å bygge nytt regjeringskvartal fordelt over 15 år. Mange kritiserer den utgiften, enda det er en engangsutgift for Norge for 200 år, kanskje lenger. Ikke for hvert år. For hvert år gis det avgiftsfritak, reduserte statlige inntekter på minst 50 milliarder i året, over 750 milliarder for byggetida for regjeringskvartalet, 15 år.
Når staten gir avkall på minst 50 milliarder hvert eneste år for å få folk til å kjøpe el-bil, må statens utgifter skjæres like mye ned. Til reduserte pensjoner og reduserte skoletilbud. I stedet for avgiftstfritak, og ingen bompenger og kjøring i kollektivfelt, kunne vi utbedra rasutsatte vegene i Norge, flere tuneller og bruer, og til å dekke behovet for eldreomsorg, psykisk helse, skole, offentlig boligtilbud.
Bruken av elbilene har ikke ført til registrerbare reduserte klimagassutslipp i verden, og elbilene er ikke bærekraftig verken i produksjon eller bruk.
Husk elbilstøtten når budsjettnedskjæringene i Norge diskuteres!
Den enorme statlige elbilstøtten er sannsynligvis det mest meningsløse politiske tiltaket noen gang i Norge.
Avgiftene
Avgiften på bilkjøp har og er svært høye i Norge, opp mot det bilen koster. Derfor kan stortingsflertallet i Norge lokke med avgiftsnedsettinger som virkelig monner for å få noen til å kjøpe en bestemt bil som batteridrevne biler. I motsetning til land flest, som har ubetydelige avgifter på å kjøpe bil. Og når det i tillegg gis gratis bompengepassering i bompengelandet Norge, og rett til å kjøre i kollektivfeltet for å slippe bilkøen som de som betaler ordinær avgift for bilen, må stå i.
Dette har blitt vedtatt i Norge for å få flest mulig til å kjøpe el-bil. Til minst 50 milliarder kroner i året utenom bompengefordelen og den økonomiske gevinsten med ordninga til å snike i bilkøen.
Dette er tapte inntekter som regjeringa kompenserer på annet vis, ved i økende grad å redusere pensjonene, helsehjelp, legge ned skoler, unnlate å vedlikeholde og oppgradere offentlige bygg, veger og jernbanenettet med mere.
De 50 milliardene i året kunne staten brukt på bedre kollektivtilbud, bygge ut og styrke tog, sikre de mest rasutsatte vegene i Norge, flere tuneller og bruer,
Frp og MDG/SV slåss om bileiernes gunst
Frp har i mange år markert seg som «bilistenes parti», men har fått voldsom konkurranse fra MDG og SV som har kampen for elbilene og dets enorme fordeler som en av sine viktigste saker. Det er fornuftig fra MDG/SV, for uten bilkjøring blir bomstasjonene uten inntekt, og kollektivtrafikken dyrere og redusert. Med elbilstøtten MDG/SVs entusiasme er det nå disse som er bilistenes fremste venn: 50 milliarder i året! Og mest til dem med best råd til å kjøpe elbil med vanlige bilavgifter og bompenger.
El-bil: Ikke nullutslippsbil!
Det er riktig at det ikke kommer eksos ut av en elbil under kjøring. Men hvor viktig er det? Når bilen er dobbelt så tung med breie dekk og mer gummi for å tåle to tonnsvekt. Og sender mer vegstøv ut i lufta enn andre biler. Med den økte vekta blir skadene ved kollisjoner alvorligere.
I forord et til boka Den store el-bilbløffen skriver forfatterne Jens Måge, Olav Torvund og Tanu Ppriya Uteng :
[El-bilen] er langt fra å være «nullutslipp» og er ikke bærekraftig verken i produksjon eller i bruk. Ved livsløpets slutt er det lite gjenvinning av de kritiske råmaterialene som elbilen er full av. De mest verdifulle råmaterialene, de med størst negative menneskelige, sosiale og miljømessige konsekvenser i utvinnigsprosessen, blir aldri gjenvunnet.
Og de råvarene som blir forsøkt gjenvunnet, blir ikke det. Gjenvinninga blir det en lavere kvalitet, sånn at de ikke kan gjenvinnes til det råvarene blei henta ut for. Mye av de gjenvundne råvarene blir bare kasta til et søppelberg, som slam.
Professor på Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gjorde sammen med sivilingeniør og prosessmetallurg Øivind Høidalen og siviløkonom Geir Fuglaas en analyse av klimaavtrykk mellom elbiler og dieseldrevne biler i Norge og EU, gjengitt i Forskning.no i 2021. De konkluderte med at det er misvisende å kalle dagens elbiler for nullutslippsbiler. De hevda at «både produksjon av batterier og bruk av kraft fra strømnettet er basert på forssile brennstoff (kull, olje, gass), og bare delvis bruk av fornybare teknologier.» I deres undersøkelse var ikke lokale utslipp som støv og mikroplast fra dekkslitasje med.
El-bil produksjonen: Enorme miljøskader – særlig gruveavfall
I lengre tid har ungdommer demonstrerer mot utslipp av gruveslam i Førdefjorden. Naturlig gruveslam fra elver særlig med brevann ut i innsjøer og havet har naturen fint eksistert med i tusener av år. Gruveslam for å skaffe mineraler til el-bilene og deres batterier, enorme mengder, og gjenbruk, protesterer ingen i Norge mot.
Mineralene litium, kobolt, nikkel, fosfor, aluminium og glimmer (kråkesølv).
Et slit for de svakeste
Alle de nevnte mineralene krever det enorme ressurser for å hente fram fra jorda med enorme mengder gruveavfall. For store deler av verden gjelder det et forferdelig slit for ofte barn uten arbeidsklær og arbeidssko. Forhåpentligvis vil det i løpet av inneværende hundreår være mulig å få fram mineralene uten slike menneskelige ofre, men energibruken vil for mineralutvinninga vil likevel være enorm og kun mulig ved hjelp av olje, kull og gass i verdens minst utvikla områder.
Kobolt
Her er hva som må til av kobolt for én elbil for at rike nordmenn skal få kjøre billigere bil i kollektivfelt og gratis i bomstasjonene:
Metallene i batteriene, lite gjenvinning
At det skjer gjenvinning av metallene i batteriene er en myte. Det blir ikke brukt gjenbrukte mineraler i de nye batteriene, men nå utgravde råvarer. Stort sett blir batteriene malt opp i en grøt og metallpartiklene forsøkt trukket ut. Gjennom dyre prosesser som gir lavverdiprodukter. Metallet «litium er derimot krevende å gjenvinne i høy nok kvalitet og det er derfor svært lite som gjenvinnes i dag». (Måge, Torvund, Uteng). Og:
Energien som går med for å oppnå den ønskede kvaliteten kan også være betydelig siden materialet må gå gjennom mange sykler før man oppnår den ønskede kvaliteten, Store matreialressurser som har hatt store kostnader i utvinning, går dermed tapt.
Mye av det som går gjennom en påstått gjenvinningsprosess gjenvinnes i virkeligheten ikke.
Avgiftsreduksjon til elbil — for velferdsnedskjæring
Elbilpolitikken dreier seg verken om miljø eller klima. Det er en bevisst planlagt politikk for å føre til økt bilbruk med enorme subsidier. Det er som så ofte før en liten godt organisert gruppe som får raskt gjennomslag for sin politikk i et fullstendig ukritisk politikk- og mediekompleks. I elbilpolitikken med Jens «Månelanding» Stoltenberg og bilentusiasten Frederic Hauge.
For Jens Stoltenberg passer den enorme statlige inntektsreduksjonen med sosialdemokratenes strategiske oppgave i Europa. Med sosialdemokratienes prestisje å hjelpe mektige kapitalkrefter å skjære ned velferdskostnadene til fordel for de rikeste. I Norge særlig med å få lagt ned «feilgrepet» Folketrygden og erstatta det med det statlige sosialkontoret NAV. De mange drømmerne i Norge er greie å ha med å gjøre.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
