oss 100 kroner!
De to angivelig NATO-allierte USA og Tyrkia kommer mer og mer på kollisjonskurs. Senatet i USA vedtok nylig å «anerkjenne folkemordet på armenerne». Det har fått Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan til å slå tilbake. Han truer med å svare med samme mynt og fremme et vedtak om å «anerkjenne utryddelsen av millioner av urinnvånere i USA som et folkemord». Dette skriver The Independent.
Dette kommer på toppen av at Tyrkia har truet med å stenge USAs to strategiske militærbaser i landet etter at Washington har bestemt seg for å innføre sanksjoner mot Tyrkia for deres kjøp av det russiske missilsystemet S-400.
USA har sparket Tyrkia ut av F-35-programmet som et svar på kjøpet av S-400. Denne krisa er alvorlig for NATO, som nyllig fylte 70 år. Tyrkia har alliansens nest største hær, etter USA og landet utgjør store deler av alliansens sørøstlige flanke mot Kaukasus, Midtøsten og det indre Middelhavet. Tyrkia er også helt sentralt når det gjelder kontrollen over Borporus og Svartehavet.
Forholdet mellom USA og Tyrkia er i en nedadgående spiral, skriver DefenseNews og viser til at språkbruken er blitt deretter. Lederen for utenrikskomiteen i Representantenes hus demokraten Eliot Engel har appellert til Trump om å straffe den «autoritære banditten» Erdogan.
Tyrkia er også på kant med USA på grunn av USAs støtte til PYD i Syria, siden Tyrkia regner dem som terrorister.
I striden om jagerflyene har Tyrkia ymtet frampå om å kjøpe russiske fly istedetfor F-35, og ifølge Business Insider skal forhandlingene om et tyrkisk kjøp av russiske Su-35 fly være kommet langt.
Etter at Frankrikes president Emmanuel Macron hadde erklært NATO for å være hjernedødt og Tyrkia hadde fordømt alliansens mangel på støtte, var ikke stemningen før alliansens jubileumstoppmøte den beste. Selv om alle later som om alliansen «er sterkere enn noen gang», er det ingen tvil om at den er inne i en eksistensiell krise.
Les også: NATO-toppmøtet: Splittelsen fortsetter
