Fagbevegelsen og grasrota i Frankrike fortsetter kampen mot Macrons pensjonskutt

4
Fra streikedagen 10. desember 2019 i Paris. Skjermdump fra Twitter.

10. desember 2019 var det igjen store demonstrasjoner i franske byer mot pensjonsreformen til Emmanuel Macron. Etter Rothschild-mannen Macron i over ett år har forsøkt å knuse og kvele de gule vestenes opprør uten å lykkes, har han nå også fått en samlet fagbevegelse mot seg.

Etter generalstreiken 5. desember var fagbevegelsen og studentbevegelsen igjen ute i gatene 10. desember, skriver den franske nettavisa Mediapart.

Landsorganisasjonen CGT skriver at det var 1 million demonstranter som deltok i over 200 demonstrasjoner den dagen. Og det mobiliseres til nye demonstrasjoner både 12. og 17. desember.

Denne videoen viser hvordan Macrons politi behandlet streikevaktene 5. desember. Vi ser en president som er desperat og gjør alt han kan for å undertrykke sitt eget folk:

Avisa Libération skriver også om demonstrasjonene 10. desember og peker på at med den andre demonstrasjonen på fem dager viser fagbevegelsen at den mener alvor og at den er bestemt på å slå tilbake Macrons pensjonsreform. I reportasjen til avisa går det fram av uttalelsene til både gamle og unge at de ikke bare er imot denne reformen. De føler at de ikke har noen framtid, at det er nødvendig å forandre hele måten samfunnet er organisert på. Lønningene er elendige, velferdsordningene forsvinner og framtida med dem.

Da Macron ble valgt sa Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre i et intervju med Aftenposten at han «ser flere likhetstrekk mellom Macrons politiske prosjekt og det han sjøl ønsker å få til som statsminister.»

Støre har ikke gjentatt denne uttalelsen, men han har heller aldri med ett ord tatt avstand fra Macrons brutale regime og hans ekstreme nyliberalistiske politikk.

Les: Støre sammenlikner seg med nyliberalisten Macron

Lederen for France Insoumise, Jean-Luc Mélenchon, mobiliserte på sin Twitterkonto til støtte for streiken 10. desember slik:

En svekket Macron

Gjennom 2018 tapte Macron svært mye av den oppslutninga han hadde hatt. Under den første delen av de gule vestenes kamp i 2018 var han helt nede på 25% i oppslutning. Men til tross for sin brutale politivold mot de gule vestene, lyktes han gjennom 2019 å stoppe tilbakegangen og komme opp til en oppslutning rundt 33%. Til tross for volden, men kanskje også på grunn av den, for med medienes hjelp og gjennom den frykten volden har skapt, har han til en viss grad lykkes i å konsolidere småborgerskapet i byene rundt seg mot utkanten og arbeiderklassen. Men med pensjonsreformen slår han også mot det urbane småborgerskapet, og han framstår som mer isolert og beleiret.

Det er tydelig at da finanskapitalen ga Macron sin godkjenning og sin marsjordre, så fikk han et oppdrag. Prosjektet hans var en nyliberalistisk offensiv der målet var et felles eurobudsjett og en europahær. De som sto bak ham uttrykte i sitt manifest:

«Det moderne venstre er fiendtlig innstilt til demagogien om økonomisk patriotisme og alle former for proteksjonisme. De bringer ikke annet enn nedgang, og i verste fall krig. Vi oppmunter til fri flyt av goder, kapital, tjenester og mennesker.»

Macron var en kandidat som nærmest oppsto av tynn luft. Som tidligere bankmann, som gjorde en lynkarriere i bankhuset Rothschild før han gjorde en tilsvarende lynkarriere i politikken kom han inn på scene i fransk politikk gjennom en velregissert reklamekampanje. Han er utdannet ved det franske eliteuniversitetet ENA, École nationale d’administration, som er rugemaskin for franske toppolitikere, toppsjefer og byråkrater. Biografen og journalisten Patrick Marnham i det konservative tidsskriftet The Spectator, skrev at han er som noe som er skapt av «les énarques», altså toppfolk med utdanning fra ENA.

Les: Hvem er Emmanuel Macron og hvem står bak ham?

Finansteamet bak Macron


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Pensjoner er, og vil alltid være avhengig av den arbeidstyrken som til en hver tid er operativ. Det som bør være fokus, er å sørge for at yngre generasjoner er rustet til å drive samfunnet, når vi selv ikke lenger kan gjøre det. Hva du får i nominelle penger, har underordnet betydning. Det er hva du får for dem, når du trenger å bruke dem, som er avgjørende.

  2. Avatar for kjell108 kjell108 says:

    Nettopp
    Stoltenberg argumenterte for at de som trenger penger, dvs. unge i etableringsfasen, ikke skal få Oljepenger. Derimot de som ikke trenger penger, pensjonistene, skal få Oljepenger

  3. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Han er utdannet i samfunnsøkonomikk, og det er få steder du blir fylt med mer svadd.

  4. Avatar for kjell108 kjell108 says:

    Så viser det seg at Statens Pensjonsfond enda ikke har blitt anvendt med unntak for ett år, og da var det regjering som fikk pengene. De resterende år overføres penger til Staten Pensjonskasse - så ser vi ikke mere til de pengene
    Norge har gått med overskudd hele veien siden 90-tallet, framstilt som “går med underskudd”

    Hegnar elsker å framstille veksten i Oljefondet (som skapes ved overføring av oljeskatt) som “avkastning” på Oljefondet. Rent bedrag.
    Nå finansierer Norge korporasjonene rundt i verden. Unntaket er norske selskap

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere