Hva kom ut av Paris-forhandlingene om Ukraina?

0
Bakgrunnsbilde: Demonstranter i Kiev 8. desember 2019 advarer Vladimir Zelenskij (innfelt) mot å krysse deres "røde linjer". Shutterstock.

Ukrainas president Vladimir Zelenskij har møtt Russlands Vladimir Putin til forhandlinger i Paris. Det var første gang de to møttes ansikt til ansikt. Til stede var også verten Emmanuel Macron og Tsysklands forbundskansler Angela Merkel. Møtet var en oppfølging av Minsk-avtalen, og det skjedde i det såkalte Normandie-formatet, som er kode for at det er nettopp disse fire landene som forhandler, mens for eksempel USA er holdt utenfor.

Frankrike og Tyskland er møkk lei, pardon our French, av å støtte det korrupte og naziinfiserte regimet i Kiev. Tysk og fransk kapital vil ha slutt på sanksjonene mot Russland som de har tapt så mye på. Zelenskij fikk et enormt sterkt mandat fra sine velgere da han lovte dem fred og forsoning, men samtidig har de væpnede nazimilitsene i hjemlandet gjort det klart for ham at de er klare til bokstavelig talt å drepe ham dersom han «sviker Ukraina».

Denne bakgrunnen gjorde møtet til en parademarsj for Russland og Vladimir Putin. I sin kommentar til resultatene av møte skriver bloggeren The Saker at «Zelenskij oppnådde ingenting, Merkel oppnådde ingenting, Macron oppnådde litt og Putin seiret.»

Det er en nokså presis oppsummering. Merkel virker helt paralysert og var nærmest proforma til stede. Med nesten daglige protester i gatene og en øknomi som bare skrangler og går, er det ikke mye glamour rundt Macron. Og sjøl om han sikkert både er morsom og hyggelig, så har ikke Zelenskij mye å gå på.

Russland derimot, har ikke bare taklet de store problemene som oppsto med de vestlige sanksjonene i 2015, men fått økonomien på fote, har sørget for å snu krigen i Syria fra tendens mot nederlag til noe nær seier, og har smidd en allianse med Kina som få ville trodd var mulig for et halvt tiår siden. Putin hadde ikke noe behov for å gi ved dørene, og gjorde det da heller ikke.

Både Macron og Merkel vet at Ukraina er konkurs og at landet holdes kunstig i live i respirator bare for å skape problemer for Russland. De vet svært godt at de sanksjonene som Barack Obama og Jo Biden tvang dem til å gjennomføre har skadet deres egen og EUs økonomi langt mer enn de har skadet Russland. De vil ut av dette, men de vet ikke riktig hvordan.

Og fortsatt er det ikke fred i Ukraina. Det dør folk på fronten i Donbass hele tida. Samme dag som forhandlingene i Paris ble tre ukrainske soldater drept på fronten mot folkerepublikkene Donetsk og Lugansk. Dagen før Paris-møtet samlet tusenvis av høyreekstreme seg på Maidan-plassen i Kiev for å advare Zelenskij mot å krysse det de kaller sine «røde linjer». Der demonstrerte partiene til Petro Porosjenko og Yulia Tymosjenko sammen med nazipartiet Svoboda. Men ukrainske medier var mindre kritiske. Det kalte resultatet for «uavgjort» og «ingen kapitulasjon».

Russland-kjenneren Bjørn Nistad skriver på sin blogg:

«Sannsynligvis har Putin under samtalene med Zelenskij i Paris gitt den ukrainske presidenten klar beskjed om at han må oppløse de høyrenasjonalistiske bandene dersom han vil ha russisk hjelp til å gjøre slutt på borgerkrigen i sitt land. At kravet ikke ble nevnt på pressekonferansen etter samtalen mellom Putin og Zelenskij var sannsynligvis for å gjøre det lettere for den ukrainske presidenten å foreta det nødvendige oppgjøret med høyrenasjonalistene.»

Men han skriver også:

«Problemet er at et oppgjør med de høyrenasjonalistiske bandene og deres støttespillere – som etter statskuppet i 2014 har besatt nøkkelstillinger i de væpnede styrkene, sikkerhetstjenesten og politiet – og den ekstreme anti-russiske nasjonalismen de står for, for eksempel ved å oppheve loven om vidtgående tvangsukrainifisering, bokstavelig talt er livsfarlig.»

Og det er Zelenskijs dilemma. Han ønsker nok å bli kvitt nazistene, men han vet ikke helt hvordan han skal gjøre det uten å utløse en ny borgerkrig. På den andre sida har han fortsatt velgernes støtte. Hele 69% støtter ham fortsatt og 75% av ukrainerne støtter at han forhandlet med Putin, mens bare 15% var imot.


KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelFagbevegelsen og grasrota i Frankrike fortsetter kampen mot Macrons pensjonskutt
Neste artikkelHvem er den uansvarlige, Bent Høie? En presis analyse fra Nordlys.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).