Hva kom ut av Paris-forhandlingene om Ukraina?

25
Bakgrunnsbilde: Demonstranter i Kiev 8. desember 2019 advarer Vladimir Zelenskij (innfelt) mot å krysse deres "røde linjer". Shutterstock.

Ukrainas president Vladimir Zelenskij har møtt Russlands Vladimir Putin til forhandlinger i Paris. Det var første gang de to møttes ansikt til ansikt. Til stede var også verten Emmanuel Macron og Tsysklands forbundskansler Angela Merkel. Møtet var en oppfølging av Minsk-avtalen, og det skjedde i det såkalte Normandie-formatet, som er kode for at det er nettopp disse fire landene som forhandler, mens for eksempel USA er holdt utenfor.

Frankrike og Tyskland er møkk lei, pardon our French, av å støtte det korrupte og naziinfiserte regimet i Kiev. Tysk og fransk kapital vil ha slutt på sanksjonene mot Russland som de har tapt så mye på. Zelenskij fikk et enormt sterkt mandat fra sine velgere da han lovte dem fred og forsoning, men samtidig har de væpnede nazimilitsene i hjemlandet gjort det klart for ham at de er klare til bokstavelig talt å drepe ham dersom han «sviker Ukraina».

Denne bakgrunnen gjorde møtet til en parademarsj for Russland og Vladimir Putin. I sin kommentar til resultatene av møte skriver bloggeren The Saker at «Zelenskij oppnådde ingenting, Merkel oppnådde ingenting, Macron oppnådde litt og Putin seiret.»

Det er en nokså presis oppsummering. Merkel virker helt paralysert og var nærmest proforma til stede. Med nesten daglige protester i gatene og en øknomi som bare skrangler og går, er det ikke mye glamour rundt Macron. Og sjøl om han sikkert både er morsom og hyggelig, så har ikke Zelenskij mye å gå på.

Russland derimot, har ikke bare taklet de store problemene som oppsto med de vestlige sanksjonene i 2015, men fått økonomien på fote, har sørget for å snu krigen i Syria fra tendens mot nederlag til noe nær seier, og har smidd en allianse med Kina som få ville trodd var mulig for et halvt tiår siden. Putin hadde ikke noe behov for å gi ved dørene, og gjorde det da heller ikke.

Både Macron og Merkel vet at Ukraina er konkurs og at landet holdes kunstig i live i respirator bare for å skape problemer for Russland. De vet svært godt at de sanksjonene som Barack Obama og Jo Biden tvang dem til å gjennomføre har skadet deres egen og EUs økonomi langt mer enn de har skadet Russland. De vil ut av dette, men de vet ikke riktig hvordan.

Og fortsatt er det ikke fred i Ukraina. Det dør folk på fronten i Donbass hele tida. Samme dag som forhandlingene i Paris ble tre ukrainske soldater drept på fronten mot folkerepublikkene Donetsk og Lugansk. Dagen før Paris-møtet samlet tusenvis av høyreekstreme seg på Maidan-plassen i Kiev for å advare Zelenskij mot å krysse det de kaller sine «røde linjer». Der demonstrerte partiene til Petro Porosjenko og Yulia Tymosjenko sammen med nazipartiet Svoboda. Men ukrainske medier var mindre kritiske. Det kalte resultatet for «uavgjort» og «ingen kapitulasjon».

Russland-kjenneren Bjørn Nistad skriver på sin blogg:

«Sannsynligvis har Putin under samtalene med Zelenskij i Paris gitt den ukrainske presidenten klar beskjed om at han må oppløse de høyrenasjonalistiske bandene dersom han vil ha russisk hjelp til å gjøre slutt på borgerkrigen i sitt land. At kravet ikke ble nevnt på pressekonferansen etter samtalen mellom Putin og Zelenskij var sannsynligvis for å gjøre det lettere for den ukrainske presidenten å foreta det nødvendige oppgjøret med høyrenasjonalistene.»

Men han skriver også:

«Problemet er at et oppgjør med de høyrenasjonalistiske bandene og deres støttespillere – som etter statskuppet i 2014 har besatt nøkkelstillinger i de væpnede styrkene, sikkerhetstjenesten og politiet – og den ekstreme anti-russiske nasjonalismen de står for, for eksempel ved å oppheve loven om vidtgående tvangsukrainifisering, bokstavelig talt er livsfarlig.»

Og det er Zelenskijs dilemma. Han ønsker nok å bli kvitt nazistene, men han vet ikke helt hvordan han skal gjøre det uten å utløse en ny borgerkrig. På den andre sida har han fortsatt velgernes støtte. Hele 69% støtter ham fortsatt og 75% av ukrainerne støtter at han forhandlet med Putin, mens bare 15% var imot.


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Det faktum at de møttes, er da et stort fremskritt.
    Jeg tror nok at ukrainere flest -er like møkk lei, som Frankrike og Tyskland er.

    Hun har sannsynligvis “store helseutfordringer” som det heter i moderne dagligtale, og burde ha vært på AAP.


    Tom Luongo skriver:
    “It is Merkel, Macron and Zelensky that need something from Putin. Germany and France want Russia to rejoin Europe as a full partner. Both are setting the stage to lift the worst of the sanctions next year. It should not be lost on anyone that Crimea was brought up once by Zelensky during the presser and both Merkel and Macron brushed it off.”

  2. Erland says:

    Skriver under på det.

    Dette maset om det såkalte nazifiserte Ukraina, og at det er fascismen i Ukraina som er problemet, anser tydeligvis Putin som viktig. Til tross for at ytterliggående høyre-partier i Ukraina har helt marginal støtte, mindre enn i Steigans Italia, og kanskje nogenlunde likt med Nistads Norge. Ukrainere støtter ikke fascisme.

    Det er underlig at Macron har engasjert seg i denne konflikten. Eller? Han har kanskje innsett at Putin
    Støtter «de gule vestene»?

  3. Dias says:

    Det kan jeg ikke svare på. Jeg synes hva du skriver er svært enkelt å forstå. Jeg kan ikke svare for hvordan du opplever det å lese hva jeg skriver.
    Det kan være at du finner meg nedlatende. Det blir jeg alltid uten unntak hver gang noen bruker Ad hominem i en diskusjon. Jeg linker ved en definisjon. Skulle noe være uklart så må du bare si ifra. Så skal jeg finne flere linker. https://snl.no/argumentum_ad_hominem

  4. Olaf says:

    Jeg forstår ikke hva som gjør at blogger-kameratene Steigan og Nistad er så besatt på å repetere løgner om Ukraina som nazi-infisert. Som det er kommentert forøvrig her, så er nazi-infisering i Norge like ille, om ikke verre, for ikke å snakke om samme type infisering i Russland, hvor de også har reell makt. Nok om det.
    Så til Steigans konklusjoner om hvem som tapte og hvem som vant. Zelenskys formål med å organisere forhandlingene, var å stake ut en kurs for fred (ikke å vinne en debatt). Og i så måte har han scoret flere poeng allerede, vel vitende om at forhandlingene vil fortsette neste år. Og det er i seg selv en seier, spesielt når vi vet om Putins egentlige hensikter med sin aggresjon overfor Ukraina.
    Konkret oppnådde Zelensky enighet om følgende:

    1. En “all for all” fangeutveksling til nyttår
    2. Utvidelse med 3 nye områder for full våpenhvile gjennom utblokking av områdene mellom partene, samt demining i disse områdene.
    3. En forståelse for at M2-avtalen er fleksibel og moden for justering
    4. Et nytt Normandy-4 møte om 4 måneder.
      Og i mellomtiden vil den trilaterale gruppen i Minsk bli noe justert hva gjelder personell og fokusområder.

    Dette kaller Steigan for et tap for Zelensky. Gjengs i den ukrainske pressen og blant demonstrantene i Bankova, ble det oppfattet som en seier, i den forstand at prosessen er gjort levende og at Zelensky ikke gjorde noe knefall for Putin.
    Men hva inneholdt Putins seier? Ingenting. Det eneste han oppnådde var å bremse prosessen, all den tid han fortsatt ønsker krig mot Ukraina. Og det deltagerne hørte var ikke seiersrop, men fascisten og Putins personlige rådgiver Vladislav Surkov som brølte ut i raseri mot sin egen sjef om “at dette var vi ikke enige om”.
    Hvis vi derimot ser på reaksjonene fra Russland, kan vi oppsummere dem via bloggen til den russiske forfatter Igor Chubais’ “Ekko Moskva” hvor han stiller spørsmål om hvilken rett Putin har til å kreve at Ukraina skal endre sin konstitusjon ved å føderalisere landet etter mønster av Russland? Videre stiller han spørsmål ved hvorfor 3 Ukrainske soldater ble drept mens det pågikk forhandlinger. Er det tegn på russisk forhandlingsvilje? Og til slutt reflekterer han om med hvilken rett Putin krever at Zelensky skal etterlve M2-avtalen fra Minsk i 2016, når alle vet at Russland var en av signaturstatene ved opprettelsen av Budapest-memorandumet i 1994. Etterlevde Russland sine forpliktelser etter den avtalen?
    På denne og tilsvarende måter, begynner Russere å stille stadig flere spørsmål ved sin diktator.
    Så ramser Steigan opp økonomiske statuser i hhv Russland og Ukraina. Her beveger Steigan seg på syltynn is. Er han klar over at mer enn 20% av den russiske befolkning nå lever under fattigdomsgrensen? Er han klar over at russisk BNP er på linje med Spanias? Og er han klar over at sanksjonene ikke bare svir økonomisk men hindrer helt nødvendige vestlige investeringer for å få økonomien på fote. Så til ukrainsk økonomi. IMF har nettopp godkjent et økonomisk reformprogram i Ukraina som de er særdeles positive til. Økonomien så langt i år innebærer en vekst på over 4%. Og budsjettet for neste år legger opp til ytterliger vekst med store investeringer i helse og utdanning, noe Russland blir stadig svakere på. Og i det siste halvåret har landets valuta styrket seg vesentlig i fohold til dollar og Euro. Fra å ha en kurs mot dollar på 27 UAH, er kursen nå under 24,50, og det er forventet ytterliger styrking neste år. Rubelen derimot ligger i dødvannet.

    Til slutt en kort kommentar til bloggeren og RT-kopierer Bjørn Nistad: at Putin skal ha krevd at Zelensky må kvitte seg med ultranasjonalistene i Ukraina, har du overhodet ingen dokumentasjon for. Det ville være merkelig om Putin skulle ha instruert Zelensky om å eliminere ultranasjonalistiske “bander”, når vi vet at en av Putins nære venner er lederen av den ultranasjonalistiske motorsykkelbanden Nighthawks, som har langt større makt enn organisasjonene i Ukraina. Og - ultranasjonalistene overhodet ingen nøkkelposisjoner hverken i forsvaret, politiet eller sikkerhetstjenesten. Zelensky har puttet inn sine egne folk i alle disse ledende posisjoner.

  5. Erland says:

    Grunnen er sikkert litt sammensatt. For Nistad sin del handler det nok om at han elsker Russland. Når det gjelder Steigan handler det om hatet til USA. Personlig kan jeg godt forstå begge. Russland har en fantastisk kultur. Tolstoj og Dostojevsky er mine venner. Jeg forstår også Steigans posisjon, som er helt annerledes. Det kan godt hende han liker Tolstoj, men for Steigan er nok i bunn og grunn Tolstoj naiv, til tross for den genuine formuleringsevnen og kjennskapen og nærheten til det han snakket om.

    Jeg tenker at Nistad har en kjærlighet til det russiske, mens Steigan ikke bryr seg om det. Her handler det om USA, som den store imperialistiske skurken i verden, særlig etter Sovjetunionens kollaps. For Steigan betyr ikke Russland noe mer enn at det representerer en eventuell kraft mot USA og NATO. Men han har sjøl sagt, på dagsnytt 18, at Russland har imperialistiske ambisjoner.

    Personlig har jeg sympati med Steigan, i sin kritikk mot USA. Jeg er en gammel radikaler (selv om jeg aldri var i nærheten av Steigans AKP(m-l)). Jeg har også sympati med Nistad i og for seg.

    Dette var ikke et svar på innlegget ditt, mer løse tanker.

  6. AnneBrit says:

    Det er da vitterlig dere som har pusha Putin som den onde fyrst her, så da må han vel bety noe.
    Du frykter kanskje for at Ukraina skal ta til vettet, og erkjenne hvem de er nabo til? Du vil heller at de skal fortsette å synke ned i elendigheten, sammen med sine dårlige venner?

  7. Nyttig uttrykk å kunne :slightly_smiling_face:

  8. IMF har nettopp gitt Ukraina 50 Milliarder til i lån, kalt “bistand”. I realiteten vil nok IMFs “bistand” diktere hva slags forbindelser Ukraina må ha for å kunne betale tilbake dette over bare tre år. Ukraina må nok sikre handelsavtaler med de landene de får mest igjen fra. Normale forbindelser med blant andre Tyskland må bli viktig nå.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

17 flere kommentarer

Deltakere