Betyr det noe for det globale klimaet at Norge gjør litt? (når verden gjør ingenting)

7
Illustrasjon: huyangshu, Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Vi har gjentatte ganger konstatert at den energien Norge planlegger å eksportere til EU (for angivelig raskt å halvere bruken av kull og gass i Europa), er forsvinnende liten i forhold til behovet. Europa bruker årlig 20.000 TWh i året (mest fossil energi), og bruker også ca. 3.500 TWh elektrisitet der mer enn halvparten av «elektrisiteten» er laget av kull og gass. Slik må det nødvendigvis fortsatt bli, fordi vindkrafta på kontinentet er så varierende og ustabil at forbrukerne må ha tilgang til fossil reservekraft for å balansere den upålitelige vindkrafta.

Den mengden elektrisitet Norge planlegger å eksportere når de nye eksportkablene snart kommer i drift, er anslagsvis på 50 TWh, kanskje litt mer. Jeg har aldri hørt noen påstå at dette er et betydelig tall i forhold til energibehovet sør for Skagerak. Jeg har heller aldri sett noen dokumentere at 50 TWh elektrisitet fra Norge til EU vil redusere produksjonen av fossil energi i Europa – erfaringene viser tvert om at den norske eksporten kommer på toppen av en fortsatt økt produksjon og bruk av fossil energi. Veksten skal fortsette, uansett om den er grønn eller brun. 50 TWh er i alle fall et ubetydelig tall, både i forhold til 20.000 TWh fossil energi og i forhold til 2.300 TWh fossil «elektrisitet». Fordelene av norsk kraft til EU er ubetydelige; ødeleggelsene i Norge er enorme.

Grove inngrep i til nå uberørt natur på Frøya Foto: Eskil Sandvik

Energivandalenes argumenter er derfor gradvis i ferd med å endres noe: Norsk vindkraft og norsk krafteksport er kanskje likevel ikke et betydelige klimatiltak, i og for seg. Men selv om Norge i praktisk politikk er et lite land med begrensede muligheter, så trengs likevel hver eneste norske kilowattime med ny, fornybar energi. Og hver eneste kilo med reduserte klimagassutslipp betyr noe. Det er angivelig summen av alle de bitte små tiltakene som betyr noe.

Selvbedraget blant norske politikere er deprimerende, og egentlig å bli kvalm av. Klimatiltakene har knapt nok symbolsk betydning. Dette illustreres av flere større utredninger som er publisert den siste måneden (delvis omtalt her på tidligere tråder): Først en utredning fra «International Energy Agency» (IEA) som advarer mot den planlagte veksten i produksjon og bruk av fossil energi. Videre en norsk-svensk utredning som heller ikke er nådig i sin kritikk av verdens energiforbruk.

(Rapporten kan lastes ned her.)

Konklusjonen blir derfor den samme som før: Så lenge klimaarbeidet i verden kun består av prat og unnasluntring, bør Norge konsentrere seg om egne interesser, dvs. om å prioritere det lokale miljøarbeidet i Norge. Norge kan ikke berge verden alene. Vi kan i alle fall med god samvittighet vente med tvilsom klimapolitikk, til verdens største fossilland er blitt enige om hvordan fossilproduksjonen skal reduseres. Litt fra Norge betyr ingenting, dersom ikke alle bidrar. Her gjenstår det mye arbeid.


Flere artikler av Odd Handegård på steigan.no her.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for SHO SHO says:

    Norge risikerer å bli rene molbolandet:
    Tyskland, Sverige og Belgia skal nå legge ned flere av sine atomkraftverk og må erstatte disse med strøm fra andre kilder. Man skal samtidig også gjennomføre Det Digitale Skifte som vil kreve bruk av veldig mye strøm (bla til streaming). Elektrifiseringen av norsk sokkel vil lett føre til økt eksport av norsk gass (istedenfor å brenne gassen på norsk sokkel blir den isteden brent i EU-landene, frigitte CO2-kvoter fra norsk sokkel kan selges til EU). Iflg nettavisen NA24 så skal Kina i løpet av de neste årene åpne 121 nye kullkraftverk med en energikapasitet som tilsvarer den som i dag eksisterer innenfor hele EU-området.

    Er vi heldige kan norsk strøm kanskje klare å redusere de totale CO2-utslippene i EU med så lite som 1 eller 2 tusendel, samtidig som vi ødelegger vårt eget land og vår kraftkrevende industri, mens målet til EU derimot er å redusere CO2-utslippene med nesten hele 100%. Og det er ingen i EU som vet hvordan man skal klare å få til noe slikt, og spesielt nå som det tyske EnergieWende i praksis har havarert. På toppen av dette risikerer Tyskland å havne i økonomisk resesjon pga høye strømpriser.

  2. De eneste som har grunn til å glede seg over denne såkalte energipolitikken, er kraftspekulantene på energibørsen. Ved å kjøpe opp alt de får tak i av strøm nå, kan de selge strømmen meget dyrt når det enorme kraftunderskuddet blir åpenbart når atom- og kullkraftverkene stenges.

    Norske forbrukere har fått en advarsel allerede, enda de fleste overså den når strømprisen her gikk opp til 80 øre i en dag, forklart av strømanalytikere med at flere kullkraftverk har blitt stengt i Tyskland. Det er først når nordmenn må betale tyske priser per kilowatttime at de forstår at ACER er et bondefangeri, og at vi må ut av EØS.

  3. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Og siden CO2 andelen av atmosfæren blir målt i parts pr. million, så er det som å pisse i havet.

  4. Avatar for Anki Anki says:

    Og mens klimafolket går bananas tusler vi mot en ny istid… Er det ingen som husker ungdomsskolepensumet - fotosyntesen og alt det der?

  5. Alt dette rælet som bygges har to mål, og en hensikt - profitt.

    1. Skape en industri (her vindturbiner) for finanssektoren, samtidig som de kontrollerer markedspris og etterspørsel.
    2. Blokkere Russlands gass gjennom fiendebilde, slik at bl.a. US-LNG holder seg “flytende”, samt opprettholde opprustningsindustriens enorme kraftbehov.

    Når jeg hører pressen og investorers taler omkring “klimatiltak” blir det omtrent som å høre fanden holde gudstjeneste.

  6. De eneste som har grunn til å glede seg over denne såkalte energipolitikken, er kraftspekulantene på energibørsen. Ved å kjøpe opp alt de får tak i av strøm nå, kan de selge strømmen meget dyrt når det enorme kraftunderskuddet blir åpenbart når atom- og kullkraftverkene stenges.

    Tja, det vil vel være stor risiko. Hvis man skal kjøpe opp framtidig strøm er det (minst) 2 måter å gjøre det på. Enten kan man kjøpe et kraftverk av en eller annen type med de risikoene og mulighetene det medfører, eller så kan man kjøpe “engrosstrøm” til fastpris maksimalt 3 år fram i tid etter det jeg vet, både på NordPool og andre kraftbørser. Det innebærer også en betydelig risiko siden kraftproduksjonen i Europa blir mer og mer væravhengig.

    Hvis jeg la oss si hadde kjøpt kraft for levering til antatt billig fastpris i januar 2023 med forventning om at markedsprisen vil være langt dyrere da vil det avhenge sterkt av temperaturen i det aktuelle området og egentlig over det meste av Europa, samt hvor mye vind- og solkraft som blir produsert. Mao. vær. Kraftspekulanten Einar Aas gikk jo overende egentlig fordi han bommet på temperaturen og dermed prisene i forholdet mellom Tyskland og Norden. Et mer væravhengig og ustabilt kraftsystem gir også større risiko men også sikkert større gevinstmuligheter for spekulantene.

    Ellers enig med deg. Vi burde ut av EØS og ACER, men tviler på at det kommer til å skje. Norske forbrukere burde derfor satse på å minimere skadene av dyrere strøm allerede nå, f.eks ved å ta i bruk alternativer og isolere bedre mm.

  7. Jauda, både istid, sur nedbør, skogdød og ikke minst hull i ozonlaget.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere