Washington Post la fram en stor samling konfidensielle regjeringsdokumenter som avslører at ledende amerikanske tjenestemenn har løyet om krigen i Afghanistan gjennom hele denne 18-årige kampanjen, den lengste i USAs historie. Vi har informert om dette her og her. Kit Knightly i OffGuardian mener at publiseringa av disse dokumentene mer enn noe annet er djupstatens forsøk på å kontrollere narrativen om Afghanistan-krigen.
«Afghanistan Papers» er djupstanes forsøk på å kontrollere narrativen
La oss være ærlige; mesteparten av moderne lekkasjer er mest av alt forsøk på å opprettholde makta.
Av Kit Knightly, Off-Guardian.
I sin store avsløring denne uka har Washington Post publisert Afghanistan Papers. En serie intervjuer og dokumenter “samlet i hemmelighet” og deretter gjenstand for en “juridisk utfordring” fra den amerikanske regjeringen.
WaPo er dristige nok til å kalle det:
«En hemmelig historie om krigen ”
Men det er ingenting her som virkelig er hemmelig, og veldig lite faktisk historie. Hva forteller de oss? Absolutt ingenting, bortsett fra hva de vil vi skal tro.
Mange moderne «lekkasjer» er ikke lekkasjer i det hele tatt. De er orwellske øvelser i å kontrollere samtalen. Og dette er intet unntak, og sørg nøye for at «etablering» og «alternativ» blir samlet i midten, kontrollert fra samme kilde.
Den presenterer unnskyldning, forenklinger og direkte fremstilling som om de er klassifisert informasjon.
Fortell oss om «dårlig etterretning» og en «mangel på sammenhengende strategi», som om de er de største forbrytelsene i NATO i Afghanistan.
Guardian-artiklene om løslatelsen forsterker den offisielle versjonen av 9/11, WaPo nikker anerkjennende til den mytologiserte døden til Osama Bin Laden.
Det handler om å håndheve linja til «the establishment», forkledd som kritikk. Virkelige forbrytelser blir ignorert, mens mindre, enklere ”velmenende feil” erkjennes motvillig.
Ingen steder blir det slått fast at invasjonen var fullstendig ulovlig.
Ikke en gang blir noen anklaget for krigsforbrytelser.
Guardian-rapportene nevner ikke ordet opium, som er ille nok. Washington Post går enda lenger – og våger å fortelle om den amerikanske hærens kamp for å ”dempe” spredningen av opiumshandelen.
Dette er en direkte løgn. Før invasjonen i 2001 hadde opiumshandel nesten blitt ødelagt av Taliban.
Taliban forbød produksjon av heroin i 2001 (like før invasjonen). Produksjonen falt til nesten ingenting ved slutten av året.
Etter at USA tok kontroll, har heroinproduksjonen i regionen økt nesten hvert år. I dag produserer Afghanistan 90% av verdens heroin.
Alt dette, blir vi fortalt, mens den mektigste militære styrken på planeten desperat prøver å stoppe dem. Taliban gjorde på 6 måneder det den amerikanske hæren ikke har klart å gjøre på 18 år.
De sier det, og de forventer at vi skal tro det. Det er tull.
Det hele er bare så patetisk. Et svakt forsøk på å rydde opp i tjue års kaos. Svake forsøk skaper en fortelling om falsk «kontrovers» ved å presentere oss for et ferdig måltid med «alternativ mening», slik at alle de menneskene som har lyst på seg som anti-establishment, kan rase litt, mens de aldri trenger å gjøre den vanskelige jobben å si opp avisabonnementene sine eller gjøre sin egen research.
Her er den virkelige «hemmelige historien» fra Afghanistan-krigen: Det var ikke en fiasko, det var en suksess.
Afghanistan er nøyaktig hva USA trengte for å være i alle fasetter, på alle fronter.
Den drypper av blod fra unge amerikanere, de ødela hundretusener av afghanske liv, og de høster den gevinsten de alltid hadde tenkt å høste:
1. Den permanente langsomme konflikten gir dem en unnskyldning for å holde tusenvis av amerikansk militært personell i et land som grenser til Iran, Pakistan OG Kina. (For ikke å snakke om en rekke eks-sovjetiske stater).
2. Det holder militære utgifter fine og høye, så kongressmedlemmer, eks-generaler og alle andre i styrene til Boeing eller Lockheed Martin får store store bonuser hvert år.
3. De har tilgang til de sjeldne jordmineraler og andre viktige metaller i de afghanske fjellene. Litium, viktigst av alt.
4. De har sikret seg kontroll over verdens opiumindustri. Dette er en viktig tannhjul i forholdet mellom de amerikanske etterretningsbyråene og organisert kriminalitet. Det er egentlig omvendt hvitvasking av penger – å gjøre skatteytende midler til svarte penger som kan brukes til å ansette leiesoldater, organisere attentater, arrangere kupp … eller bare bli stjålet.
5. De har tilgang til alle de “radikaliserte” unge mennene de noen gang måtte ønske seg. En liten Jihadi-farm, der «terrorister» kan navngis, trenes og sendes avgårde for å utkjempe proxy-kriger i Syria, eller spre frykt og kaos i Vesten.
Afghanistan er et stort aktivum for imperiet. Den amerikanske djupstaten har brukt en formue på å gjøre det slik. De kan i det minste være ærlige om det.
Her er Corbett Reports presentasjon av denne saka: