Sannhetsministeriet.no

2
Faktisk knytter seg til Facebook og Facebook knytter seg til den psykologiske krigføringa til Atlantic Council.
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Den svenske advokaten og forfatteren Jesús Alcalá tar i to lange artikler i Klassekampen 24/10 og 26/10 et oppgjør med den halvoffisielle faktasjekkorganisasjonen Faktisk.no AS  (forkorta Faktisk.)

Hans gjennomgang er både grundig, velskrevet  og godt dokumentert. Han tar en prinsipiell oppgjør med en organisasjon som opphøyer seg til en overdommer over mediene i Norge med mål å gjennomgå store og små saker for å peke på hva som er rett og feil.

Alcalá viser også med konkrete eksempler på hvordan Faktisk faktasjekker satire (!) – og hvordan de helt konkret tar feil, f.eks. ved at de påstår at de private barnehagekjedene i Oslo ikke er tilknytta skatteparadis.

Det vil føre for langt å gjengi hovedpunktene hans her, men en oppsummering er slik:

Jeg vil påstå at også jakten på petimetersannhet forvrenger perspektivene og fornuften. Faktisk er så besatt av sitt eget kall at man har blitt enøyd, innskrenket og belærende. For Faktisk er verden enkel og uten gråsoner, menneskene er små og trenger rettledning. Hele tiden.

Staten er deleier i Faktisk via NRK der kulturministeren er generalforsamling.  Faktisk er nærmest det Georg Orwell kalte Sannhetsministeriet i sin dystopiske roman «1984».

Vil ikke svare

Faktisk svarer slik på Alcalás kritikk i Klassekampen 26/10:

Klassekampen har bedt ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk om å svare på anklagene fra Jesús Alcalá, men han ønsker ikke å stille til intervju.

«Vi forventer at dere gjennomgår teksten og retter opp de mange feilene i denne», skriver Ekeberg i en tekstmelding.

«Det er Klassekampens redaktøransvar å sørge for at det dere setter på trykk, er korrekt», fortsetter han.

Heller ikke Helje Solberg, styreleder i eierselskapet Faktisk AS, vil svare på kritikken. Solberg, som til daglig er nyhetsdirektør i NRK, skriver i en tekstmelding at hun ikke har tid til å prioritere å svare.

«Har brukt ekstremt mye tid på Alcalá allerede. I hans fremstilling er det svært mange feil og feilslutninger som burde vært kvalitetssikret.»

Faktisk velger altså å ignorere Alcalás kritikk – og angriper samtidig Klassekampen for å trykke artiklene!.  De er heva over all kritikk siden de besitter Sannheten. De imøtegår han ikke på ett eneste punkt!

Med sin arroganse bekrefter de nettopp det vi kan forvente av et sannhetministerium. Skremmende, særlig med tanke på at disse nå utarbeider opplegg  som skal brukes i skolen. Det dreier seg om skoleprosjektet «Kildekritikk for alle», til nå med støtte av Sparebankstiftelsen DNB med 3 millioner kroner.  Faktisk presenterte en søknadsskisse i høst om 21 millioner kroner i statsstøtte for det treårige prosjektet.

Faktisk har også inngått et samarbeid med Facebooks faktasjekksamarbeid som Facebook betaler 367 981 kroner for i 2019. Det er også interessant at i Sverige ble en liknende nettside Faktiskt.se lagt ned av prinsipielle årsaker, blant annet at de ikke vil inngå samarbeid med Facebook.

Orwells dystopi ser ut til å bli realisert for alvor nå, 35 år på etterskudd.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.


Les også: Faktisk.no med sju irrelevante spørsmål om vindkraft

Faktisk.no: en trussel mot demokrati og nasjonal sikkerhet

En skandale at Faktisk.no får betalt av Facebook for å drive sensur

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Forskjellen er at sannhetsministeriet faktisk (sic) hadde monopol. Det vil aldri faktisk.no få. Toget gikk, før de nådde plattformen. Den eneste form for kontoll de kan håpe på, er ved å gjøre som Epstein. Samle våre hemligheter.

  2. Dias says:

    Eller Huxley sin…

    “What Orwell feared were those who would ban books. What Huxley feared was that there would be no reason to ban a book, for there would be no one who wanted to read one. Orwell feared those who would deprive us of information. Huxley feared those who would give us so much that we would be reduced to passivity and egotism.

    Orwell feared that the truth would be concealed from us. Huxley feared the truth would be drowned in a sea of irrelevance. Orwell feared we would become a captive culture. Huxley feared we would become a trivial culture, preoccupied with some equivalent of the feelies, the orgy porgy, and the centrifugal bumble puppy.

    As Huxley remarked in Brave New World Revisited, the civil libertarians and rationalists, who are ever on the alert to oppose tyranny, “failed to take into account man’s almost infinite appetite for distractions.”

    In 1984, people are controlled by inflicting pain. In Brave New World, they are controlled by inflicting pleasure. In short, Orwell feared that what we fear will ruin us. Huxley feared that our desire will ruin us.”

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere