En alvorlig trussel mot våre barn og unge

87

Opprop ved
Marit Bruset, psykologspesialist 
KarenAnna Pedersen, psykiater 
Øyvind Hasting, psykiater 
Snorre Kristiansen, psykiater 
Eva Ring, lege i reproduksjonsmedisin 
Ola Movinkel, psykiatrisk sykepleier 
Andrea Aparecida Goncalves Nes, førsteamanuensis/postdoktor 
Marianne Brattgjerd, universitetslektor/stipendiat ​

De siste årene har det vært en alarmerende økning i antallet barn og unge som føler at de er ”født i feil kropp”. Mange tror at det å gjennomgå et kjønnsskifte ved hjelp av uopprettelig hormonbehandling og kirurgi, vil løse utfordringene deres.   Vi representerer et helsefaglig nettverk, som på tvers av politisk tilhørighet, livssyn og seksuell orientering ønsker å belyse denne urovekkende utviklingen. Vårt mål er at foreldre, ungdommer, lærere, helsepersonell, politikere og den øvrige befolkningen skal informeres om at mye står på spill. ​​

Aktuell situasjon 

Det som før var en liten gruppe med alvorlig kjønnsdysfori (manglende samsvar mellom biologisk kjønn og opplevd kjønnsidentetet), har nå økt til det mangedobbelte i en rekke vestlige land. Blant barn og unge som sliter med disse utfordringene, har over 70 % psykiske tilleggsplager. ​

Frem til nå har en ekspertgruppe ved Nasjonalt Behandlingssenter for Transseksualisme (NBTS) hatt ansvaret for behandling av alvorlig kjønnsdysfori. Nå presser imidlertid både politikere, aktivister og private klinikker på for at såkalt kjønnskorrigerende behandling skal kunne gis lokalt.  Dette skjer til tross for at det ikke finnes vitenskapelig evidens for at behandlingen har en positiv helseeffekt. Tvert imot viser det seg at selvmordsfaren og de psykiske problemene ikke minsker etter behandlingen, samt at det er knyttet alvorlig bivirkninger til denne behandlingen.

Internasjonale undersøkelser viser også at 80-95 % av barn med kjønnsdysfori faller til ro i sitt biologiske kjønn etter puberteten hvis de blir tilbudt ikke-medikamentell behandling. Det kan bl.a. handle om samtaler, familieterapi og ulike målrettede tiltak. ​​

I Sverige pågår det nå en massiv debatt knyttet til denne tematikken. Ikke minst har skepsisen økt etter at den ferske TV-dokumentaren «Tranståget och tonårsflickorna» åpnet øynene på politikere og helsepersonell. Samme skepsis sees også i andre land. Flere mener at situasjonen kan utvikle seg til å bli en av de største skandalene i medisinsk historie. ​​

På tross av den økende uroen i flere land, er det nylig fremmet en rekke forslag i Stortinget, hvor politikerne bl.a. krever at det utvikles et lavterskeltilbud i kommuner og fylker for personer med kjønnsdysfori. Hvis dette får politisk tilslutning, vil skolehelsetjenesten, fastleger og lokalt helsepersonell kunne få i oppgave å utrede og behandle barn, unge og voksne med pubertetshemmende medikamenter og kjønnshormoner, samt henvise til kirurgi på kjønnsorganer. Risikoen for uopprettelig feilbehandling vil med dette kunne øke dramatisk. ​​

Vi er sjokkerte. ​​

Norske politikeres manglende innsikt i hva kjønnskorrigerende behandling innebærer, er dypt bekymringsfull. De som erfarer usikkerhet rundt egen kjønnsidentitet, trenger å bli møtt med et forsvarlig og forskningsbasert behandlingstilbud. Myndighetene bør derfor bygge ut den psykiske helsetjenesten, tilby medisinfrie alternativer og ha en varsom tilnærming til barn og unge i   identitetskrise. Ansvaret for utredning og behandling av alvorlig kjønnsdysfori bør fortsatt ligge hos NBTS.  

Årsaker til kjønnsforvirringen ​

Det er på høy tid å sette søkelyset på hva som påvirker barn og unge. Mange faktorer bidrar til økt forvirring og usikkerhet. Den viktigste kanalen for spredning av denne forvirringen er sosiale medier og internett. Et nettsted som for eksempel gjør dette, er «Ung.no». Det driftes ved offentlige midler og anbefales av helsesykepleiere. «Trans-coacher» i inn- og utland står i kø for å bekrefte de unges usikkerhet. De veileder barna bort fra foreldrene, dersom ikke barnet får deres støtte i ønsket om kjønnsskifte. ​​

Vi tror mange foreldre er uvitende om at deres barn og unge utsettes for en radikal, kjønnspolitisk agenda der kjønn fremstilles som en «sosial konstruksjon».

Kjønn som biologisk og medisinsk realitet benektes og fremstilles som gammeldags og intolerant.   Foreningen FRI og Skeiv Ungdom er organisasjoner som får store summer i statsstøtte til å fronte den radikale kjønnsagendaen i Norge. De har adgang til skoler, barnehager og helsevesen, utdanningsinstitusjoner, barnevern og politi, bl.a. gjennom undervisningsopplegg som «Rosa Kompetanse» og «Restart». All forskningsbasert kunnskap om biologi blir satt til side, og følelser rundt kjønn er det eneste som teller.
Ved bruk av såkalt ”normkritikk” vil man oppløse biologiske fakta. Denne type undervisning skaper stor usikkerhet hos våre barn og unge, særlig hos de mest utsatte og sårbare. Vi oppfordrer foreldre til å følge med på hva som skjer på barnas arenaer. De bør stille kritiske spørsmål til det de møter av informasjon fra helsestasjoner!

Les også:

Politikere i regnbuerus

Hvorfor er milliardærene så opptatte av kjønn og legning?

Hvordan klarte identitetspolitikken å feste grepet?

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. INK says:

    Men etter at det ble så mange flere unge som søker slik behandling, er det flere enn før som angrer seg etter noen år og som detransiterer (eller hva det var de kalte det når de endrer kjønn tilbake). Og da kommer de jo fram til at de likevel ikke var gutter.

    Men altså, selv har jeg ikke noe problem med å kalle transkvinner “hun” og transmenn “han”.

    Jeg synes egentlig personlig at det er folks “energi”/utstråling som gjør om jeg oppfatter dem som menn eller kvinner. Jeg hadde en gang en kollega som var biologisk kvinne med normal kvinnestemme og som også brukte kvinnenavn og på ingen måte definerte seg selv som mann, men som for det meste hadde en så maskulin utstråling (butch) at jeg ikke klarte annet enn å oppfatte henne som mann, og jeg husker en gang jeg møtte på henne på dametoalettet, og skvatt skikkelig (noe hun syntes var festlig, hun begynte å le, velsigne henne).

  2. Mari says:

    Da jeg var lærer oppmuntret jeg til selvstendig tankegang uansett hvor upopulært selvstendig tankegang kan være. Det beste vi kan gjøre for å lære er å stille spørsmål ved alt. Etter at jeg sluttet som lærer holdt jeg kontakt med de fleste jeg underviste og beholdt både postkort og brev jeg fikk som de mest dyrebare skattene i mitt liv. Dessverre mistet jeg det i en brann mens vi var på ferie. Trist å komme hjem til slikt.
    Husk at alt som heter lærebøker og medier blir skrevet og utgitt av et begrenset antall forfattere og forlag og er eid av samme folk.
    Mitt fag var historie og jeg kan si såpass, geografibøker er ikke de eneste utdanningsmedier med alvorlige hull i.

  3. I hele min tid på forumet har jeg trodd at du var en mann, og stusset over hvorfor du møtte din kollega på et dametoalett.

  4. INK says:

    Hehe! Morsomt! :joy:

    Opprinnelig syntes jeg egentlig det var ganske gøy å oppdage at nøytralt brukernavn og profilbilde gjorde at jeg automatisk ble sett på som “en av gutta” her, og hadde ingen planer om å avsløre at det er jeg strengt tatt ikke. Men så ble jeg etter en tid likevel gjennomskuet av noen som åpenbart har antenner for slikt :space_invader: - og “outet”, og ga egentlig opp prosjektet.

  5. Mari says:

    Å heledusann!

    Folkens skjerp dere for det er da en kjent sak at barn ikke aner hva kjønn betyr og at tenåringer har tordenstormer av hormoner. Personligheter er ikke engang ferdig utviklet i 20 årene så hør nå endelig opp med den emosjonelle ødeleggelsen av barna våre! Fy dere med agenda!

  6. Ja, nå står det flere ovner på, og jeg bruker superundertøy inne : ) Orker ikke fryse…

  7. Jeremia 2

    22 *Om du vasker deg i lut
    og ødsler med såpe,
    ser jeg likevel din skitne skyld,
    lyder ordet fra Herren Gud.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

79 flere kommentarer

Deltakere