Fangeutveksling og samtaler mellom Ukraina og Russland

0
Zelenskij og Putin har snakket sammen på telefon. Foto: Sputnik

Det er en anelse av tøvær mellom Russland og Ukraina. 7. september 2019 utvekslet de to landene 35 fanger fra hver side. Blant de 35 ukrainerne som ble løslatt fra russisk side var de 24 sjøfolkene som ble arrestert av russiske spesialstyrker i forbindelse med den provokasjonen i Kertsjstredet som daværene president Petro Porosjenko iverksatte.

Tyskland: – Ukraina ville dra oss inn i en krig

Vladimir Zelenskij fikk et overveldende flertall i presidentvalget da han stilte opp mot nettopp Porosjenko, og et av Zelenskijs viktigste løfter var å skape fred i Donbass. Det har ikke vært så store framganger på det området til nå. Det har tvert om vært en økende militær aktivitet med daglige trefninger langs demarkasjonslinja. Det pågår en lavintensitetskrig der det drepes og skades folk på begge sider nærmest ukentlig. Men folket i Ukraina ønsker fred – med et massivt flertall.

Fangeutvekslinga mellom Russland og Ukraina er det første virkelige skrittet i retning fred. Valdimir Zelenskij og Vladimir Putin har også snakket sammen på telefon og blitt enige om å fortsette samtaler for fred, skriver det ukrainske nyhetsbyrået Unian. Også det russiske nyhetsbyrået Tass melder om denne samtalen som et skritt i retning fred.

Putin har også snakket med Frankrikes president Emmanuel Macron og begge uttalte at de så på fangeutvekslinga som et viktig tiltak med sikte på å normalisere forholdet mellom Russland og Ukraina. Fra det franske presidentpalasset sies det at det nå er grunnlag for å fortsette samtalene i det såkalte Minsk-formatet.

I en tale til Frankrikes ambassadører 4. september 2019 tok Macron et oppgjør med den politikken som Vesten har ført ikke minst siden 2014 med å forsøke å isolere Russland:

«Jeg mener også at å skyve Russland bort fra Europa er en dyp strategisk feil fordi vi presser Russland til enten en isolasjon som øker spenningen, eller til å alliere seg med andre stormakter som Kina, som ikke ville ikke være vår interesse i det hele tatt.»

Macron: Vestens hegemoni er over, Europa kan ikke overleve uten Russland

Macron vil ha en helt ny sikkerhetsstruktur i Europa, og den kan bare skje i samarbeid med Russland.

«Jeg mener at vi må bygge en ny arkitektur av tillit og sikkerhet i Europa, fordi det europeiske kontinentet aldri vil være stabilt, aldri vil være trygt, hvis vi ikke skaper et fredelig og avklart forhold til Russland. Dette er ikke interessen til visse av våre allierte, la oss være tydelige på dette punktet. Noen mennesker vil alltid presse oss til å ha flere sanksjoner, fordi det er deres interesse. Selv om de er vennene våre. Men dette er ikke i vår grunnleggende interesse.»

Det er mange snublesteiner og mange uløste problemer på veien fram mot ei normalisering av forholdet mellom Russland og Ukraina, men de første små skrittene er tatt. I Ukraina kan det reises spørsmål ved om oligarkene vil la Zelenskij fullføre denne prosessen og om hva de væpnede nazistiske gruppene vil gjøre. På den andre sida har Zelenskij nå sørget for gjennom både å vinne presidentvalget og parlamentsvalget så suverent at Ukraina i realiteten er en presidentstyrt republikk, omtrent som Frankrike.

Fra Det hvite hus tvitret Donald Trump sine gratulasjoner til både Russland og Ukraina og sa at fangeutvekslinga «kanskje er et gigantisk skritt mot fred».

Trump ser på konflikten mellom Russland og Ukraina som et «resultat av Barack Obamas mislykkede utenrikspolitikk» og har tydeligvis ikke tenkt å investere noe i å redde forgjengerens prosjekt.

Forrige artikkelDemonstrasjon mot vindkraft
Neste artikkelSøksmål: Robert Mueller, FBI, dekket over Saudi-Arabias rolle i 11. september
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).