Vladimir Zelenskij lover å gjøre slutt på krigen i Donbass

3
Vladimir Zelenskij ved innsettelsestalen som president 20. mai 2019 i parlamentet i Kiev. Foto: Shutterstock
Bjørn Nistad

Av Bjørn Nistad.

Den 20. mai ble Vladimir Zelenskij innsatt som Ukrainas sjette president. I sin tale til Radaen i anledning innsettelsen erklærte Zelenskij at hans viktigste oppgave var å gjøre slutt på konflikten i Donbass. Og han sa at han var villig til alt, inkludert å miste presidentembetet, for å få til fred. Som et første tiltak for fred og forsoning ville han få til våpenhvile og fangeutveksling.

Videre erklærte presidenten at han ønsket å oppløse Radaen og å utskrive nyvalg. Han sa at han ikke hadde tillit til forsvarsministeren, sjefen for sikkerhetstjenesten og sjefen for påtalemakten. Og han bad de folkevalgte om å oppheve loven som gir Rada-representanter immunitet mot straffeforfølgelse, å vedta en lov mot ulovlig berikelse og å endre valgloven slik at forholdstallsvalg basert på partilister erstatter enmannskretser.

Deler av innsettelsestalen holdt Zelenskij på russisk. Dette utløste høylydte protester fra lederen av Det radikale parti Oleg Ljasjko. Og Zelenskij svarte at Ljasjko bidrog til nasjonal splittelse.

Se innsettelsen av Zelenskij i presidentembetet – husk å slå på engelsk teksting – her.

Teknisk sett har de folkevalgte mulighet for å blokkere en oppløsning av Radaen og et fremskyndet parlamentsvalg etter at et av partiene, Folkefronten, for et par dager siden erklærte at det gikk ut av den styrende flertallskoalisjonen i nasjonalforsamlingen. De folkevalgte har en måned på seg til å etablere en ny flertallskoalisjon, og da rekker ikke Zelenskij å oppløse Radaen innen seks måneder før det planlagte ordinære Rada-valget i november.

Men det er lite trolig at Radaen vil tørre å trosse den populære presidentens krav om nyvalg. Og ved et fremskyndet Rada-valg i juli burde Zelenskijs parti, Folkets tjener, ha håp om å oppnå 40–50 prosent av stemmene.

Med en oppslutning på 73 prosent ved presidentvalget der han vant i alle deler av Ukraina – og trolig snart også med solid støtte i Radaen – har Zelenskij et klart folkelig mandat til å gjennomføre politikken han gikk til valg på: Å samle ukrainerne, å motvirke nasjonal splittelse og å skape fred.

Utfordringene er imidlertid mange for den nyvalgte presidenten. Våpenhvile og fangeutveksling vil han trolig få til siden dette er noe lederne i opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina flere ganger har foreslått. Langt vanskeligere vil det være å gjøre slutt på splittelsene i det ukrainske samfunnet og å skape et Ukraina der alle borgere, uavhengig av deres språk og kultur, er like mye verdt, som er en forutsetning for at opprørerne i Øst-Ukraina det hele tatt skal være villige til å snakke med Kiev.

Den 25. april – bare fire dager etter at Zelenskij med sine løfter om fred og nasjonal forsoning hadde gjort rent bord ved presidentvalget – vedtok Radaen en lov om forbud mot russisk språk og massiv tvangsukrainifisering som gjør russisktalende ukrainere, som trolig utgjør et flertall av befolkningen, til annenrangs borgere. For å gjøre Ukraina til et normalt land borgerne identifiserer seg med, må Zelenskij oppheve denne loven.

En annen utfordring er å gjøre slutt på de mange ulovlige kirkeovertakelsene i Ukraina, som sterkt har økt etter at en del av den ortodokse kirken i Ukraina høsten 2018 brøt med patriarkatet i Moskva, og å tilbakeføre kirkebygg ekstremistgrupperinger har lagt beslag på, til menighetene de tilhører.

Forsøk på å avskaffe språkloven og å tilbakeføre ulovlig besatte kirkebygg til deres rettmessige eiere vil imidlertid bringe Zelenskij i konflikt med de ca 10 prosent av den ukrainske befolkningen som sympatiserer med den galisiske (vestukrainske) anti-russiske nasjonalismen, en militant og høyrøstet pressgruppe, og ikke minst med de høyrenasjonalistiske bandene som har fått operere mer eller mindre uhindret siden statskuppet i 2014. Å utfordre den galisiske nasjonalismen er livsfarlig, slik flere politiske drap i Ukraina i de siste årene har vist.

Videre gjenstår det å innføre lover om føderalisering, maktoverføring til regionene og språklig likestilling, som Kiev har forpliktet seg til ved de såkalte Minsk-avtalene fra 2015 om bileggelse av konflikten med opprørsrepublikkene i øst ved hjelp av politiske reformer, og som er den eneste måten å gjøre et så splittet land som Ukraina til en noenlunde fungerende stat.

Som om dette ikke var nok, skal Ukraina, som i dag har en mer eller mindre sammenbrutt økonomi, i årene fremover tilbakebetale flere titalls milliarder dollar til Verdensbanken og andre låneinstitusjoner.

Hjelp utenfra kan ukrainerne knapt forvente seg. Europa har nok med sine egne problemer. Trump-administrasjonen gir blaffen i et konkursbo som Ukraina. Og båndene til Russland, det eneste land som av geopolitiske og økonomiske grunner kunne være villig til å sprøyte betydelige ressurser inn i Ukraina, valgte kreftene som kom til makten i Kiev etter statskuppet i 2014, selv å bryte.

At Zelenskij vil bli avsatt ved et statskupp kan på ingen måte utelukkes, ikke minst fordi alle toppstillingene i de væpnede styrkene, sikkerhetstjenesten og politiet har blitt besatt av tilhengere av den galisiske nasjonalismen.

Kanskje var det et tegn på hva presidenten kan vente seg dersom han tør å utfordre dagens ukrainske makthavere, at sjefen for spesialoperasjoner Igor Lunjov og sjefen for sikkerhetstjenesten (SBU) Vasil Gritsak demonstrativt unnlot å hilse på militært vis da Zelenskij etter innsettelsesseremonien i Radaen ble presentert for sjefene for de væpnede styrkene og sikkerhetsapparatet.

Les om hendelsen i en russiskspråklig ukrainsk nettavis her. Og se ca 108–112 i videoen jeg har lagt ut lenke til om innsettelsen av Zelenskij i presidentembetet.

Krim er tapt for Ukraina. Å bringe Donbass under kontroll av Kiev vil Zelenskij neppe klare, uansett løfter om forsoning og likeverd. Etter fem år med krig og over 13 000 drepte er Kiev for befolkningen i Donbass en fiende som vil drepe eller fordrive dem. Og Russland har all mulig grunn til å gi militær støtte til de østukrainske opprørerne, for derved å holde på Donbass som et håndpant mot at Ukraina knytter seg for tett til Nato og andre vestlige strukturer.

I tillegg til fred og nasjonal forsoning er kamp mot korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet det befolkningen først og fremst forventer fra Zelenskij. I en situasjon der våpenhvile i Donbass og fangeutveksling sannsynligvis vil være det maksimale Zelenskij kan oppnå av utenrikspolitiske triumfer, vil det være desto viktigere at han viser seg i stand til å bekjempe korrupsjon og økonomiske forbrytelser. Og det forutsetter at han tør å ta et oppgjør med oligarkene.

Zelenskij må følge Putins eksempel ved å frata oligarkene deres kontroll over massemedia, skremme dem ut av politikken og tvinge dem til å betale skatt.

Putin, som i 1999 fikk overrakt makten av den daværende russiske presidenten Boris Jeltsin, og som hadde en maktbasis i sikkerhetstjenesten og presidentadministrasjonen, brukte kontrollen over statsapparatet – og etter utmanøvreringen av oligarkene også massemedia – til å bygge opp støtte i befolkningen for sin politikk. Zelenskij må gå den motsatte veien. Han må bruke tilliten han utvilsomt har i befolkningen, til å skaffe seg kontroll over statsapparatet, utmanøvrere sine politiske fiender og sette oligarkene på plass, ikke minst ved å frata dem kontrollen over massemedia.

Trolig er det vanskeligere å skaffe seg politisk makt ved å basere seg på folkelig oppslutning enn på politiske forbindelser, nyttige kontakter og kontroll over i det minste deler av statsapparatet. Og utfordringene dagens ukrainske president står overfor, er minst like store som utfordringene Putin måtte forholde seg til på begynnelsen av 2000-tallet. Sjansene for at Zelenskij skal mislykkes, og at han snart vil være like forhatt som han i dag er populær, er derfor store.

Les om hvordan den ukrainske Radaen i april 2019 vedtok å utrydde russisk språk og kultur her.

Les mer om kirkesplittelsen i Ukraina her.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Som var noe av hensikten. Les " The confession of an economic hitman" av John Perkins.

    Problemet er at det kan han ikke, uten å svikte sine egne.

    De finnes overalt i Ukraina, allerede.

  2. Erland says:

    To eller tre setninger var på russisk, og det var for å poengtere noe der Russland var involvert (den ene setningen gjalt Krim). (Ljasjko ropte; «de forstår også ukrainsk på Krim!») Så ja, deler av talen var på russisk. Det var en ytterst liten del da…

  3. Olaf says:

    Det er synd at Herr Nistad ikke har god nok innsikt i det som skjer i Ukraina om dagen. Landet gjør kvantesprang i demokratisk retning, og ikke minst vekk fra det diktatoriske regime i nord. Ukraina har gjennomført et presidentvalg som er nesten perfekt demokratisk gjennomført, og den nye presidenten har allerede begynt å sette seg i respekt gjennom å starte implementeringen av økonomiske og lovmessige endringer i tråd med de reformer IMF, Verdensbanken og EU har skissert for landet. Dersom Nistad hadde vært opptatt av å la seg begeistre av denne type demokratisk utvikling og utvikling av markedsliberalisme, hadde han definitivt avsluttet sin nesegruse lojalitet til Putin og hans voldelige diktatur. Men for å kommentere Nistads poenger i hans artikkel konkret:

    1. Oppløsning av parlamentet. Det er ikke riktig som Nistad hevder at parlamentet kan stoppe oppløsning. Presidenten har 3 formelle grunner for å kreve nyvalg. Han brukte regelen om manglende majoritet for regjeringen. Og den ble akseptert av Radaen. Det blir derfor valg 21. juli (som Zelenskiy forlangte). Imidelrtid vil ikke hans parti “Folkets tjener” få mer enn ca 35-40% av plassene. Det begrunnes med hans reelle oppslutning og systemet med enkeltmannsplasser. Men med nye mennesker som bryr seg mer om folket enn sin egen lommebok, vil han nok sikre flertall for mange av sine lovendringer. Den første er å oppheve immunitet mor straffeforfølgelse blant PM og innføre mulighet for riksrett for presidenten.
    2. Russernes krig mot Ukraina (prøv å aksepter det faktum, Herr Nistad) er langt vanskeligere. Alle vet at det ikke er mulig for et land å forhandle med lokale terrorister, når vi vet at det er Russiske militære og GRU som er motstanderen. Hvilken realisme blir det i en slik forhandling? En fred er helt og holdent avhengig av at Russerne aksepterer Normandi-formatet. Men det er Russerne redd for, all den tid det kan føre til flere sanksjoner om de ikke er forhandlingsvillige.
    3. Så snakker Nistad igjen om språk som en barriære for fredelig utvikling. Det er det rett og slett ikke. Rene Russisk-talende er definitivt ikke noen majoritet i Ukraina (max. 10-20%. Eksakte målinger har jeg dessverre ikke fått tak i). Men Russisk OG Ukrainsk-talende representerer den store majoriteten,naturlig nok da store deler av befolkningen ble tvunget til å lære Russisk i kommunisttiden, og kun snakket Ukrainsk privat. Zelenskiy har lovet å vurdere konsekvensene av den nye loven, og evt. justere den noe. men husk at denne loven definitivt ikke går så langt som den Putin innførte i fjor (3. juli 2018), der Russisk skulle være det eneste nasjonale språk (blant ca 30) som skulle læres på skolen. Egne nasjonalspråk i de regionene det gjaldt skulle avspises med 2 timer pr. uke i grunnskolen, hvorav den ene timen skulle dreie seg om litteratur i det språket. Ukrainas lov innebærer støtte til 4 timer pr. uke i grunnskole og videregående skole, hvorav opplæring i de 4 første årene er gratis. Så Putin burde definitivt se på hva slags lover han selv innfører før han kritiserer Ukraina. Se forøvrig artikkel i vedlage lenke.
      http://www.icelds.org/2018/07/03/minority-language-education-in-russia-enforcing-the-voluntary-teaching-of-non-russian-languages/?fbclid=IwAR1EQ0Swh3T8mhaGliU2KvrQx2L_umrzMIzQZ-eOpcWVtberpg4M7DkwC74
    4. Kirken og innføring av tomos. Herr Nistad: hvorfor skulle ikke et land kunne ha sin egen kirke? Hvorfor er det så viktig at akkurat Ukraina skal være en kirkelig slave av Moskva-patriarkatet? Selv Georgia og en rekke andre post-Sovjetiske republikker har egne tomos. Og du lyver, når du hevder at ekstremistgrupper har lagt beslag på kirkebygg. Det er rett og slett fri fantasi. Dernest klarer du jo igjen å insinuere noe om ultranasjonalisme inn i debetten (selv om du denne gang ikke tørr å bruke begrepet). Du refererer til den “galliske nasjonalisme”. Jeg har selv venner i Lviv og kjenner det politiske miljøet der rimelig godt. Jeg undrer meg derfor over hvilke politiske drap disse nasjonalistene skulle ha begått? Politiske drap i Ukraina i dag begås primært av 2 grupperinger: Oligarkene som ønsker å beskytte seg selv og sine, samt drap bestillt av Russere (hovedsaklig av Russiske oligarker nært knyttet til Kreml).
    5. Regionalisering. Hvis du hadde fulgt med i Ukrains politikk, ville du ha lest om en rekke reformer innen regionalisering. De gjelder selvsagt for hele landet, og omfatter vesentlig grad av regionalt selvstyre med egne budsjetter. Hva gjelder oblastene Donetsk og Luhansk så har de også vesentlig mer selvstyre, men det omfatter selvsagt ikke de Russisk-okkuperte områdene i disse oblastene, ei heller Krim (enn så lenge). Og hvis du leser Minsk 2-avtalen, vil du se at de innledene endringene konsekvent er brutt av terroristene og den Russiske stat: trekke tilbake tyngre skyts, respektere våpenhvilen og utlevere fanger. Les gjerne OSCEs daglige rapporter som beskriver hvor mange ganger pr. dag våpenhvilen er brutt med bruk av tyngre skyts (mortere, tanksog endog målsøkende raketter. Dessuten skal Ukraina gis herredømme over grensen til Russland, før videre punkter i avtalen kan gjennomføres. Dette nsker selvsagt ikke Russerne å gå med på. Dersom de hadde det, ville en majoritet i Donbas okkupert område være glade for å returnere til Ukraina.
      Et annet poeng som også medfører brudd på Minsk 2, er Russernes start med tildeling av Russisk pass til innbyggere i Donbas. Er det i tråd med å skape fred i Ukraina? Svar meg gjerne på det, Herr Nistad.
    6. Hvor får du fantasien din fra? At Zelenskiy skulle bli avsatt ved statskupp av galliske militære ledere? Nå har han selv innsatt en god venn av seg som militær leder - en som har sterk standing i hele forsvaret. Og han skulle gjøre kupp mot Zelenskiy? Ærlig talt!!! Dessuten er den korrupte lederen for SBU avsatt og erstattet med en som forstår at SBUs primære oppgave er å sikre landet mot alle provokasjoner fra Russisk side, sprengningsforsøk, antenning av oljelagere, stjeling fra våpenølagere, etc. som er avdekket siden 2014.
    7. Så til den morsomme delen av din blogg: du hevder at Putin har fratatt oligarkene i Russland makt. Du verden: oligarkene tjener mer penger nå enn noensinne, og de lar seg definitivt ikke presse av Putin. De som er fratatt makt, er folket. utarming, sivile rettigheter, full mediekontroll og fjerning av demokratiske rettigheter, har ført til at middelklassen i Russland blir stadig svakere og andelen som lever under fattigdomsgrensen bare øker. Nå ser vi heldigvis at den vanlie Russer begynner å våkne på tross av den Gøbbel-pregede propaganbdaen Kreml utøver i TV-kanalene. Og internett blir mer og mer strupt. Dette er vel ditt nirvana, Herr Nistad.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere