Macron: Vestens hegemoni er over, Europa kan ikke overleve uten Russland

0

Den franske presidenten Emmanuel Macron holdt en tale for Frankrikes ambassadører 27. august 2019 som ikke har fått på langt nær den oppmerksomheten i Norge som den burde ha fått.

Macron sier rett ut at epoken med vestlig hegemoni er over og at verden er så grunnleggende forandret at Frankrike og EU må utforme en helt ny strategi for å overleve. Hele talen er lagt ut på Élysée-palassets hjemmeside.

I et avsnitt om maktforholdene i verden sier den franske presidenten:

«Vi lever helt opplagt i en tid da det vestlige hegemoniet i verden tar slutt.»

Macron viser til at 1700-tallet var preget av Frankrike, ikke minst gjennom Opplysningstida. 1800-tallet var utvilsomt preget av Storbritannia med den industrielle revolusjonen. Og 1900-tallet ble mer og mer USAs århundre etter de to store krigene og den politiske og økonomiske dominansen de fikk. «Vi har vendt oss til vestlig hegemoni,» sa Macron. «Men tidene forandrer seg.»

«La oss se på India, Russland og Kina. De har en mye sterkere politisk inspirasjon enn europeerne i dag. De tenker verden med en ekte logikk, en ekte filosofi, en visjon som vi har mistet litt.»

Strategisk feil å isolere Russland

Macron tok et oppgjør med den politikken som Vesten har ført ikke minst siden 2014 med å forsøke å isolere Russland:

«Jeg mener også at å skyve Russland bort fra Europa er en dyp strategisk feil fordi vi presser Russland til enten en isolasjon som øker spenningen, eller til å alliere seg med andre stormakter som Kina, som ikke ville ikke være vår interesse i det hele tatt.»

Vesten har hjulpet Russland og Kina til å bli allierte

Macron har utvilsom rett i at Vestens politikk har fungert akkurat slik, noe vi har pekt på gang på gang. Russland og Kina var svært skeptiske til hverandre. Men Vestens sanksjoner har tvunget dem til å alliere seg både politisk, økonomisk og militært.

Beruset av sin egen overlegenhet har USA under sine siste presidenter brutt med alle råd fra klassiske militærteoretikere som Sun Tzu og von Clausewitz. Gjennom sin opptreden og sin aggressive sanksjonspolitikk har USA ikke splittet sine fiender, men tvert om tvunget dem til å søke sammen. Obama og Trump har gjort mer for å skape en sterk allianse mellom Russland og Kina enn Stalin og Mao noen gang var i stand til. Dette er stryk i strategi grunnfag ved ethvert militærakademi som er verdt saltet sitt. Det eurasiske kontinentet er nå nesten helt forent mot USAs politikk.

For Europa er dette katastrofalt. Europa er bare den vestlige spissen av det eurasiske landmassivet. Som vi pekte på etter G20-møtet i Hangzhou i 2016:

Det økonomiske tyngdepunktet i verden er ikke lenger i Vesten. Det har flyttet til Asia, og der kommer det til å forbli. Det kan være tungt å svelge i Washington, Paris og Berlin, men dette er den nye virkeligheten.

– Et nytt forhold til Russland er uunnværlig

Macron vil ha en helt ny sikkerhetsstruktur i Europa, og den kan bare skje i samarbeid med Russland.

«Jeg mener at vi må bygge en ny arkitektur av tillit og sikkerhet i Europa, fordi det europeiske kontinentet aldri vil være stabilt, aldri vil være trygt, hvis vi ikke skaper et fredelig og avklart forhold til Russland. Dette er ikke interessen til visse av våre allierte, la oss være tydelige på dette punktet. Noen mennesker vil alltid presse oss til å ha flere sanksjoner, fordi det er deres interesse. Selv om de er vennene våre. Men dette er ikke i vår grunnleggende interesse.»

Macron tar her altså direkte avstand fra USAs innsats for å skape fiendskap og splittelse mellom EU og Russland og kritisere også den sanksjonspolitikken som er ført både av Obama- og Trump-administrasjonene. Han ser for seg noe helt annet, nemlig en felles front mellom EU og Russland:

«Og jeg mener at for å nå det målet jeg nettopp nevnte, som er å gjenoppbygge et ekte europeisk prosjekt i denne verden som risikerer bipolarisering, er det nødvendig å skape en felles front mellom EU og Russland. Disse konsentriske sirklene, som strukturerer Europa til et nytt forhold til Russland, er uunnværlige.»

Ambivalent til Kina

Macrons analyse peker på at Kina er den nye og oppstigende stormakta. Han mener også at det er nødvendig å skape er europeisk-kinesisk partnerskap. Han berømmer kineserne for deres taktiske evner:

«Kina er et veritabelt diplomatisk geni når det gjelder å spille på våre splittelser og svakheter.» «Man kan ikke kritisere kineserne for å ha vært smarte, vi må kritisere oss sjøl for å ha vært stupide.»

Samtidig snakket han om å trekke Russland bort fra Kina og i retning Europa. Dette er naturligvis det rene illusjonsmakeri. Macron går ikke inn på de strategiske fellesinteressene som Kina og Russland nå har gjennom Shanghaigruppa og «silkeveibeltet» – eller deres felles tiltak for å kvitte seg med dollarhegemoniet. Han innser Europas egen stupiditet, men han viser ikke til hva Europa eller EU skulle ha å tilby som skulle være mer fristende for Russland enn den alliansen de har med Kina.

Ikke mye pent om NATO

Macron mener at den militære konfrontasjonslinja overfor Russland er en strategisk feil. Men det er jo NATOs hovedstrategi, og Macron er ikke mye entusiastisk i sin omtale av NATO. Tvert om tar han til orde for at Europa må ha sin egen «uavhengige strategi» og sin «suverenitet på det militære området».

Imperiets dager er talte

Emmanuel Macron, som framfor alt annet er finanskapitalens mann, har innsett det som alle med noenlunde analytiske evner har innsett for lengst: Hegemoniet til USAs dager er talte. USA evner ikke å være hegemon lenger. Tyngdepunktet i verdensøkonomien er flyttet til Asia, og der er Kina den dominerende makta. USA og EU har bidratt til å skape en allianse mellom Russland og Kina til stor skade for EU sjøl. USA og EU går hver sin vei, og EU har ingen strategi til å takle verden av i dag.

Les også: Det synkende imperiet

Men han snakker som om Frankrike fortsatt er en stormakt og ikke den avdankede og tredjerangs makta landet faktisk er, et land som maltrakterer sine egne innbyggere og er uten evne til å ivareta sin egen økonomi og sin egen infratruktur. Men interessant er det. Endelig har en stråle av dagslys trent inn i presidentpalasset. Det skal bli interessant å se om det får noen konsekvenser.

Les også: Det gjør vondt når imperier brister

Forrige artikkelIndustrien snakker med flere tunger om vindkraft
Neste artikkelDystre utsikter for matbanker i Belgia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).