Vindkraft uten klimabetydning

22
Illustrasjon: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Det er nødvendig å kommentere oppslaget i Klassekampen 25. juli 2019 selv om det er gått noen dager. Der fikk SV, Sp og MDG to helsider til å breie seg på – med et ønske om at de 13 nye vindprosjektene i regjeringens nye rammeplan bør behandles av Stortinget. – På nyhetene samme dag sluttet Espen Barth Eide, Ap, seg til dette kravet.

Lars Haltbrekken, SV, utdyper SVs argumenter for at partiet går inn for utbygging av mer vindkraft: «Vindkraftutbygging inngår i en større diskusjon om å ta vare på naturverdier og beskytte urfolksrettigheter, samtidig som man kutter klimagassutslipp og bygger ut mer fornybar energi». Altså SV og Haltbrekken tar sikte på å «løse klimakrisa samtidig som vi tar vare på natur».

Sandra Borch, Sp, er helt enig. Haltbrekken og Borch prøver altså å innbille KKs lesere at det umulige er mulig: Det er som kjent aktuelt å bygge ut inntil 50 TWh norsk vindkraft (inkludert alt som bygges ut i tillegg til regjeringens rammeplan). Europa bruker i dag 2.200 TWh «elektrisitet» lagd av kull og gass (i tillegg til vindkrafta), og trenger det mangedobbelte dersom landene skal «full-elektrifisere» transportsektoren og litt av industrien.

Vi burde kanskje spleise på kalkulator til stortingsgruppene til SV og Sp? (For hver kWh ny vindkraft, kreves minst 1.4 kWh kull/gass ekstra som balansekraft!).

Når det gjelder Senterpartiet, er nok Borch mest hypnotisert av gode meningsmålinger i Nord-Norge. Det er tautrekkingen mellom sentrum og periferi som gir Sp et løft: Mangel tog til Tromsø og Alta og på nær sagt alt annet, og nå har Sp kommet på at nordnorske grunneiere og fattige kommuner – og ikke bare Agder, Rogaland og Trøndelag – bør få nyte godt av «inntektene» fra nye vindkraftprosjekter (som i realiteten er bestikkelser). Dette ville være helt i tråd med Senterpartiets tidligere energipolitikk – der ALT har vært galt.

Høyre og Arbeiderpartiet dikter opp en motsetning

I en artikkel som sto i Klassekampen 7. august 2019 ble Espen Barth Eide (Ap) og Tina Bru (H) av alle ble intervjuet. Begge er tilhengere av utbygging av vindkraft i Norge, og fikk lov til å bruke ei hel side av KK – sammen med KKs journalist – på å dikte opp en ørliten forskjell i synspunkter mellom Ap og Høyre i vindkraftsaken. Men det fikk ingen av dem til – forskjellen viste seg å være mindre enn mikroskopisk.

De var jo i sin tid fullstendig enige i Stortinget da det ble vedtatt at det skulle lages ei «nasjonal ramme» for utbyggingen av vindkraft, og de har også vært helt enige i den utbyggingen som har skjedd, der det allerede er bygd 36 vindkraftverk, mens 16 vindkraftverk er under utbygging og der 39 prosjekter har fått konsesjon og er i ferd med å starte utbyggingen. De 13 prosjektene kalt «nasjonal ramme» som Ap og Høyre nå later som om de «krangler» om, er altså nesten bare småtteri i den store sammenhengen. Igjen et eksempel på den norske varianten av «fake news» – man lager en debatt om nesten ingenting – med Klassekampens hjelp – og der hovedsaken får rulle og gå uten at Ap og Høyre har en eneste kommentar eller motforestilling.

Barth Eides «informative» hovedpoeng var at «regjeringens plan er for snever» og at «man heller burde se mer helhetlig på kraftsystemet». Han mente at «vi må puste mer med magen» (!!), og «se på sammenhengene mellom vannkraft og vindkraft» på land og til havs, og bl.a. «kikke på skattesystemet». Og så er det uheldig at det – stikk i strid med forutsetningene for den «nasjonale rammen» – er blitt så mye politisk støy, når formålet var det motsatte, nemlig at å dempe konfliktene knyttet til utbyggingen av vindkraft.

Men så viser det seg altså at Tina Bru (H) er helt enig med Eide og hevder at det er akkurat dette regjeringen gjør. Det var nettopp helheten og ønsket om konfliktdemping som har vært regjeringens hensikt den «nasjonal ramme».

Det er jo interessant at både regjeringen og Ap har bommet fullstendig på de metodene som er valgt for å dempe konfliktene rundt utbyggingsprosjektene. Men like viktig er det ingen av dem snakker om: Regjeringen har lagt ut «kun» 13 prosjektområder til debatt, for å sikre ro om de 50 prosjektene som allerede har fått konsesjon og der utbyggingen er i ferd med å bli igangsatt. Situasjonen på Frøya viser at heller ikke dette har vært vellykket som konfliktdempning.

Det er viktig at konfliktnivået opprettholdes slik at så få som mulig av de 50 + 13 prosjektområdene blir bygd ut. Frøya-aksjonen må bli modellen for resten av landet.

Dagbladets leder om vindkraft satte en uslåelig rekord – ABSOLUTT ALT ER FEIL

Venstresidas energi- og klimaproblemer


Andre artikler av Odd Handegård på steigan.no finner du her.


Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    En av metodene jeg har utviklet for å slippe å kaste bort tiden på unødvendigheter, er å skjele til Barth-Eide.
    Er han for, så er jeg i mot. Slik gjorde jeg med “Bruntlanda” også. Det har tjent meg godt.

  2. SHO says:

    Hvor skal så strømmen fra vindmøllene i praksis brukes?

    Google har nå kjøpt en stor tomt i Skien hvor de planlegger å bygge et stort datasenter. Det høres ut som økt strømproduksjon i Norge vil kunne bli brukt til øke strømforbruket i diverse datasentre istedenfor at strømmen sendes til andre land for å erstatte kullkraft.

    Slike datasentre gir veldig få arbeidsplasser og disse datasentre får også redusert elavgift og slipper maskinskatt. Det er ikke bare at man subsidierer vindmøller, man subsidierer (indirekte) også de som bruker strøm fra vindmøller. Datasentre kan feks levere IT-tjenester til et lands industri og næringsliv, men med Google dreier det seg i stor grad om å overvåke forbrukerne og å påvirke eller manipulere forbrukerne. Man kan lure på om en slik bruk av strøm som dette (til bla Google, Facebook) er populært blant feks klimastreikende ungdom.

    Sakset følgende fra internet (via google):
    “15. feb. 2019 - Nordavind Data Center Sites AS vil bygge en ny fiberoptisk dataoverføringskabel mellom Irland og Norge”

  3. Uavhengig av bare Google, så er det jo et faktum at vi bruker stadig mer strøm til å drifte verdensveven. Jeg leste i en britisk avis, tror det var Guardian, at opptil 1/4 av alt strømforbruk i verden i 2025 kan gå til veven. Da må man legge til at strømforbruket på verdensbasis stiger svært raskt samlet sett. Jeg synes andelen høres vel voldsom ut, men det er et faktum at drift av veven koster mer og mer strøm.
    Her har vi vel alle en “skyld” uavhengig av Google eller ei? Vi liker å surfe, spille (eller “game” som de yngre sier), laste opp og ned bilder osv. Snart banker vel Klima-Greta på døra.

    Tomta i Skien er ikke tilfeldig. Den ligger ikke langt fra et av Norges største trafoanlegg, Rød, hvor flere av strømnettene fra vest, sør, øst og mot Sverige kobles sammen. Opptil 500 MW skal være tilgjengelig om ønskelig sier Google selv. Hvis Google teoretisk sett skulle ta alt dette i bruk vil det medføre en vesentlig økning av norsk kraftbehov. 0,5 GW x 24t = 12 GWh døgn x 365 døgn = 4380 GWh = 4,38 TWh årlig. Selvsagt noe mindre i praksis men si rundt 4 TWh. Litt mer enn all norsk vindkraftproduksjon i dag.

    En ting jeg synes er betenkelig med å legge et slikt datasenter i “villmarka” langt utenfor byen er at man sannsynligvis ikke vil kunne nyttiggjøre seg kjølebehovet til serverne og bruke det til fjernvarme. Det synes jeg virker lite framtidsrettet.

  4. SHO says:

    Du skal være forsiktig med å kalle andre folk for hyklere bare fordi de kan være uenig med deg på visse områder. Subsidiering må inngå som å være en del av en gjennomtenkt industripolitikk hvor formålet er å tjene interessene til den norske befolkning og ikke for å tjene interessene til feks storkapitalen, og subsidiering kan vise seg å være helt nødvendig ifbm omstilling til tiden etter oljen. Men er du feks nyliberalist kan du ha problemer med å klare å forstå dette. I et demokrati har befolkningen full rett til å synse og føle om hva de måtte ønske, men alle vedtak og løsninger bør likevel begrunnes saklig.

  5. Dataserverbransjen er en bransje som står for en (hittil) ukontrollert vekst, og kraftbehovet til datasentre verden over dobler seg hvert fjerde år visstnok. Det er eksponensiell vekst, og jeg tror det er liten tvil om at store selskaper som Google osv. er seg ganske bevisste på at det før eller siden vil bli fokus på dette, og at det kan true deres forretningsmodell på sikt. “Klimautslippene” fra datasentre er allerede større enn flytrafikk f.eks.

    Siden de nordiske landene er et ideelt sted å drifte datasentre, både pga. mye fornybar energi og ikke minst også pga. kaldt klima med mindre kjølebehov så tenker jeg at presset på å bygge ut mer fornybar energi vil øke både i Norge og resten av Norden. Det vil gi et godt “alibi” til selskaper som Google, en slags “Pilatus som vasker sine hender reine” type logikk. Google har råd til å betale for strømmen, men kan de få den subsidiert i Norden desto mye bedre for dem selvsagt. Hvilke norske politikere, både på riks- og lokalplanet, vil kunne motstå et slikt press, både av angivelige miljøårsaker og økonomisk gevinst?,

    Jeg har sett tall fra 2016 som tilsier at rundt 400 TWh på verdensbasis gikk til å drifte datasentre da, dvs. omtrent som samlet nordisk kraftforbruk årlig. Nå midt i 2019 kan vi forvente kanskje rundt 700 TWh hvis doblingen hvert fjerde år er riktig. Det setter Googles potensielle forbruk i Skien på rundt 4 TWh i perspektiv.
    At det kommer til å bli bygd store datahaller der tror jeg er nærmest garantert, og flere andre steder i Norge også. Bransjen blei nok litt skremt av regjeringens vingling når det gjaldt “bitcoin-mining”, men den uroen vil ikke være nok til å hindre nye etableringer.

    For oss vanlige norske husholdningskunder er jeg redd det vil føre til både kraftpris- og nettleieøkninger.

  6. Alle kan hevde at de har edle motiver. Og jeg gjettet altså riktig at du er for subsidiering av det du sjøl ønsker å subsidiere, som er det grunnleggende problemet. Tiden etter oljen? Her later du til å forutsette mange feilaktige ting, som feks. teknologisk stagnasjon isteden for at automatisering og maskinintelligens vil totalforandre samfunnet innen 2030, et tidspunkt hvor man ikke vil ha rukket å ha byttet ut bilparken. Enten er du for at hver enkelt nordmann gis lik makt/frihet i å reflektere sine egne interesser, eller så er du en hykler.

    Folkestyre betyr å reflektere interessene til folket. Det er ikke en “demokratisk mening” å mene at du sjøl skal være diktator eller at du skal gis mer midler enn andre. Subsidier er overføringer til mindretallsinteresser. Det betyr at disse mindretallene vil gis større evne til å reflektere sine egne interesser, noe som er udemokratisk. Enten er du for at hver enkelt gis lik mulighet til å reflektere sine egne interesser, eller så er du en udemokratisk hykler.

  7. SHO says:

    Det er egentlig ganske sjokkerende.

    Googles planlagte datasenter i Skien kan bruke så mye som 500MW (det er ca 4 TWh pr år). Veldig mye strøm.

    Sakset fra vedlagt link: “De nye nettanleggene vil gjøre det mulig å tilkoble et strømuttak på inntil 500 MW. Dette tilsvarer mer enn samlet strømuttak for all industri i Grenland i dag”.

    Og vil dette datasenter skape like mange arbeidsplasser som det som finnes i industrien i Grenland i dag? Svaret på dette er nok et ganske stort nei.

    Med slike store datasentre som popper opp over alt i verden blir nok det grønne skifte en ren parodi.

  8. Ja, det skal ikke mange slike datasentre til for at norsk kraftoverskudd er blåst bort, og sikre dundrende underskudd i tørre år. Faktisk bare omlag 3 slike anlegg og overskuddet i et normalår er borte. Et norsk normalår for vannkraft regnes nå som 135 TWh, i tillegg kommer vind- og gasskraft + bittelitt biokraft, tilsammen ca. 140 TWh. 4 TWh er 2,85% av dette. For å ta en sammenligning, husholdningene i Oslo bruker ca. 4,5 TWh årlig. Det tilsvarer altså nesten forbruket til en halv million mennesker i Norge.

    Men det er som vi vet gitt konsesjon til mengde nye vind- og vannkraftanlegg, og flere av disse er under bygging. Vi må regne med at flesteparten av de igangsatte vindkraftanleggene blir ferdig bygget, så blir det kanskje mer bråk om de som ikke er påbegynt. Slik sett skulle man tro vi har plass til flere slike datasentre, men så er det den faktoren som mange har fått med seg nå: Samfunnet skal elektrifiseres mye mer med elbiler, elbusser, elferjer, elskip, kanskje enda mer romoppvarming basert på strøm og kanskje til og med hydrogenproduksjon basert på elektrolyse.

    Sammen med nye utenlandskabler blir det jammen meg spennende å se hvor prisnivået vil legge seg etterhvert.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

14 flere kommentarer

Deltakere