Venstresidas energi- og klimaproblemer

12
Vindmøller i Fitjar. Foto: Shutterstock.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Jeg har alltid trodd at de fleste nordmenn egentlig hører hjemme på den politiske venstresida – ikke fordi vi er så glade i PARTIENE på venstresida, men fordi de fleste av oss reagerer på de enorme sosiale og økonomiske forskjellene som har fått utvikle seg. Det burde åpenbart være mulig å rette på mye av dette, uten å måtte ty til drastiske, «revolusjonære» tiltak. I bunn og grunn er vi vel «sosialdemokrater» alle sammen (nesten).

Personlig kunne jeg ha tenkt meg at Rødt og SV hadde samarbeidet bedre (valgsamarbeid eller sammenslåing av partiene), men i praksis kan det se håpløst ut fordi partiene – særlig SV – er nesten uten politisk ryggrad. En av de som har engasjert seg i dette spørsmålet, er lederen i Manifest tenketank, Magnus Engen Marsdal, bl.a. i to lengre innslag i Klassekampen. Dessverre ser det ikke særlig lovende ut.

Marsdal snubler allerede i starten. Han ønsker å begrense den «lærer- og sosionomdominerte sosialismen» med et vesentlig større innslag av medlemmer og velgere fra det han kaller «arbeiderklassen», og da blir naturligvis arbeidsmarkedet og innvandringspolitikken viktige spørsmål. Men der har Marsdal ingen svar. Han skriver bare at man ikke bør «tekkes konservative velgere i arbeiderklassen ved å svikte våre egne prinsipper i verdipolitikken. En konkurranse i å levere mest mulig blåbrune svar, vil i lengden gi seier for blåbrune krefter». Altså en klassisk «venstreorientert» misforståelse av hvordan en fornuftig arbeidsmarkedspolitikk burde utformes.

Og dermed blir Marsdals nye parti like sosionompreget som SV har vært i mange år. SV er ikke et parti for «folk flest» (og kan vel aldri bli det), men kanskje for velgere med helt andre interesser enn de økonomiske, dvs. et parti med en merkelig arbeidsmarkeds-, innvandrings- og integreringspolitikk, og en politikk for alle de små gruppene som på et eller annet vis har følt seg diskriminert og plassert i et eller annet skap: Samer, homofile, transseksuelle, muslimer, ugifte mødre – uten at partiet får så mange stemmer fra disse gruppene. Også den politiske retorikken blir preget av dette perspektivet – ingen steder brukes begreper som «rasisme», «fremmedfiendtlighet», «menneskeretter», «religionsfrihet» osv. mer enn i SV – til ingen nytte.

Når det gjelder konkret politikk, har Marsdal tre forslag til «kampsaker»: 1. Utfasing av kommersielt eierskap til barnehager, skole og eldreomsorg, 2. Bemanningsbransjen (og sosial dumping) må reguleres vekk – begge deler greit nok for meg, men så kommer det punktet Marsdal oppfatter som det viktigste: 3. Klima- og industripolitikken der han skriver: «Hvorfor skal ikke den søkkrike norske oljestaten gå i spissen for gedigne klimainvesteringer globalt som, samtidig, sikrer grønn industriutvikling og sysselsetting nasjonalt»? Ingen konkretisering her – heller ikke i en artikkel samme sted ei uke seinere.

Dette er ikke bare uklart, men selvfølgelig syltynt. Og grunnen er selvfølgelig SVs håpløse standpunkter i energi- og klimapolitikken. SVs ledelse er i prinsippet for flere utenlandskabler, SVs ledelse er tilhenger av en omfattende utbygging av vindkraft i Norge og SV programfestet i sin tid innføringen av «smarte» strømmålere. Det fundamentale problemet med SV er at de sentrale personene i partiet tror fullt og fast på at utenlandskabler, vindturbiner og nye strømmålere i Norge kan forhindre at kloden brenner opp i løpet av 2000-tallet. SV har gjort ALT galt i energipolitikken.

Rødt er ikke fullt så naive, men det er dessverre nok av energi-/klimamyter som har overlevd også der. Skulle det ha noen hensikt med et samarbeide mellom Rødt og SV burde man først tenke gjennom hvilken norsk energipolitikk som ville tjene interessene til norsk industri og den norske befolkning.

Les flere artikler av Odd Handegård her, ikke minst om energipolitikk.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Jeg må innrømme jeg ikke er så opptatt av spørsmålet om “venstresida og høyresida” i politikken lengre. Viktigst er praktisk politikk og hva man faktisk gjør, ikke sier man gjør eller skal gjøre. For meg ser sidene nokså ulne ut uansett, men Handegård har nok rett i at SV er et parti for særpolitikk blant marginale grupper. Sist ute nå er et representantforslag mot islamofobi og muslimfiendtlighet fra 3 SV-medlemmer på Stortinget. Det er vel lenge siden SV hadde like rørende omtanke for kristne og jøder vil jeg tro.

    Handegård nevner ikke her hva han mener er venstresidas energi- og klimaproblemer (er høyresida noe bedre?), men det har han selvsagt gjort i mange artikler. Her kommer ei kort liste som helt sikkert ikke blir fullstendig over hvor jeg mener skoen trykker, sett fra et generelt og ikke spesielt norsk perspektiv.

    1. Man virker ikke å ta inn over seg at sol- og vindkraft er ustabile energiprodusenter som bare av og til lager strøm når man trenger den i motsetning til fossile kraftverk og de fleste vannkraftverk. Disse hylles i stedet ukritisk som “løsningen på klimaproblemene” uten å ta de fysiske, økonomiske og geografiske realitetene og begrensningene i betraktning.

    2. Det finnen ingen storskala økonomisk drivverdige måter å lagre strøm på for seinere bruk per i dag bortsett fra pumpa vannkraft som er begrenset av topografi og vann, og magasinert vannkraft som er begrenset av det samme. Andre former for lagring har lite potensial av økonomiske, fysiske og geografiske grunner, har som regel svært stort energitap og vil kreve massive investeringer ift. nytteverdien.

    3. Sol- og vindkraft krever et “dobbelt sett” med kraftverk, de konvensjonelle må stå i beredskap til når det ikke blåser og er sol hvis vi ikke ønsker et samfunn med rullerende utkoblinger av strømmen. Dette er dyrt og ressurskrevende.

    4. Vindkraft produseres ofte ikke der folk bor og krever lange overføringslinjer som dessuten må dimensjoneres for maks produksjon eller nært opp til det, noe som skjer sjelden.

    5. Naturødeleggelsene med vindkraft og overføringslinjene er massive og for Norges del i mange tilfeller uopprettelige i tillegg til dyre.

    6. Troen på at “teknologi skal redde verden” leser man stadig om. Jeg hadde en diskusjon med ei dame på jobben i går, vi snakket litt om batterilagring bl.annet. Der var omkvedet at “det problemet må ingeniørene løse”.

    7. Fra den industrielle revolusjon begynte har vi hele tida begynt å bruke energiformer med høyere eller omtrent samme energitetthet, men vi har alltid fortsatt å bruke de som kom føre: Bioenergi - kull - olje - gass - uran.
      De nye energiformene har altså aldri erstattet de gamle, kun kommet i tillegg som økende energiforbruk.
      Nå tror man at energiformer med lav energitetthet som vind- og solkraft skal erstatte disse. Naivt?
      Det som er tilfelle for øyeblikket er i alle fall “business as usual”. Verden sett under ett dekker selv den massive utbyggingen av vind- og solkraft ikke engang økningen i kraftforbruk de siste 20 åra på langt nær.

    8. Hvis man er bekymret for klimatiske virkninger av CO2, hvorfor diskuterer man ikke da et lavteknologisk og potensielt langt billigere tiltak som skogplanting i stedet?

  2. Anki says:

    Hvordan man kan finne glupe løsninger på et problem som ikke finnes er en absurd diskusjon. Det er vel og bra med fokus på forbruk, forsøpling, forurensning og utbytting av moder jord, men dette co2- hysteriet er til å få snerk på hypofysen av. Hvordan ble vi så historieløse? Fikk vi snap chat minne sammen med app’en?
    Jeg stilte spørsmål til en fagperson en dag; hva med middelalderens varmeperiode, 1880-tallets komplette klimakaos, den lille istid, osv.osv.osv? Han vrei seg som en orm og sa rett ut at; det vet jeg ikke noe om, jeg har fokus på nåtida. Skjær mæ laus og bær mæ hjæm, sier jeg.

  3. SHO says:

    Jeg tror problematikken med CO2 bør diskuteres på en litt annen måte.

    Et forsøk:
    Når vi snakker om utslipp av CO2 så dreier det seg om karbonutslipp fra brenning av store mengder fossilt brennstoff. Hver eneste dag brennes det feks rundt 90 millioner fat olje (og også store mengder av gass og kull). Den CO2 som slippes ut kommer rett fra forbrenning og inneholder ekstra mye varmeenergi. Vi snakker om utslipp av varm CO2 (eller av meget varm CO2) og ikke om utslipp av kald CO2. Og hvor blir det så av all denne varmeenergien fra forbrenning av olje, kull og gass? Forsvinner den inn i intet?

    Det er noe her jeg ikke helt forstår. Kan det tenkes at det er selve forbrenningen av kull, olje, og gass (og også av uran) som skaper global oppvarming? Kan det tenkes at utslipp av store mengder varmeenergi fra all denne forbrenning faktisk kan føre til global oppvarming?

  4. Når man åpner for subsidier, så incentiverer det mindretallsinteresser til å utøve politisk press for å motta subsidier. 1/3 er ansatt i det offentlige, og jeg ser ikke at de klager over at det er de som mottar en relativt høy overføring av penger hver måned, og ikke alle de uten inntekt.

  5. paven says:

    Det er ikke lett. Muligens skyldes det noen generasjoner som kun er alt opp på teori og retorikk? Her er i hvertfall en ny måte å presentere “climate change” på;
    “– Vi har et dårlig inneklima her inne som gjør at treet beveger på seg. Det blir også kraftige vibrasjoner når folk går langsmed skipene. Det er gjort vibrasjonsmålinger rundt Osebergskipet, forteller Bill”.


    9 april 2009 arrangert de denne konserten i forbindelse med Infernofestivalen


    Noe de syntes var en suksess som de gjentok i 2016.

    Pluss div andre aktiviteter.
    Og nå er de “sjokkert”
  6. paven says:

    Godt spørsmål. Norge tar ut ca 280 millioner kubikkmeter olje i året for å kunne finansiere “det grønne skiftet” og redde verdens ulykkelige ( mye brukes dog på aksjespekulasjon så ikke blårussen skal gå å slenge). Av dette blir det omtrent 25 millioner kubikkmeter plastprodukter. Da er det viktig at den norske befolkningen sorterer ekstra nøye sier partiene som hyller “oljeeæventyret”.

  7. Mindretallsinteresser, nettopp. Og i tilfelle miljø- og klimapolitikken er dette mindretallet hyppig de best bemidlede av oss. Det er “fint” å vite at vi som er på den mer gjennomsnittlige skalaen og må ta til takke med de grusomme fossilbilene i praksis subsidierer elbiler for de mer bemidlede i miljøets navn:

    "Teslakjøperne har en årlig snittinntekt på langt over en million kroner, viser en rapport fra analyseselskapet Bisnode. Kjøperne er i hovedsak menn som er yngre enn den gjennomsnittlige nybilkjøperen."https://www.motor.no/artikler/2017/oktober/teslakjoperne-er-rikere-enn-andre-bilkjopere/

    Og vindmølleparkene, f.eks det omstridte på Hitra, er det ikke fint at vi får lov som norske forbrukere å få et påslag på strømprisen (elsertifikater) slik at f.eks Stadtwerke München kan ta seg råd til å ødelegge norsk natur samtidig som kraften skal sendes ut av landet og gjør strømmen her dyrere? Her slår man virkelig mange fluer i ett smekk. Disse som har tenkt ut dette må jo være geniale, for det burde være som å selge sand i Sahara.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

4 flere kommentarer

Deltakere