Dagbladets leder om vindkraft satte en uslåelig rekord – ABSOLUTT ALT ER FEIL

4
Spekulanter og storkapital raserer norsk natur – og du skal betale. Foto: Shutterstock.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Odd Handegård tar for seg Dagbladets leder 7. august 2019 og kan rapportere om ny norsk og nordisk rekord: Absolutt alt var feil!

Feil 1: Norge «trenger vindkrafta».

Feil 2: Vindkrafta har «stor lønnsomhet».

Feil 3: Vindkraft på land gir «lavest klimagassutslipp» av «alle måter å produsere energi på».

Feil 4: «Vindkraft får støtte i en ny meningsmåling».

De tre første påstandene skal jeg la ligge – de er ettertrykkelig tilbakevist ørten ganger. (Les om vindkraft her.) Men den nye meningsmålingen trenger en kommentar. Dagbladet skriver at bare 39 % av befolkningen er mot vindkraft, mens 50 % er for utbygging.

Riktignok er halvparten av disse 50 prosentene skeptiske dersom turbinene er «synlige fra turterreng eller boligstrøk», ifølge Dagbladet. De fleste som leser dette, skjønner umiddelbart at meningsmålingen i realiteten viser at kun 25 % av de spurte er tilhengere av vindkraftutbygging, at 39 % er mot, og at det finnes en diger kategori som er skeptiske til utbygging i alle aktuelle utbyggingsområder.

Dagbladets leder setter uslåelig rekord: alt er feil!

Min teori er at den usikre prosenten dreier seg om folk som fra morra til kveld er pumpet så fulle av myter om vindkrafta som et «klimatiltak» at de har blitt litt i tvil om de skal ta et fornuftsbasert standpunkt eller om de skal kapitulere for den horrible myten om vindkraft i Norge som et klimatiltak.

Men Dagbladets undersøkelse kan også sees i et annet perspektiv: Det er jo utført meningsmålinger også tidligere, bl.a. lokalt i områder der vindkraftutbygging har vært planlagt. I 2005 gjennomførte Haugesund Avis en måling i Rogaland der det viste seg at 86 % av de spurte var for utbyggingen lokalt, mens noen få prosent var mot.

Og Statkraft gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i 2007 i Smøla, Hitra og Lebesby, der 72 % var positive til den aktuelle utbyggingen i disse kommunene og 12 % var negative. Hva betyr dette?Jo, dette betyr at det har skjedd en gedigen oppvåkning i Norge. Oppslutningen om utbygging av vindkraft har sunket fra 70-85 % til 25 % i løpet av 10-15 år.

Dette må vindkraftmotstanderne virkelig gripe fatt i og følge opp. Vindkraftvandalenes argumenter er i ferd med å bli gjennomskuet. Utbyggingen dreier seg ikke om et tiltak som skal bedre det globale klimaet. Vindkraft er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom. Og Norge har vesentlig bedre alternativer dersom vi skulle trenge mer kraft.

Vindkraftbløffen koker derfor ned til at de eneste som tjener på utbyggingen, er de spekulantene som utnytter det uoversiktlige anarkiet i norsk kraftforvaltning som regjeringen har åpnet for. Og de som taper mest – i tillegg til norsk natur – er vanlige norske husstander som skal «honoreres» med økte strømpriser, eneansvar for finansiering av norske eksportkabler til EU og en ustabil forsyningssikkerhet som vi også skal betale ekstra for når den nye «effekttariffen» kommer i 2021.

Ps. Jeg så at heller ikke Aftenposten (i lederartikkelen 6. august 2019) tror på Erna Solbergs plutselige skepsis til vindkraft. Skepsisen er nok kun forbigående, til valget er overstått.

Les flere mer om vindkraft på steigan.no.

I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Ad punkt 4 om spørreundersøkelsen i Dagbladet:

    Det finnes tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk.

    Først er det de som sier JA til vindkraft nærmest uansett konsekvenser (25% - 27%).
    Dernest er det de som sier NEI til vindkraft (39% - 41%).
    Deretter følger de som sier JA til vindkraft med visse forbehold (25%).

    Dagbladet tolker dette som at 25% (evt 27%) + 25% sier JA til vindkraft (altså rundt 50% JA).

  2. Kunne vi enda fått en lignende oppvåkning når det gjelder våre estetiske verdier for våre byer og tettsteder. Både naturlandskap og bylandskap skal være en berikelse for våre sanser!

  3. Feil 1: Norge «trenger vindkrafta».
    Norge trenger ikke vindkraften, nåværende produksjon fra vannkraft på ca 150 TWh dekker husholdninger og industriens behov med god margin, og med oppgradering av vannkraftverkene kan vi få 22-30 THW mer og det uten naturinngrep.

    Feil 2: Vindkrafta har «stor lønnsomhet».
    Turbinene produserer strøm kun når det blåser med en minimum vindstyrke nok til å dreie turbinene. Vedlikeholdkostnadene over tid er store. Skal maskineriet repareres, vedlikeholdes og oppgraderes 150-200 meter over bakken, må vanligvis helikopter brukes, og turbinbladene av karbonfiber må byttes ut med jevne mellomrom.

    Feil 3: Vindkraft på land gir «lavest klimagassutslipp» av «alle måter å produsere energi på».
    Vindkraftverk er enormt forurensende å produsere, enda mer forurensende å installere, og med jevnt høye vedlikeholdskostnader, kan det overhodet ikke ha lavere klimautslipp enn våre vannkraftverk, som teknologisk sett er så nære evighetsmaskiner som kraftverk kan komme med dagens teknologi her i Norge.

    Feil 4: «Vindkraft får støtte i en ny meningsmåling».
    Hadde MSM gitt alle fakta om vindkraften, feks at med 150-180 TWh kraftproduksjon i Norge, kan vi ikke være “grønt batteri” for Europa, et uttrykk som utbyggerne, politikerne og deres MSM liker å bruke, som har et forbruk på over 20 000 TWh. Hadde folk visst det hadde nok de aller fleste vært imot vindkraft-parker. Park er et forskjønnende ord som utbyggere, politikere og deres MSM bruker for industriområde, som er den rette betegnelsen på en eller flere vindkraft-turbiner sammen.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere