Plastsnøen på Svalbard og plastalderens krise

7
Fra Svalbardprosjektet til Alfred Wegener Institut.

Forskere fra det tyske Alfred-Wegener-instituttet ble sjokkerte da de fant 14.000 partikler med mikroplast per liter snø på Svalbard. De hadde tidlligere registert konsentrasjoner på 154.000 partikler per liter i Bayern, men det kom som en overraskelse at de skulle finne så mye plast i snøen langt oppe i Arktis. Funnene besto av nitrilkautsjuk, akrylat og lakk. Lakken kan stamme fra alle typer overflater, fra biler, bygninger eller skip. Partiklene er sannsynligvis i hovedsak båret med vinden, slik vi vet at sandpartikler fra Sahara kan finnes i norske fjell.

Funnene i studien viser at mikroplast er overalt, skriver Andrea Thompson i Scientiic American. Og dette virker naturligvis inn på helsa til dyr og mennesker.

Plastalderen

Vi har tidligere vist til forskning som tyder på at planeten vår har trådt inn i en tidsalder som det vil være riktig å kalle antropocen, altså en tidslader der menneskets aktivitet på jorda har følger i geologisk format. Vår aktivitet på Jorda har nå blitt så omfattende og griper så sterkt inn i Jordas økologiske prosesser at mange forskere mener at den lange, stabile tidsperioden etter siste istid —Holocen — nå er forbi og er blitt erstattet av den langt mindre satbile antropocen. Overgangen begynte ca. 1950 og den er så markant at noen forskere omtaler den som the Great Acceleration — Den store akselerasjonen (Oldfield et al. 2014). Det var da ting virkelig begynte å skyte fart, skriver Erik Plahte.

Planetariske grenser i Antropocen — menneskets tidsalder

Den menneskelige sivilisasjonen har dessuten gått gjennom ulike tidsaldre, slik som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Vår generasjon har på mange måter levd i plastalderen. Og den begynte også rundt 1950. I Norge på 1950-tallet fantes det nesten ikke plast. Det materialet som liknet mest var celluloid, som var lagd av tremasse. Den plasten som kom fra slutten av 1950-tallet var derimot lagd av petrokjemisk industri, altså olje, og den har vært en gigantisk suksess – så lenge det varte.

Plasten har erstattet en masse andre materialer fordi den er sterk, lett å forme, anvendelig til svært mye. Den har erstattet tre, stein, lær, metall, glass og keramikk. Og veskten har vært eksponentiell:

Plasten har også vært og er viktig for næringsmiddelindustrien. Plast har langt på vei erstattet glass i drikkevareindustri. Plast brukes i alle mulige slags innpakninger. Det er knapt mulig å få kjøpt grønnsaker, kjøtt, fisk eller frukt uten at det er pakket inn i plast. Dette har gjort mange produksjons- og distribusjonsprosesser svært mye lettere for industrien. I landbruket ser vi at rundballer, ofte kalt «traktoregg», har erstattet for eksempel hesjing.

Plast har også erstattet naturfibre i klær og den brukes i komponenter i menneskekroppen. Plastkompositter brukes i tenner til erstatning for de farlige amalgamfyllingene som inneholdt kvikksølv. Folk kler seg i plast, for eksempel i fleece-plagg. Ytre sett har det altså vært en gigantisk suksesshistorie.

Men den har altså bare vart en generasjon før suksessen er blitt en trussel mot alle levende organismer, inkludert mennesket sjøl.

Et bilde på kapitalismens vekst og fall

Karl Marx pekte på at kapitalismen gjennom sitt systemnødvendige krav om akkumulasjon har vært den mest revolusjonære krafta i menneskehetens historie. Marx og Engels skriver i Det kommunistiske manifest:

«Borgerskapet har under sitt, ikke fullt hundreårige klasseherredømme skapt mer omfattende og kolossale produksjonskrefter enn alle foregående generasjoner til sammen. Undertvingelse av naturkreftene, maskiner, anvendelse av kjemien i industri og jordbruk, dampskipsfart, jernbaner, elektrisk telegraf, oppdyrking av hele verdensdeler, elver som er gjort seilbare, hele befolkninger stampet fram av jorda – hvilket tidligere århundre ante at slike produksjonskrefter lå slumrende i det samfunnsmessige arbeids skjød!»

Og det er nettopp denne veksten som nå vender seg til sin motsetning. Det som revolusjonerte menneskesamfunnet truer med å ødelegge det. Plastalderen er et bilde på dette.

Foto: Caroline Power

Det produseres nå 400 millioner tonn plast hvert år. Det er mer enn en milliard kilo om dagen. Den globale plastproduksjonen er mer enn doblet på to tiår. Og de multinasjonale korporasjonene ønsker at vi skal fortsette slik. Her er en prognose for antatt plastproduksjon fram til 2050:

Behøver vi å si at dette ikke er bærekraftig?

Dette betyr at funnene på Svalbard bare er begynnelsen. Vi kjenner allerede til hvordan store mengder plast samler seg i verdenshavene, slik som i Great Pacific garbage patch i Stillehavet. Det flyter 5000 milliarder plastpartikler rundt i havene.

Det snakkes om at dette skal løses ved resirkulering, men resirkulering vil aldri omfatte mer enn en viss prosent av produksjonen og den innebærer andre problemer.

Reformistisk (og småborgerlig) miljøpolitikk har allerede gjort dette til et individproblem, slik som i plastskam, og i spissen for det går naturligvis våre svenske venner.

Men det skal ikke mye tenkning til å forstå at dette er et problem som bare kan løses på systemnivå. Har du et system som med nødvendighet skaper en ukontrollerbar vekst, så må du skifte ut det systemet. Drivkrafta og motoren i platsrevolusjonen er den kapitalistiske profittmaksimeringa. Plastalderen kan derfor bare effektivt avsluttes ved å avskaffe dette systemet.

Les også: Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen

– Grønn økonomisk vekst er umulig

I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Problemet er løst, man får nå kjøpt tannbørster med treskaft, slik at man brekker av dette og legger det i komposten når tannbørsten er utbrukt. Slik kan man på individnivå pusse sine tenner med god samvittighet og en herlig følelse av at man bidrar til å løse verdens miljøutfordringer.

    Jeg hater traktoregg, de brenner ut på sensoren og skjærer en i øynene, selv i lav kveldssol med 15 stopp i dynamisk omfang. Det menneskelige øye har vel 26 stopp i dynamisk omfang, så sensorteknologien haler innpå. Men også alle de kvite husene malt med kvit akrylplast skinnende av kvitpigment av titandioksid med ekstrem briljans, de er minst like ille, og traktoreggene kan man i det minste kjøre vekk.

    Så vi reiser til syden for å bli brune, hvor brunfargen symboliserer status, da den viser at man har råd til å reise til syden. Mens vi maler husene våre kvite, en etterlevning fra storbøndene som hadde råd til å male våningshusene i den kvite statusfargen, mens fattigfolk i beste fall tydde til okergult eller falurødt, begge slammalinger. Ofte hadde man ikke råd til å male annet enn detaljene rundt dører og vinduer.

    Ellers er det kun lommedemokratiet som kan løse de utfordringene vi står ovenfor. Merkelig hvilken taushet Bongard har blitt møtt med, like merkelig som tausheten i kjølvannet av vandaliseringen av Hovdetoppen.

  2. SHO says:

    Man har altså nedfall av plastpartikler på Svalbard. I tillegg kommer også nedfall av slikt som sot fra brenning av fossil energi. Når snøen smelter så vil mye av denne plast og sot bli liggende igjen (akkumuleres opp). I de siste 8-9 årene har temperaturen på Svalbard ligget over normalen og en nå ca 5 grader høyere enn normalt. Kan det tenkes at en av årsakene til denne temperaturstigning er nedfall av plast og sot?

  3. runeulv says:

    Og det skjer ikke, så du kan like godt konsentrere deg om de tingene man kan forbedre innenfor dagens system, og så får barn eller barnebarn løse lommedemokratiproblemet.

    Nei, det er ikke merkelig i det hele tatt, da 99% av befolkningen ikke er opptatt av hvordan samfunnet må radikalt omorganiseres. Videre så er konkurransen om den 1% som er interessert stor, så det er ikke gitt at de får vite om Bongard.

    Man vet ikke hva som er nok, før det er mer enn nok, så du skal ha for ståpåviljen, men det har blitt mer enn nok Bongard nå. Jeg har blitt så overforet av Bongard av deg, at jeg ikke har tenkt til engang å se forsiden av boka. Ting du skriver som IKKE omhandler Bongard, er interessant, men jeg er der hvor jeg blir irritert når jeg ser Bongard, Bongard, Bongard, når jeg har lest det samme i åresvis.

    Maler du barnerommene med blyhvitt?

    Alle overflater blir matte av sola, og om du drar over den linjoljemalte veggen din med en klut linolje etter vask, så skinner den som den er nymalt et år eller to til.

    Det er en helseffekt av å bli godt brun en gang i året, så det er grunn til at det er status. Det var fordi man kunne se så stor forskjell på bybarn og barn fra gård under 1VK, at arbeiderne og militæret krevde og fikk feriekolonier, så bybarna også kunne bli brune.

    Og nå begynner vi å snakke om problemer herr Holmestad med sin ståpåvilje kan løse. De fleste forstår at stygge i første omgang kan gjemmes eller dekkes til med beplantning, så om noen lager et slikt prosjekt, så kan det bli som å sparke inn åpne låvedører.

    Verden blir stygg ett øyensår om gangen, da er det først ett, så er det ikke så farlig om det blir to, og da tas de vekk på samme vis. Når det som kan dekkes til nærmest gratis ikke lengre synes vil folket irritere seg over det gjenværende, osv.

  4. Hehe, men nå har dem jo gitt de nye «skytypene» navn og klassifisert dem som normale skytyper, skytyper som aldri har vært observert før i historien før de siste 8-10 åra. Yr hadde en artikkel om dette i juni som jeg nå ikke klarer å finne igjen. Der sa de jo at striper fra jetfly også er klassifisert og gitt navn og at det dermed er helt naturlig og ingenting å bry seg med. :wink: ellers har vi jo https://weather.com/news/weather/news/new-cloud-species-world-meteorological-organization-cloud-atlas
    Så der ser du, vi er nok en krakk både du og jeg;)

    Så får vi heller glemme at det har eksistert en internasjonal avtale for å regulere bruk av «værmodifiserings» teknologi siden 1979, eller det kjedelige faktum at det offisielt har vært brukt teknikker som cloudseeding f eks i vel 70-80 år snart. Eller at kineserne har bygd en værmaskin på størrelse med alaska(men bare ikke spør om usa el russland har gjort det samme.)
    Eller hva h.a.a.r.p og eiscat anlegg egentlig brukes til.(mer enn 1 funksjon)
    Og er det noe kontrollorgan som holder oppsyn med og regulerer bruken av denne teknologien.(bukken og havresekken?)

    Www.nawmc.org/

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

7 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.