Plastsnøen på Svalbard og plastalderens krise

0
Fra Svalbardprosjektet til Alfred Wegener Institut.

Forskere fra det tyske Alfred-Wegener-instituttet ble sjokkerte da de fant 14.000 partikler med mikroplast per liter snø på Svalbard. De hadde tidlligere registert konsentrasjoner på 154.000 partikler per liter i Bayern, men det kom som en overraskelse at de skulle finne så mye plast i snøen langt oppe i Arktis. Funnene besto av nitrilkautsjuk, akrylat og lakk. Lakken kan stamme fra alle typer overflater, fra biler, bygninger eller skip. Partiklene er sannsynligvis i hovedsak båret med vinden, slik vi vet at sandpartikler fra Sahara kan finnes i norske fjell.

Funnene i studien viser at mikroplast er overalt, skriver Andrea Thompson i Scientiic American. Og dette virker naturligvis inn på helsa til dyr og mennesker.

Plastalderen

Vi har tidligere vist til forskning som tyder på at planeten vår har trådt inn i en tidsalder som det vil være riktig å kalle antropocen, altså en tidslader der menneskets aktivitet på jorda har følger i geologisk format. Vår aktivitet på Jorda har nå blitt så omfattende og griper så sterkt inn i Jordas økologiske prosesser at mange forskere mener at den lange, stabile tidsperioden etter siste istid —Holocen — nå er forbi og er blitt erstattet av den langt mindre satbile antropocen. Overgangen begynte ca. 1950 og den er så markant at noen forskere omtaler den som the Great Acceleration — Den store akselerasjonen (Oldfield et al. 2014). Det var da ting virkelig begynte å skyte fart, skriver Erik Plahte.

Planetariske grenser i Antropocen — menneskets tidsalder

Den menneskelige sivilisasjonen har dessuten gått gjennom ulike tidsaldre, slik som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Vår generasjon har på mange måter levd i plastalderen. Og den begynte også rundt 1950. I Norge på 1950-tallet fantes det nesten ikke plast. Det materialet som liknet mest var celluloid, som var lagd av tremasse. Den plasten som kom fra slutten av 1950-tallet var derimot lagd av petrokjemisk industri, altså olje, og den har vært en gigantisk suksess – så lenge det varte.

Plasten har erstattet en masse andre materialer fordi den er sterk, lett å forme, anvendelig til svært mye. Den har erstattet tre, stein, lær, metall, glass og keramikk. Og veskten har vært eksponentiell:

Plasten har også vært og er viktig for næringsmiddelindustrien. Plast har langt på vei erstattet glass i drikkevareindustri. Plast brukes i alle mulige slags innpakninger. Det er knapt mulig å få kjøpt grønnsaker, kjøtt, fisk eller frukt uten at det er pakket inn i plast. Dette har gjort mange produksjons- og distribusjonsprosesser svært mye lettere for industrien. I landbruket ser vi at rundballer, ofte kalt «traktoregg», har erstattet for eksempel hesjing.

Plast har også erstattet naturfibre i klær og den brukes i komponenter i menneskekroppen. Plastkompositter brukes i tenner til erstatning for de farlige amalgamfyllingene som inneholdt kvikksølv. Folk kler seg i plast, for eksempel i fleece-plagg. Ytre sett har det altså vært en gigantisk suksesshistorie.

Men den har altså bare vart en generasjon før suksessen er blitt en trussel mot alle levende organismer, inkludert mennesket sjøl.

Et bilde på kapitalismens vekst og fall

Karl Marx pekte på at kapitalismen gjennom sitt systemnødvendige krav om akkumulasjon har vært den mest revolusjonære krafta i menneskehetens historie. Marx og Engels skriver i Det kommunistiske manifest:

«Borgerskapet har under sitt, ikke fullt hundreårige klasseherredømme skapt mer omfattende og kolossale produksjonskrefter enn alle foregående generasjoner til sammen. Undertvingelse av naturkreftene, maskiner, anvendelse av kjemien i industri og jordbruk, dampskipsfart, jernbaner, elektrisk telegraf, oppdyrking av hele verdensdeler, elver som er gjort seilbare, hele befolkninger stampet fram av jorda – hvilket tidligere århundre ante at slike produksjonskrefter lå slumrende i det samfunnsmessige arbeids skjød!»

Og det er nettopp denne veksten som nå vender seg til sin motsetning. Det som revolusjonerte menneskesamfunnet truer med å ødelegge det. Plastalderen er et bilde på dette.

Foto: Caroline Power

Det produseres nå 400 millioner tonn plast hvert år. Det er mer enn en milliard kilo om dagen. Den globale plastproduksjonen er mer enn doblet på to tiår. Og de multinasjonale korporasjonene ønsker at vi skal fortsette slik. Her er en prognose for antatt plastproduksjon fram til 2050:

Behøver vi å si at dette ikke er bærekraftig?

Dette betyr at funnene på Svalbard bare er begynnelsen. Vi kjenner allerede til hvordan store mengder plast samler seg i verdenshavene, slik som i Great Pacific garbage patch i Stillehavet. Det flyter 5000 milliarder plastpartikler rundt i havene.

Det snakkes om at dette skal løses ved resirkulering, men resirkulering vil aldri omfatte mer enn en viss prosent av produksjonen og den innebærer andre problemer.

Reformistisk (og småborgerlig) miljøpolitikk har allerede gjort dette til et individproblem, slik som i plastskam, og i spissen for det går naturligvis våre svenske venner.

Men det skal ikke mye tenkning til å forstå at dette er et problem som bare kan løses på systemnivå. Har du et system som med nødvendighet skaper en ukontrollerbar vekst, så må du skifte ut det systemet. Drivkrafta og motoren i platsrevolusjonen er den kapitalistiske profittmaksimeringa. Plastalderen kan derfor bare effektivt avsluttes ved å avskaffe dette systemet.

Les også: Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen

– Grønn økonomisk vekst er umulig

I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.