oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Ingen av de norske partiene har akseptable synspunkter på norsk energipolitikk. Alle mener omtrent det samme, med litt ulik begrunnelse – men også begrunnelsene er blitt stadig mer identiske de siste årene: Vi skal angivelig redde klimaet på kloden, men ingen har foreslått effektive tiltak som kan bidra. Man kan både le og gråte av klimapolitikken i Norge og verden, som insisterer på at klimagassutslippene skal ned, mens produksjonen av fossil energi skal opprettholdes.
Nå finnes det selvfølgelig enkeltpersoner innen alle partier med fornuftige vurderinger, men av partiene er det bare Rødt og MDG som skiller seg litt ut – jeg understreker LITT. Rødt har et elendig partiprogram for energi og har derfor bare Bjørnar Moxnes å stole på, mens MDG har synspunkter på vindkraft og på krafteksport som for mange skurrer fra nokså lite til svært mye.
I den politiske utspørringen på NRK torsdag 15. august 2019 forsvarte «nasjonal talsperson» for MDG, Une Aina Bastholm, partiet, og jeg henviser til de to aller siste minuttene av programmet, der Bastholm forsøkte å forsvare MDGs litt spesielle variant av utbyggingsstrategi for vindkraft: Man skulle holde seg unna det meste av uberørt natur i Norge, og heller plassere turbinene i nærheten av områder som allerede har industriell virksomhet eller som skjemmes av digre motorveier (eller til havs). Realismen her kan være diskutabel, men enkelte turbiner kan kanskje plasseres slik, jeg vet ikke. Men det var det aller siste punktet, om krafteksport, der det virkelig raknet for Bastholm.
Programlederen (Fredrik Solvang) viste til at MDG har programfestet bygging av flere utenlandskabler, og spurte derfor hva slags strøm Norge skal eksportere når MDG også har programfestet redusert utbygging både av vannkraft og vindkraft? Her ble Bastholm svar skyldig. Hun viste bare til at Norge har et overskudd av energi vi kan eksportere selv om vi ikke bygger ut mer energi. De norske kraftmagasinene «bør bidra som et batteri for Europa når det blåser lite» osv.
Men dette henger selvfølgelig ikke på greip: Vårt kraftoverskudd er i gjennomsnitt bare på i underkant av 10 TWh årlig, og vi har de siste 15-20 årene hatt en tilstrekkelig kabelkapasitet til å frakte denne strømmen. Altså: Skivebom. MDG trenger derfor ikke bare å endre partiprogrammet sitt snarest – det er også nødvendig at partiets «nasjonale talsperson» får seg et minikurs i norsk energipolitikk, i alle fall om de tallene som inngår i de aller enkleste regnestykkene om norsk fornybar energi. Kanskje Arild Hermstad er en løsning?
Men skal vi egentlig stemme på MDG? Det er klart at vindkraftinteresserte bør stort sett holde seg langt unna Høyre, Venstre og Frp (men det finnes unntak også der), mens man bør kumulere frisk om man stemmer på noen av de andre partiene.
Odd Handegård har markert seg som en kunnskapsrik og kanskje den fremste kritikeren av norsk energipolitikk, inkludert vindkraft. Les hans artikler på steigan.no her.
