17 land har ekstrem vannmangel

0
17 land som huser en firedel av menneskeheten står overfor ekstrem vannkrise.

17 land som til sammen huser en firedel av menneskeheten har ekstrem fare for vannmangel. Dette skriver World Resources Institute i en ny rapport om statusen for vannsituasjonen i verden. I hovedsak er det landene i Nord-Afrika og Midtøsten som markerer seg på lista over land med ekstrem vannmangel. Men også to av verdens mest folkerike land, nemlig India med 1,35 milliarder innbyggere og Pakistan med 205 millioner, står på denne lista.

India har sin verste vannkrise i historien

Indiske myndigheter erklærte i 2018 at landet står overfor den verste vannkrisa i sin historie og at millioner av menneskeliv står i fare. Denne indiske rapporten sier at 600 millioner indere står overfor ekstrem vannkrise og at situasjonen raskt vil bli verre. I 2030 regner man med at Indias behov for vann vil være dobbelt så stort som forekomstene. Det er ikke bare overflatevannet som mangler, grunnvannet pumpes ut i et urovekkende tempo. Undersøkelser viser at grunnvannsspeilet synker med gjennomsnittlig 8 centimeter i året.

NATO bombet «The Great Man-Made River» i Libya

Libya står på lista over land med ekstrem vannmangel. Dette problemet var langt på vei løst under Muammar Gaddafi gjennom det gigantiske prosjektet som ble kalt «The Great Man-Made River». Det gikk ut på å utnytte det gigantiske grunnvannsreservoaret under Sahara for å forsyne de store byene i landet og legge grunnlag for et omfattende landbruk. Gjennom dette ble Libya en verdensleder i denne typen vannteknologi.

Under NATOs bombing av landet, som Norge gikk i spissen for, ble noen av de viktigste anleggene for dette prosjektet ødelagt. I det kaoset som landet ble kastet ut i som følge av krigen er det fare for at hele det ambisiøse prosjektet bryter sammen. På grunn av denne krigsforbrytelsen er Libya tilbake på lista over land med ekstrem vannkrise.

Også middelhavslandene har store problemer

Også europeiske middelhavsland har betydelige problemer med tilgangen på reint vann. Land som Hellas, Spania, Portugal og Italia står på lista over land i farekategori 2:

Verdensbanken sier at Midtøsten og Nord-Afrika står i fare for å tape 6-14 prosent av sitt BNP innen 2050 på grunn av vannmangel.

Vi ser av kartet at også land som ikke som helhet står i faresonen har regionale problemer, slik som Frankrike og Tyskland. Ja, forresten, Belgia hører overraskende til de landene som har vannproblemer som kan sammenliknes med det vi finner i landene ved Middelhavet.

Er det vannkrise i Kina?

Verdens mest folkerike land, Kina, har rundt 18 prosent av verdens befolkning og bare 7 proent av verdens ferskvannsressurser. Dette stiller landet overfor store problmer. Bedre har det ikke blitt av at den raske indsutrialiseringa tærer voldsomt på vannreservene og har ført til ekstrem forurensning i mange tilfeller. I 2013 ble 70 prosent av Kinas elver og sjøer betegnet som forurenset. I noen tilfeller er det snakk om innsjøer som er reine giftdeponier. Hvis også Kina skulle havne i samme situasjon som India, ville den globale vannkrisa ta seg enda verre ut.

Men myndighetene i Kina har innført strenge reguleringstiltak for vannforbruket i landet. I 2017 mente Greenpeace East Asia at Jiansu-provinsen ved Shanghai hadde klart å øke den delen av vannet som er forsvarlig for mennesker fra 35,5 prosent til 63,9 prosent fra 2011 til 2016. Det er også utviklet retningslinjer for byutvikling for å ta vare på regnvannet. Storbyen Wuhan med over 10 millioner innbyggere er er slik «svampby» som skal ta vare på overflatevannet på nye måter. En del observatører mener at Kina kanskje er på vei ut av den akutte vannkrisa. Også Verdensbanken mener at de nye tiltakene og retningslinjene har gitt resultater. I likhet med India og deler av USA har Kina store problemer med overforbruk av grunnvannet, men det er nå satt inn omfattende nasjonale tiltak for å forsøke å løse dette problemet. Et slikt tilat er et sveitsisk-kinesisk prosjekt for både å overvåke grunnvannsforbruket og å finne mer effektive måter å bruke vannet på, ikke minst i landbruket.

Krig om vannet?

I flere regioner i verden er vannmangelen så kritisk at det faktisk går på livet løs. Vi har opplevd mange kriger om olje? Vil framtida inneholde kriger om vannet? Milliardærklubben World Economic Forum reiser spørsmålet om hvor framtidas vannkriger vil bli ført. De anser faren for kriger om vannet til å ligge mellom 75 og 95 prosent de kommende 50 til 100 årene.

Trusselen om privatisering

Verdens kapitalistiske vanngiganter, slik som Nestle, Unilever, Dow og Coca-Cola prøver å bruke vannkrisa som et verktøy for å privatisere vannressursene. De og et stort antall andre korporasjoner inngår i det som kalles 2030 Water Resources Group som angivelig vil løse vannkrise gjennom «private-public management» – eller privatisering som det også heter. Problemet er at disse korporasjonene har sikret seg kontroll på innsiden av FN-systemet og at de altså som man kunne anta bruker Verdensbanken som sitt redskap.

At verdens står overfor ekstreme problemer når det gjelder tilgangen på reint vann, er det ingen tvil om. Den kapitalistiske veksten er en sentral drivkraft i dette, men naturligvis også befolkningsveksten, som legger ytterligere press på ressursene. Og hvordan skal så problemene løses – gjennom samfunnsmessige tiltak, slik eksemplene fra Libya tidligere og fra Kina nylig tyder på, eller via privatisering, slik milliardærene ønsker? Svært mange land må raskt finne svaret på dette.

Forrige artikkelDagbladets leder om vindkraft satte en uslåelig rekord – ABSOLUTT ALT ER FEIL
Neste artikkelI Tyskland advares det mot blackout
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).