17 land har ekstrem vannmangel

8
17 land som huser en firedel av menneskeheten står overfor ekstrem vannkrise.

17 land som til sammen huser en firedel av menneskeheten har ekstrem fare for vannmangel. Dette skriver World Resources Institute i en ny rapport om statusen for vannsituasjonen i verden. I hovedsak er det landene i Nord-Afrika og Midtøsten som markerer seg på lista over land med ekstrem vannmangel. Men også to av verdens mest folkerike land, nemlig India med 1,35 milliarder innbyggere og Pakistan med 205 millioner, står på denne lista.

India har sin verste vannkrise i historien

Indiske myndigheter erklærte i 2018 at landet står overfor den verste vannkrisa i sin historie og at millioner av menneskeliv står i fare. Denne indiske rapporten sier at 600 millioner indere står overfor ekstrem vannkrise og at situasjonen raskt vil bli verre. I 2030 regner man med at Indias behov for vann vil være dobbelt så stort som forekomstene. Det er ikke bare overflatevannet som mangler, grunnvannet pumpes ut i et urovekkende tempo. Undersøkelser viser at grunnvannsspeilet synker med gjennomsnittlig 8 centimeter i året.

NATO bombet «The Great Man-Made River» i Libya

Libya står på lista over land med ekstrem vannmangel. Dette problemet var langt på vei løst under Muammar Gaddafi gjennom det gigantiske prosjektet som ble kalt «The Great Man-Made River». Det gikk ut på å utnytte det gigantiske grunnvannsreservoaret under Sahara for å forsyne de store byene i landet og legge grunnlag for et omfattende landbruk. Gjennom dette ble Libya en verdensleder i denne typen vannteknologi.

Under NATOs bombing av landet, som Norge gikk i spissen for, ble noen av de viktigste anleggene for dette prosjektet ødelagt. I det kaoset som landet ble kastet ut i som følge av krigen er det fare for at hele det ambisiøse prosjektet bryter sammen. På grunn av denne krigsforbrytelsen er Libya tilbake på lista over land med ekstrem vannkrise.

Også middelhavslandene har store problemer

Også europeiske middelhavsland har betydelige problemer med tilgangen på reint vann. Land som Hellas, Spania, Portugal og Italia står på lista over land i farekategori 2:

Verdensbanken sier at Midtøsten og Nord-Afrika står i fare for å tape 6-14 prosent av sitt BNP innen 2050 på grunn av vannmangel.

Vi ser av kartet at også land som ikke som helhet står i faresonen har regionale problemer, slik som Frankrike og Tyskland. Ja, forresten, Belgia hører overraskende til de landene som har vannproblemer som kan sammenliknes med det vi finner i landene ved Middelhavet.

Er det vannkrise i Kina?

Verdens mest folkerike land, Kina, har rundt 18 prosent av verdens befolkning og bare 7 proent av verdens ferskvannsressurser. Dette stiller landet overfor store problmer. Bedre har det ikke blitt av at den raske indsutrialiseringa tærer voldsomt på vannreservene og har ført til ekstrem forurensning i mange tilfeller. I 2013 ble 70 prosent av Kinas elver og sjøer betegnet som forurenset. I noen tilfeller er det snakk om innsjøer som er reine giftdeponier. Hvis også Kina skulle havne i samme situasjon som India, ville den globale vannkrisa ta seg enda verre ut.

Men myndighetene i Kina har innført strenge reguleringstiltak for vannforbruket i landet. I 2017 mente Greenpeace East Asia at Jiansu-provinsen ved Shanghai hadde klart å øke den delen av vannet som er forsvarlig for mennesker fra 35,5 prosent til 63,9 prosent fra 2011 til 2016. Det er også utviklet retningslinjer for byutvikling for å ta vare på regnvannet. Storbyen Wuhan med over 10 millioner innbyggere er er slik «svampby» som skal ta vare på overflatevannet på nye måter. En del observatører mener at Kina kanskje er på vei ut av den akutte vannkrisa. Også Verdensbanken mener at de nye tiltakene og retningslinjene har gitt resultater. I likhet med India og deler av USA har Kina store problemer med overforbruk av grunnvannet, men det er nå satt inn omfattende nasjonale tiltak for å forsøke å løse dette problemet. Et slikt tilat er et sveitsisk-kinesisk prosjekt for både å overvåke grunnvannsforbruket og å finne mer effektive måter å bruke vannet på, ikke minst i landbruket.

Krig om vannet?

I flere regioner i verden er vannmangelen så kritisk at det faktisk går på livet løs. Vi har opplevd mange kriger om olje? Vil framtida inneholde kriger om vannet? Milliardærklubben World Economic Forum reiser spørsmålet om hvor framtidas vannkriger vil bli ført. De anser faren for kriger om vannet til å ligge mellom 75 og 95 prosent de kommende 50 til 100 årene.

Trusselen om privatisering

Verdens kapitalistiske vanngiganter, slik som Nestle, Unilever, Dow og Coca-Cola prøver å bruke vannkrisa som et verktøy for å privatisere vannressursene. De og et stort antall andre korporasjoner inngår i det som kalles 2030 Water Resources Group som angivelig vil løse vannkrise gjennom «private-public management» – eller privatisering som det også heter. Problemet er at disse korporasjonene har sikret seg kontroll på innsiden av FN-systemet og at de altså som man kunne anta bruker Verdensbanken som sitt redskap.

At verdens står overfor ekstreme problemer når det gjelder tilgangen på reint vann, er det ingen tvil om. Den kapitalistiske veksten er en sentral drivkraft i dette, men naturligvis også befolkningsveksten, som legger ytterligere press på ressursene. Og hvordan skal så problemene løses – gjennom samfunnsmessige tiltak, slik eksemplene fra Libya tidligere og fra Kina nylig tyder på, eller via privatisering, slik milliardærene ønsker? Svært mange land må raskt finne svaret på dette.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    I flere stater i USA er det forbudt å samle opp regnvann til eget bruk.
    Og så skjer slike ting som dette:

    Alle som har sett filmen “The Corporation” har også sett dollar-tegnene lyse i øya på de som ønsket seg det.

  2. Apropos Belgia og vannmangel, jeg var for noen dager siden på reise i Sverige. På et motell kom jeg i hyggelig prat med et eldre belgisk ektepar som farter mye rundt i Norden sommerstid. Vet ikke hvordan vi kom inn på det, men de fortalte at i Belgia så oppfordrer nå myndighetene folk til å samle opp regnvann på tak for å bruke det til vanning av hager o.l. Dette var visstnok veldig vanlig der bare for noen tiår siden, men så ble det borte fordi det var nok og rimelig vann gjennom det offentlige vann- og avløpssystemet. Nå kommer det altså tilbake, antagelig motivert av dyrt tappevann.

  3. AnneBrit says:

    Det var vanningsforbud hver tørke-sommer i den kommunen jeg vokste opp - selv med kommunalt vannverk.
    Det plaget en del hage-eiere.
    Jeg ble også ofte sendt for å sjekke støm-måleren når mor mi lagde middag, slik at hun ikke brukte for mye samtidig. Det var selvfølgelig irriternende, men mye bedre enn å være uten.

  4. Ja, vanningsforbud om somrene er ikke uvanlig i Norge, men det skyldes ofte at så mange vanner samtidig at det blir trykkproblemer.

    Du tenker på de gamle “watt-meterne” ja :smile: Jeg har en slik på kjøkkenet i barndomshjemmet mitt fortsatt. En tidligere leieboer der sa til meg en gang at hun syntes det var kjekt å kunne følge med på strømforbruket og at alle hus burde hatt slike. Det var helt vanlig å ha bryteren til vv-berederen ved siden av så man kunne slå av den når man laget middag osv. for å unngå “overforbruk”, dvs. unngå å bruke for mye effekt på en gang. Det var jo helt nødvendig i Norge på 70-tallet og bakover, hvis ikke ville strømnettet kollapse. Så har vi levd i overflod på mange områder siden, men nå begynner knappheten sakte men sikkert å komme tilbake ser det ut for. Det blir garantert snart effekttariff med de nye smartmålerne også.

  5. AnneBrit says:

    HVIS vi hadde hatt vett og forstand, burde vi ha sørget for at hver enhet var mest mulig selvstendig, det vil si selvforsynt. Men vi har valgt minste motstands veg. Den nærmer seg slutten, er jeg redd (og samtidig glad for).

  6. Det er vel ikke praktisk mulig at alle er selvforsynt dessverre. Det er også ofte god økonomi med stordriftsfordeler. Men når det gjelder vann er jeg faktisk selvforsynt, deler et lite anlegg med 3 andre og med naturlig trykk ned fra fjellet. Det gikk ikke tomt selv tørkesommeren i fjor. Ingen strøm nødvendig til pumping, det synes jeg er artig :slightly_smiling_face:

  7. Bare 3% av alt vannet på planeten er ferskvann, av disse 3 prosentene er 75% bundet opp i isbreer og iskalotter, 24,46 i grunnvann som må bores etter, 0,004 i som luftfuktighet, og bare 0,5% er overflatevann, av de 0,5% er 87% vann i innsjøer, 12% i myrer og 1% i elver og bekker.

    Da er det ikke rart av storkapitalen betrakter vann som flytende gull når verdens befolkning skal bli 9 milliarder i 2050. For bankkartellene på Wall Street kjøper opp drikkevannskilder i en rasende fart verden over.

    Nestlé pumper opp grunnvannet i utviklingsland så folk ikke får tak i det, og så tilbyr de befolkningen vannet på flasker til høy pris. I Nigeria pumper Nestlé opp grunnvannet så vannkulper tørker inn så kyrne ikke får vann, og tilbyr kvegeierne vann for en pris, som de tidligere brukte gratis.

    Det perverse Nestlé gjør med å stjele vann fra folk i utviklingsland og så selge dem vannet, skulle vært på førstesiden i norsk MSM, men så har oljefondet også en stor eierandel i Nestlé, så det blir vel ikke noe oppslag om det.

    Ikke bare det, det Nestle gjør mot afrikanere, gjør de også mot afroamerikanere i USA. I Flint Michigan er vannet så dårlig at det ble klassifisert som giftig avfall og bare kunne brukes til å skylle ned i toalettet. Enda så fikk Nestle lov av staten Michigan til å pumpe opp rent vann, 100 000 ganger hva en gjennomsnittelig Michigan beboer bruker bare en to timers kjøretur unna Flint, og det til bare 200$ i året, omtrent det samme som en Flint beboer må betale per måned for vann de ikke kan drikke (!).

    Det hører til historien at Nestle nå donerer vann til Flint beboerne. Så generøst, virkelig noe som gir Nestle en god image som velgjører. Ikke akkurat, det er en public relations sak som ikke koster Nestle noe, når de har en profitt på mange hundre milliarder. Rovdyrkapitalisme på det verste.

  8. AnneBrit says:

    apropos vannmangel og miljø- jeg tror på denne metoden her:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere