Stor økning av USAs styrker i Afrika og stor økning i voldsepisoder

0
Soldater fra USAs AFRIICOM i Vest-Afrika.

Siden US Africa Command begynte sine operasjoner på det afrikanske kontinentet i 2008 har antallet USA-soldater økt fra 2600 til 7000 ifølge en rapport fra sjefen for AFRICOM. Antallet militære oppdrag har økt fra 172 til 3500. Antallet droneangrep har økt kraftig og det samme har antallet kommandooppdrag.

The Intercept har tatt for seg USAs operasjoner i Afrika og slår fast at denne lavintensive krigsaktivitetetn har økt i styrke. AFRICOM sier at de er i Afrika for å bekjempe terrorismen, men faktisk har antallet terroristangrep også økt kraftig siden operasjonene startet. Pentagons Africa Center for Strategic Studies sier at militant islamistisk aktivitet i Afrika har doblet seg siden 2012. Men antallet voldhandlinger har økt mye mer, fra 288 til 3050, skriver Africa Center.

USAs kriger i Afrika har imidlertid svært lite med terrorisme å gjøre. Det handler om å styrke USAs globale interesser. Som Terje Alnes peker på i en artikkel på steigan.no:

Visse mineraler, som gjerne omtales som «strategiske», er nødvendige for avansert våpenproduksjon. Lageret av disse mineralene er begrenset. De er ikke fornybare. Derfor foregår en kamp for å få tilgang til disse naturressursene. Den innflytelsesrike tenketanken Atlantic Council sier det slik:

«Africa is a key supplier of natural resources that have important military and commercial uses … It is in the US national interest to maintain access to key inputs that cannot be procured within its own borders.»
Atlantic Council, mai 2017

I dokumentet «Why Africa Matters To US National Security» sier Atlantic Council at USA er avhengig av å importere nitten mineraler som tjener viktige økonomiske og nasjonale sikkerhetsformål. Afrika, som har omtrent en tredjedel av verdens mineralreserver, er en nøkkelleverandør av disse mineralene. Mange av mineralene er kritiske for det amerikanske forsvaret. Dette er mineraler som platina (for bil og luftfart), iridium (for elektronikk brukt i flymotorer og satellitter), tantal (for jetmotorer, missiler og globale posisjoneringssystemer) og turmalin (for luftfart og ballistiske formål).

Les også: Det «store spillet» om militærbaser i Afrika

USAs kriger i Afrika handler i veldig høy grad om USAs kamp mot Kina og stormaktenes kappløp om kontroll over Afrikas ressurser.

Et rikt, men fattig kontinent

Fra naturens side har Afrika enorme rikdommer, og på tross av generasjoner med utenlandsk plyndring er det fortsatt svært, svært mye igjen. Kanskje er Afrika det rikeste av alle kontinentene, samtidig som det er det fattigste. Nå er kappløpet om disse rikdommene igang igjen, ånden til Joseph Conrads Kurtz er tilbake. Afrika skal plyndres, og de fattige kan bare ha det så godt.

Det er dette USAs Africom handler om. Og det var dette ødeleggelsen av Libya, som Norges rødgrønne regjering i høyeste grad var medskyldig i, djupest sett dreide seg om. Vi snakker om olje, gass, gull, uran, bauxitt, fosfat og nesten alle andre mineraler og råvarer man kan tenke seg.

Kina har siden 2009 vært Afrikas viktigste handelspartner, og den rollen er styrket siden da. USA har ingen mulighet til å ta igjen dette forspranget, men prøver å kompensere dette ved økt militær satsing.

Afrika og den sørlige silkeveien

Apokalypse nå: Gribbene samles om Afrika

Forrige artikkelNorske styrker til Persiabukta? – Kan bli krig på få minutter.
Neste artikkelDommer kaster ut demokratisk søksmål mot Trump-kampanjen, Wikileaks med flere
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).